Den indiske grunnloven slår fast at ingen religion skal begunstiges av staten. De to dominerende religioner er hinduisme og islam: ca. 82 % hinduer, 12 % muslimer (9 % sunni, 3 % sjia), 2,3 % kristne og 2 % sikher. Det finnes også jainaer, parsere, buddhister m.m.

Både hinduismen og islam omfatter et mylder av ulike retninger. Spesielt gjelder dette hinduismen som mangler sammenbindende trekk som historisk stifter, trosbekjennelse og hierarki (se hinduismen). Hinduismen er uløselig knyttet til indisk kultur og samfunn slik dette har utviklet seg over flere tusen år, og i enkelte kretser ivres det for å gjøre den til landets offisielle religion, se fundamentalisme (hinduismen).

Islam kom til India på 700-tallet med arabiske handelsmenn, og ble fra 1000-tallet av gradvis utbredt av tyrkiske erobrere i Nord- og Sentral-India. Spesielt ved sufi-ordnenes virksomhet fikk islam solid fotfeste i den indiske befolkningen. Perioder med undertrykkelse av hinduer vekslet med perioder da det hersket religionsfred. Motsetningene mellom hinduer og muslimer har likevel bestått, og førte i 1947 til opprettelsen av staten Pakistan. Også senere har det i India tidvis vært voldsomme sammenstøt mellom de to religionsgruppene. Muslimer (både sunni- og sjia-muslimer) finnes i hele India, men bare i Kashmir er de i flertall.

De kristne utgjør en liten del av befolkningen, men spiller en viktig rolle i skolevesen og sosialt arbeid. De tilhører både østlige kirker (monofysitter og nestorianere), som har eksistert i Sør-India (Kerala) siden de første århundrene e.Kr., og kirker som ble etablert i India av kolonimaktene: katolikker fra 1500-tallet, protestanter fra 1700-tallet. Kristne er særlig konsentrert i Kerala, Goa og deler av Nordøst-India.

Jainaer og buddhister er også små grupper, men i motsetning til islam og kristendom er de oppstått i India, begge på 400-tallet (jainismen muligens tidligere). Jainaene er konsentrert i delstatene Rajasthan, Gujarat og Karnataka, og er ofte velstående forretningsfolk. Buddhismen ble praktisk talt utryddet på 1200-tallet som følge av de muslimske invasjonene, men i forbindelse med buddhismens 2500-årsjubileum i 1956, konverterte hundretusener av kasteløse til buddhismen, anført av B. R. Ambedkar. Denne bevegelsen er mest utbredt i delstaten Maharashtra. I Himalaya-området, bl.a. i Ladakh, er befolkningen stort sett buddhister i den grad de har tibetansk språk og kultur.

En tredje religion som er oppstått i India, er sikhismen. Sikh-religionen oppstod på 1500-tallet som en reformbevegelse innen hinduismen, men har også trekk fra islam. Sikher finnes over hele India, men fremfor alt i delstaten Punjab der de utgjør et knapt flertall. Parserne lever hovedsakelig i Mumbai. De har innvandret fra Iran og er tilhengere av zoroastrismen. Fra 1800-tallet har de spilt en sentral rolle innen flere områder av indisk samfunnsliv, bl.a. som industriherrer. Det finnes fremdeles en liten jødisk menighet i Cochin i Kerala.

En rekke folkegrupper i India har bevart sine tradisjonelle, ikke-skriftlige religioner. Ofte representerer disse en glidende overgang til folkelig hinduisme. Slike folkegrupper finnes i Sentral-India (f.eks. santalene) og spesielt i nordøst (naga, abor, dafla m.fl.). Offisielt klassifiseres de som «animister».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.