De ti bud er den mest kjente betegnelsen på de budene Moses, i henhold til tekstene i Det gamle testamentet og Tanakh, fikk av Gud (JHVH) på Sinai-fjellet. Budene ble først skrevet på to steintavler, og av Gud selv (2. Mosebok 24, 12 og 34, 1–4).
I Tanakh finnes budene i 2. Mosebok 20, 2–14 og 5. Mosebok 5, 6–18. I Det Norske Bibelselskaps bibler finnes De ti bud i 2. Mosebok 20, 2–17 og 5. Mosebok 5, 6–21.
Tora-teksten (2. Mosebok 34,28 og 5. Mosebok 4,13) bruker ikke betegnelsen De ti bud, men Aseret ha-Devarim (De ti tingene, utsagnene, uttalelsene). I rabbinsk tradisjon og på moderne hebraisk brukes vanligvis betegnelsen Aseret ha-Dibrot, som også kan oversettes med De ti ordene, utsagnene, bestemmelsene. Jødiske oversettelser av Tanakh bruker likevel ofte betegnelsen De ti bud.
I henhold til jødisk tradisjon utgjør De ti bud et slags konsentrat av alle de moralske, rituelle og juridiske forpliktelsene som i følge tradisjonen ble gitt til Moses som en del av pakten (2. Mosebok 34, 27–28) mellom Gud (JHVH) og israelittene (jødene). Rabbinerne har utledet 613 bud fra Tora-teksten. Moseloven omfatter dem alle.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.