Zarathustra, gresk Zoroaster, ifølge tradisjonen iransk profet og grunnlegger av en av verdens eldste levende religioner, zoroastrismen. Religionen kalles også ofte kalles mazdaisme, etter guden Ahura Mazda. Zoroastrismen oppsto i det gamle Iran og er fremdeles en godkjent minoritetsreligion i Iran i dag. Den formen som fremdeles praktiseres i India kalles parsisme.

Det er uenighet blant forskere om når og hvor Zarathustra levde og virket. Noen plasserer ham i andre årtusen fvt., og antar at han levde et sted i Sentral-Asia, i dagens Turkmenistan eller Afganistan. Andre plasserer ham det nord-østre Iran, og så sent som i midten av første årtusen fvt. Religionshistorikere ser også muligheten for at skikkelsen Zarathustra kan være en mytologisk person.

Tekstene som omhandler hans liv og virke er svært vanskelige å tyde og det finnes svært ulike oversettelser og tolkninger. I de såkalte Zarathustras sanger, gathaene, som enkelte forskere mener kan stamme fra midten av andre årtusen fvt, men som først ble nedskrevet langt senere, fremstår Zarathustra som en klart profilert personlighet. Ifølge tradisjonen stammer disse sangene fra Zarathustra selv. Han opplyser at han var zaotar, det vil si tilhørte presteklassen. Tretti år gammel skal han ha fått sin første åpenbaring, og være blitt kjent med den høyeste guddom, Ahura Mazda ('Den vise herre'). Fra da av skal han ha viet sitt liv til forkynnelsen av sin nye tro og praksis.

Ifølge zoroastrisk tradisjon gikk Zarathustra til angrep på den tradisjonelle religionens guder, og prestene som stod for den ofte blodige og brutale offerkulten. (Men dyreofringer ble ikke forbudt i zoroastrismen, forutsatt at dyrene ble behandlet med verdighet.) Zarathustra ble derfor utsatt for forfølgelser fra det tradisjonelle presteskapet og måtte flykte fra sin stamme. Han fant så et fristed hos Vishtaspa, en stammehøvding som lot seg omvende og ble beskytter av den zarathustriske lære. Hans lære skal etter hvert ha fått oppslutning blant folket, og han levde aktet og æret som guds hellige profet.

Det er en utbredt oppfatning at Zarathustra var en religiøs nyskaper med en lære om monoteisme basert på et nært, personlig gudsforhold til den høyeste gud, Ahura Mazda. Mennesket skal søke å tilstrebe gode tanker, ord og gjerninger og målet i livet består i å velge det gode og bekjempe det onde. Etter døden venter dommen og Cinvat-broen, der de gode kan vandre inn i paradiset, mens de onde vil falle ned i helvete. Der må de oppholde seg til verdens ende og gjenopprettelsen av den opprinnelige tilstand.

Vi vet lite om zoroastrismens form, ritualer og utbredelse i tidlig tid. Først under akamenidene, kongene i det det gamle Perserriket (cirka 550–330 fvt.), finner vi innskrifter som nevner Ahura Mazda. Tekstene som er samlet i zoroastrismens hellige bok, Avesta, er vanskelig tilgjengelige, og det er en vanlig oppfatning at svært mye tekstmateriale er gått tapt. Men Zarathustra regnes fremdeles som lærer og profet blant zoroastere. Det som i henhold til tradisjonen er hans lære formidles til både barn og voksne.

Det er en vanlig oppfatning blant forskere at zoroastrismen fikk stor betydning for jødisk eskatologi etter det babylonske eksil. De viktigste nye ideene dreide seg om livet etter døden, kampen mellom gode og onde makter, engler og satan (djevelen), demoner og helvete. Disse ideene ble senere overtatt av kristendommen, der de delvis fikk større betydning enn i den senere rabbinske jødedommen. Også innenfor islam finnes flere av disse ideene.

Også for manikeismen ble Zarathustra av stor betydning, og ble regnet som en av Manis forløpere. I den greske antikken var han kjent som en vismann og magiker, og i renessansen oppstod det en fornyet interesse for «Zoroaster», som blant annet ble betraktet som opphavsmann til kabbala.

  • Boyce, Mary: Zoroastrians: Their Religious Beliefs and Practices. Routledge & Kegan Paul, London 1979.
  • Folz, Richard, C: Zoroastrian Attitudes towards Animals, i: Society and Animals. Volume 18, issue 4. Leiden, Brill (2010).
  • Stausberg, Michael: Zarathustra and Zoroastrism. London, Oakville, Equinox 2008.
  • Zarathustras Sanger. De eldste iranske skriftene. Utvalg, oversettelse og innledende essay av: Prods Oktor Skjærvø, i serien: Verdens hellige tekster. De norske bokklubbene 2003.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.