Girolamo Savonarola

Gyldendal Norsk Forlag. Begrenset gjenbruk

Girolamo Savonarola, italiensk dominikaner, botspredikant og reformator. Født i Ferrara, avla sine klosterløfter i Dominikanerordenen i Bologna 1476. Etter studier av Skriften, Thomas Aquinas og Aristoteles var han lektor ved klosteret San Marco i Firenze 1482–87 og deretter i 1490. I 1491 ble han valgt til prior. Hans fasteprekener 1485 i kirken San Gimignano ble opptakten til en forkynnelsesvirksomhet hvor han sterkt kritiserte tidens forfall i kirken og i samfunnslivet, særlig humanistenes «hedendom».

Etter Lorenzo de' Medicis død 1492 opprettet han et teokratisk demokrati i Firenze, som han ville gjøre til «Dydens republikk». Et hemmelig politi skulle sørge for at gode seder ble overholdt, også privat. Hans voldsomme utfall mot de rike og ikke minst mot pave Alexander 6 skaffet ham mange fiender. I 1495 forbød paven ham å preke, men Savonarola nektet å bøye seg for forbudet. I 1497 ble han ekskommunisert, noe Savonarola heller ikke bøyde seg for, da han hevdet at Alexander ikke engang var kristen og derfor heller ikke en rettmessig pave. Befolkningen i Firenze fikk etter hvert nok av Savonarolas strenge regime og vendte seg mot ham. Han ble arrestert, dømt for skisma og heresi etter å ha vedgått seg disse forbrytelsene under tortur. Han ble hengt og brent på bålet 23. mai 1498.

Ettertiden har dømt ulikt om ham. For noen var han en eksaltert fanatiker og pseudoprofet, for andre en som kunne ha trukket kirken opp av dens forfall, slik at kirkesplittelsen på 1500-tallet kunne ha vært unngått. En prosess som kan føre til hans kanonisering, er påbegynt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.