Sunna, ord som i før-islamsk tid hadde betydningen 'etablert skikk, sedvane, tradisjon', og viser til overlevert tro, kunnskaper og normer for atferd.

I islamsk tid fikk ordet nye betydningsnyanser og ble i løpet av de første århunder et sentralt begrep i rettstenkning og troslære. Ordet sunna brukes i Koranen og kan vise til før-islamsk praksis (sure 8,38), men får en mer spesifikk betydning i uttrykket Guds sunna, som beskrives som evig og uforanderlig: «Du vil aldri finne noen endring i Guds praksis (sunna)», sure 33,62.

Guds sunna var åpenbart gjennom profeten Muhammad, og i koranteksten fremheves han som et forbilde for de troende. Følgelig ble tanken om profetens sunna utviklet tidlig i historien, og profetens forbilledlige liv ble belyst gjennom hadith. På 800-tallet ble profetens sunna definert som en av lovens røtter og derved som en kilde til islamsk lov (se fiqh).

Forholdet mellom Koranen (skriften) og sunna (tradisjonen) er blitt debattert gjennom hele islams historie, og denne debatten er ført med fornyet styrke på 1900-tallet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

1. oktober skrev Jutta Tørkel

Hei,jeg leser "to søstre" av Åsnes Seierstad og lurer på forhold mellom hadith, Sunnaas og Koranen. Er det slik at hadith og Koranen er tekster, som beskriver profetens (og/eller Guds) sunna. Dvs sunna er sedvane og levesett, forbilledlig sådanne, mens de andre to er tekstsamlinger som berette on sunna?
Takksam
Jutta Tørkel

10. oktober svarte Kari Vogt

Sunna har flere betydninger, men kort oppsummert er forholdet mellom Koranen og hadith slik: Ifølge sunniislamsk troslære inneholder Koranen Guds tale til menneskeheten, og er overordnet alle andre tekster. Koranteksten er uforanderlig og ufeilbarlig, og er nedtegnet nøyaktig slik profeten mottok budskapet. Hadith-tekster, definert som "beretninger om hva profeten sa, gjorde eller stilltiende samtykket til", er sekundære i forhold til Koranen. Hvis f. eks. en hadith-tekst kommer i konflikt med utsagn i Koranen, må hadith-teksten vike. I følge tradisjonen ble hadith-tekstene samlet lenge etter Koranen, og det var opp til de lærde å vurdere hva som var pålitelige hadith. Sjiaislam har egne tilnærminger til forholdet mellom skrift og tradisjon. Sjiaene har også egne hadith-samlinger, selv om de også benytter de sunni-muslimske samlingene.Vennlig hilsen Kari

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.