Store norske leksikon
Elia var ifølge Kongebøkene i Det gamle testamentet og Tanakh en viktig profet i Nord-Israel under kongene Akab og Akasha (1 Kongebok 17–2 Kongebok 2).
Elia var fra Tisjbe i Gilead. Han ledet de Jahve-tro kretsene i kampen mot Baaldyrkelsen, jevnfør striden på Karmel, opponerte mot kongene, og salvet opprøreren Jehu til konge. Tradisjonen forteller at han ble tatt opp til himmelen i en ildvogn. Han nevnes flere ganger i Det nye testamentet, blant annet som Messias' forløper (Matteusevangeliet 17,10 ff., Markusevangeliet 9,11 ff.).
Elia spiller en betydelig rolle i jødisk folketro. I slaviske sagn skildres han som en overvinner av djevelen eller Judas.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.