I nyere tid har miljøfilosofien hatt en interessant diskusjon om selve naturbegrepet. Flere filosofer, blant andre Timothy Morton (f. 1968), tok på 1990- og 2000-tallet til orde for en miljøfilosofi der naturbegrepet forkastes, blant annet på bakgrunn av den dualistiske ballasten det bar med seg. Andre, for eksempel de norske filosofene Sigurd Hverven og Anders Noer Lie, har argumentert for at å forkaste naturbegrepet ikke er riktig botemiddel mot dualismen, og at vi heller må tenke nytt om begrepet for å innpasse det i en ikke-dualistisk tenkning.
Også verdibegrepet har blitt gjenstand for ny diskusjon. Det er blitt stilt spørsmålstegn ved om skillet mellom egenverdi og instrumentell verdi er fruktbart, eller om nye kategorier, som «relasjonell verdi», er bedre egnet til å fange opp den etiske dimensjonen i relasjonen mellom menneske og natur. Det har også kommet nye undersøkelser av forholdet mellom verdier og grunner, som kobler verdidiskusjonen i miljøetikk opp mot nyere forskning i metaetikk om normativitet og grunner.
Det har videre vært en revitalisering av koblingen mellom teknologi- og miljøfilosofi. Allerede Martin Heidegger koblet sammen tenkning om teknologi og miljø/natur i sine analyser av forholdet mellom mennesket og dets omgivelser. Siden den gang har den teknologiske utviklingen skutt fart og bragt med seg både nye muligheter og nye utfordringer. Filosofer diskuterer hvordan nye teknologier og måter å tenke om teknologi på kan påvirke vårt forhold til natur og miljø.
Geologer snakker i dag om en ny geologisk epoke, kalt antropocen. Flere filosofer anser dette begrepet som betegnende for menneskets endrede forhold til naturen i moderne tid.
Klimautfordringene har dessuten gitt opphav til et forskningsfelt kalt klimaetikk, som kan sees på som en underdisiplin av miljøetikken med særlig fokus på klima. Sentralt i diskusjonen står spørsmål om global rettferdighet, for eksempel «tap og skade» og fordelingen av byrder knyttet til klimatiltak, samt vårt moralske ansvar for fremtidige generasjoner. Etiske diskusjoner om teknologiske vs. politiske løsninger på klimaproblemet er også sentrale i klimaetikken.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.