Jeremias bok

Jeremias bok er en samling av tekster i forskjellige sjangere. Det politiske bakteppet i fortellingen er at babylonerne truer med å innta Jerusalem. I denne vanskelige situasjonen bringer Jeremia fram domsbudskap fra Gud over dem som ikke vil bøye seg for Babylon. Men Jeremia kommer også med budskap som gir håp.

Boka er en av de lengste bøkene i Det gamle testakentet/Den hebraiske bibel. Selv om Jesajas bok har flere kapitler, er det bare Salmenes bok som har en lengre tekst.

Jeremias bok er delt i 52 kapitler:

• Kapittel 1: Kallsberetning og presentasjon av bokas innhold
• Kapittel 2–25: Åpenbaringer i poetisk form gitt til Jeremia
• Kapittel 26–46: Prosafortellinger om Jeremias virke i Jerusalem og Egypt
• Kapittel 46–51: Domsord mot ulike nasjoner
• Kapittel 52: Historisk epilog

Tekstene i Jeremias bok er ikke ordnet kronologisk. Det er ikke noen kontinuerlig sammenheng fra bokas begynnelse til dens slutt. Bokas ulike deler har trolig blitt redigert sammen over et lengre tidsrom hvor ulike føringer og hensyn har satt sitt preg på helheten. Den mest gjennomgående føringen er den «deuteronomistiske». Det vil si at Jeremias bok er preget av de samme teologiske oppfatningene som vi finner i 5 Mosebok (Deuteronomium) og i de historiske bøkene fra Josva til 2 Kongebok.

Jeremias bok er skrevet på hebraisk. Språkhistorisk kan boka plasseres i den klassiske perioden for bibelhebraisk. Det vil si at språket verken er arkaisk eller ungt sett i forhold til de andre bøkene i Bibelen.

Det er verdt å merke seg at de best bevarte manuskriptene til Jeremias bok har én setning på arameisk (10,11). Denne setningen blir ofte tatt med når Det gamle testamentets arameiske tekster nevnes (Esra 4,8–6,18; Daniel 2–7). Setningen i Jeremias bok kommer trolig ikke fra forfatteren, men fra en skriver som hadde arameisk som morsmål. Den vitner om at boka ble tatt vare på i ulike miljøer gjennom århundrene.

Jeremias bok har et politisk bakteppe. I årene som boka omhandler (627 – noen år etter 586 fvt.), fant et betydelig maktskifte sted i landområdene rundt Juda, tilsvarende omtrent det vi i dag kaller Midtøsten.

Den gamle stormakten Assyria vaklet og gikk til grunne, mens Egypt og Babylon kaptes om å øke sin innflytelse. Det vesle kongedømmet Juda, hvor Jerusalem var hovedstad, ble en del av tvekampen mellom stormaktene. Det var et komplisert farvann å navigere i, og vanskelig for Juda å søke allierte. Mange av tekstene i Jeremias bok er profetier og fortellinger fra disse urolige årene.

Det finnes en del arkeologisk materiale som belyser denne perioden. Det finnes kilder fra Assyria, Babylon, Juda og Jerusalem. Disse funnene kaster lys over flere av tekstene i Jeremias bok.

Bokas første setning angir profeten Jeremia som opphavsmann til boka. Hvor mange av bokas mange ulike tekster som kan føres tilbake til Jeremia er forskere uenige om. Det finnes ingen andre samtidige kilder som kan gi ytterligere informasjon om forfatterskap. Forskere er likevel enige om at boka har vokst i omfang i de miljøene som har tatt vare på boka.

Jeremias bok egner seg godt til å studere hvordan bøkene i Bibelen kan ha blitt redigert. Det finnes nemlig to forskjellige versjoner som ser ut til å reflektere ulike stadier i fullføringen av boka. Septuagintas versjon av boka er kortere og har avsnittet med domsord mot nasjonene (kapittel 46–51) plassert midt i boka. I de hebraiske kodeksene fra middelalderen (Textus Masoreticus (TM)), som vanligvis brukes som grunnlagstekst for moderne oversettelser, er teksten lengre og domsordene kommer mot slutten av boka. Funn av tekstfragment nær Qumran ved Dødehavet viser at begge versjonene eksisterte i de siste århundrene fvt.

Sammenhengen mellom de to versjonene er ikke helt entydig, men trolig er den korte versjonen eldre enn den lange. Det er verdt å merke seg at Jeremias rolle som profet blir tydelig understreket i den lange versjonen ved stadig å føye tittelen «profeten» bak navnet hans.

Den lange versjonen blir brukt i Tanakh i jødedommen, og i bibler fra de fleste kristne trossamfunn, bortsett fra den gresk ortodokse kirken som bruker Septuaginta som Det gamle testamentet.

Det er en glidende overgang mellom Jeremias boks ferdigstilling og resepsjonen av boka, det vil si hvordan tekstene ble mottatt og tatt i bruk. Flere av de yngre tekstene i boka kommenterer og utfyller tidligere tekster. Noen tekster er gitt en ny kontekst et annet sted i boka, og dermed også en ny betydning. Dette er et vanlig fenomen i mange av bibelens bøker. Denne gjenbruken av tekster gir oss noen glimt av hvordan boka vokste fram.

Flere av de andre bøkene i Det gamle testamentet/Den hebraiske bibelen nevner Jeremias profetier. 2 Krønikebok 36,9–23 gjengir Jerusalems fall, og tilbakekomsten under perserkongen Kyros som oppfyllelser av Jeremias profetier (jf. framstillingen i 2 Kongebok 24–25). 2 Krønikebok 35,25 beskriver Jeremia som synger en lik–klage over kong Josjia. Det ser også ut til at forfatteren av 2 Krønikebok alluderte til flere av profetbøkene, deriblant Jeremia (2 Krønikebok 15,7 – Jeremia 31,16). Esra 1 og Daniel 9 nevner Jeremias løfter om at folket skulle få vende tilbake fra Babylon. Daniel 9 gir et levende bilde av hvordan Jeremias bok ble lest og tolket. Profetier om at eksilet skal vare i 70 år (Jeremia 25,11; 29,10) blir tolket i et syn Daniel får se.

• kristendom
• jødedom
• Den hebraiske bibel
• det gamle testamentet
• Tanakh