Abid Raja
Venstre-politikeren Abid Raja med skjegg.
Av /NTB.
Indisk guru
I mange kulturer er et langt skjegg et tegn på visdom.
Indisk guru
Av /Pixabay.
Lisens: Pixabay
Skjegg

Skjeggmoter fra forskjellige perioder:

  1. egyptisk faraoskjegg, cirka 1500 fvt.
  2. assyrisk kongeskjegg, cirka 800 fvt.
  3. gresk skjegg, cirka 570 fvt.
  4. etruskisk skjegg, cirka 530 fvt.
  5. skjegg slik den romerske keiser Caracalla bar det, cirka 215 evt.
  6. bysantinsk helgenskjegg, cirka 530 evt.
  7. tysk skjeggmote, cirka 1000
  8. tredelt fransk skjegg, cirka 1200
  9. tysk renessanseskjegg, cirka 1530
  10. spansk fippskjegg, cirka 1616
  11. skjegg fra biedermeier-tiden, cirka 1835
  12. Napoleon 3s skjegg og voksede mustasje
  13. bart og kinnskjegg fra cirka 1880, slik Franz Josef av Østerrike hadde det
  14. Keiser Vilhelm-bart, cirka 1905
  15. helskjegg, som igjen ble moderne på slutten av 1960- og 1970-årene
Av /Store norske leksikon ※.

Skjegg er hårvekst på hake, kinn og overleppe, mens bart er hårvekst bare på overleppen.

Faktaboks

Etymologi
norrønt skegg, av skaga (rett frem). Fra engelsk shag (sammenfiltret ull). Bart, gjennom tysk bart av germansk barða og norrønt barð.

Historie

Ansiktshår som skjegg og bart er nært knyttet til status og tilhørighet og er i mange kulturer nært knyttet opp rundt ideer om kjønnsmoden alder og maskulinitet, eller alderdom og visdom. Fasongen på skjegget, og i mange tilfeller også fargen, har skiftet gjennom årtusener og ble tidlig en egen mote nært knyttet opp mot drakt og frisyre. Gjennom tidene har man brukt en rekke redskaper, som krølltang, oljer og voks for å forme skjeggpryden etter tidens idealer.

I Mesopotamia – området som omfatter dagens Irak, det nordøstlige Syria og sørøstlige Tyrkia – viser en rekke arkeologiske funn av blant annet kongene Sargon, Hammurabi, Ashurbanipal og Gilgamesh (cirka 3000 fvt.) at statsoverhoder tok stor stolthet i et velpleid og dekorativt skjegg, geometrisk klippet med mange, parallelle rader med mindre krøller.

Assyrerne og egypterne brukte løsskjegg og parykker til seremonidrakter. Utgravinger og hieroglyfer viser at i tiden rundt 3000 til 1580 fvt. kunne disse være laget av metall, med bånd som ble knyttet rundt hodet. Assyrerne farget skjegget svart, persere farget dem rødoransje. I boken Tusen og én natt (cirka 800–1500 evt.) advares det mot eldre menn med farget skjegg, som et tegn på skamløs forfengelighet. Hellenerne (etter perserkrigene) og romerne i tidlig keisertid hadde ofte kort hår og glattbarbert ansikt. En romer ved navn Lucius Tarquinius Pricus oppfordret til bruk av barberhøvel som et skritt i den hygieniske reformen i 616–578 fvt., men det skulle ta flere hundre år før høvelen ble normen. Kunst og skulpturer viser eksempler på helskjegg hos en rekke romere så vel som hos de langhårede germanerstammene. I den norrøne kulturkretsen var det status å ha et kraftig skjegg. Angelsakserne hadde fullskjegg helt til kristendommen ble innført, og på 600-tallet var det lovpålagt at kirkens menn skulle være glattbarberte.

I middelalderen var moten stort sett skjeggløs i Italia og Frankrike, mens både skjegg og glattbarbering forekom i Nord-Europa. På begynnelsen av 1500-tallet kom rett avskåret helskjegg på moten, og rundt 1550 ble hakeskjegget stusset i spiss fasong (fippskjegg), etter spansk mote. Tidlig på 1600-tallet malte kunstneren Anthonis van Dyck aristokratiet med dette tidstypiske fippskjegget, som ble holdt i glansfull fasong med voks og pomade, og med dertil egnede skjeggbørster og kammer. Skulderlangt, krøllete hår, fippskjegg og barter preget tiden 1600 til 1650, mens både skjegg og barter var ute av bildet gjennom mesteparten av 1700-tallet.

Rundt 1800 bruktes forholdsvis kort hår og kinnskjegg, men utover 1800-tallet ble hår og skjegg stadig lengre. Rundt 1850 var håret langt og glattfrisert, gjerne sammen med kort helskjegg og barter. En stil som ble popularisert gjennom USAs 16. president Abraham Lincoln, ble kalt «chin curtain» (hake-gardin), som fulgte kjevebenets konturer. Siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var preget av kort eller langt helskjegg, og stadig flere nye varianter dukket opp som følge av et bredere motebilde med større rom for individuelle preferanser. 1920-tallet hadde et større fokus på smale barter, som eksemplifisert i filmatiseringen av boka The Great Gatsby. Også 1930-tallet var preget av bartemoter, mens eldre menn ofte lot både bart og skjegg vokse langt og distingvert.

Senere ble håret igjen kortklipt og haken glattraket. Siden 1900-tallet har variantene gått i sykluser, der det i en viss tidsperiode har vært moderne med glattbarberte ansikter, ulike varianter av halvlangt skjegg, kinnskjegg, barter eller helskjegg.

Med inntog av andre verdenskrig på 1940-tallet oppstod en mer konform, glattraket stil, og i militæret ble skjegg til og med forbudt, med unntak av korte fippskjegg. Den konservative stilen fortsatte for de fleste, borgerlige miljøene på 1950- og 1960-tallet, mens subkulturelle strømninger som Beat-bevegelsen, jazzkulturen og Teddy Boys-ene banet veien for mer personlige tolkninger. I hippietiden på 1970-tallet lot både menn og kvinner håret vokse vilt, og mange menn valgte også et rufsete helskjegg. På det jappete 1980-tallet var det mer bart enn skjegg som gjaldt, og «porno-barten» til Freddy Mercury og Tom Selleck ble en del av musikk- og mediebildet. TV, film og musikk ble store inspirasjonskilder for både klær, styling, statussymboler og livsstil, og moten skiftet stadig kjappere.

På 1990-tallet, under grungens tiår, ledet stjerner som Limp Bizkit, Brad Pitt og Johnny Depp veien, med sine tilsiktede uflidde skjegg, og gjorde det mer allment akseptert å legge høvelen på hyllen til fordel for en mer personlig stil. På 2000-tallet ble «hipsteren» popularisert, og «tømmerhugger»-looken ble medias yndling. Med inspirasjon fra både innvandrermiljøer og et nostalgisk blikk på fortidens bondesamfunn, som symboliserer miljøvennlige og autentiske verdier, kommer helskjegget tilbake, gjerne kombinert med snurrebarter og rutete flanellskjorter. Reklamebransjen plasserer gjerne 2000-tallets hipster-skjegg sammen med el-sparkesykler, naturvin og hjemmebakst.

Populariseringen av menn med bart og skjegg, samtidig med veksten av sosiale medier, har også resultert i bevegelsen Movember. Dette er en årlig kampanje på sosiale plattformer som Facebook og Instagram for å bevisstgjøre om menns helse og samle inn penger til forsknings- og støtteprogrammer med fokus på prostatakreft, testikkelkreft og psykisk helse. Bak kampanjen står Movember Foundation, som oppfordrer menn til å barbere bort eventuelt skjegg og bart den 1. november for så å gro en bart de 30 dagene i november.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg