Bevissthet, i dagligtale betegner bevissthet gjerne menneskets evne til å oppleve, registrere og sanse hva som hender i ens omgivelser og med en selv.

'Bevissthet' kan imidlertid referere til svært mange ulike mentale tilstander, og ordet har derfor ikke noen enhetlig betydning. Innen sinnsfilosofien opererer man derfor med ulike begrep om bevissthet, der disse begrepene referer til ulike kognitive egenskaper.

Å gi en forklaring av bevissthet regnes for å være en av de største utfordringene moderne sinnsfilosofi står ovenfor, og er også et sentralt tema innen psykologi og de kognitive vitenskapene. 

Vi kan karakterisere et individs bevissthet på mange ulike måter:

1) Vi kan hevde at et vesen (for eksempel et menneske, et dyr eller en maskin) er bevisst dersom det har mulighet for å  registrere hendelser i sitt miljø, og dersom det kan respondere på slike hendelser. Hvis man definerer bevissthet slik, kan bevisstheten sies å komme i grader. Noen vesener har bedre utviklede evner til registrering av miljømessige faktorer og kan enklere respondere på hendelser enn det som er tilfelle for andre vesen. Disse evnene har blant annet sammenheng med hvor godt utviklet vesenets sanseorganger er. 

2) Vi kan hevde at et vesen er bevisst dersom det er våkent og faktisk registrerer hendelser i sitt miljø, samt responderer på slike hendelser. Med utgangspunkt i denne forståelsen vil ikke vesener som sover eller er i koma være bevisste.   

3) Vi kan hevde at et vesen er bevisst dersom det er selvbevisst. Vi kan si at et vesen er selvbevisst dersom det er klar over seg selv, og kan tillegge mentale eller kroppslige tilstander til seg selv, for eksempel tenke 'Jeg er våken', eller 'Jeg er sulten'.

Imidlertid er det uklart hva ideen om selvbevissthet innebærer. Noen filosofer vil hevde at for at et vesen skal kunne sies å være selvbevisst, så må det ha et begrep om "et selv". Dersom man har et slikt syn, vil de fleste dyr som ikke er primater ikke være selvbevisste. Det er imidlertid mulig å legge til grunn en mindre streng forståelse av hva det vil si at et vesen kan være klar over seg selv og kan attribuere tilstander til seg selv. 

4) Vi kan hevde at et vesen er bevisst dersom det er opplevelsesbevisst. Et vesen er opplevelsesbevisst dersom det er noe det oppleves som å være dette vesenet. Et vesens opplevelsesbevissthet kan beskrives som et subjektivt, og ikke delbart trekk ved hva det vil si å være dette vesenet (se Nagel 1974).

5) Vi kan hevde at et vesen er bevisst dersom det har bevisste tilstander. Vi må da først definere hva det vil si at en tilstand er bevisst. Deretter må vi vurder hvilke vesener som har slike tilstander.

6) Vi kan hevde at et vesen er bevisst dersom det er transitivt bevisst. Et vesen er transitivt bevisst dersom det er bevisst om noe.

Det vil være mulig å også gi ulike karakteristikker av hva det vil si at en mental tilstand kan betegnes som bevisst. Blant annet skiller Ned Block mellom to former for tilstandsbevissthet, hvorav en er tilgjengelig bevisst, og en annen er opplevd bevisst.

1) En tilstand er tilstandsbevisst dersom den er tilgjengelig bevisst (engelsk: access conscious). En tilstand er tilgjengelig bevisst dersom den står i relasjon til andre tilstander, kan respondere på andre tilstander og dens innhold er tilgjengelig, i den forstand at det kan brukes av organismen som har tilstanden. Det vil si at organismen kan bruke informasjonen tilstanden bærer til å for eksempel orientere seg i sitt miljø, og reagere på og eventuelt respondere på ytre stimuli. Tilstandsbevissthet kan betegnes som et funksjonalistisk begrep om bevissthet.

2) En tilstand er tilstandsbevisst dersom den er opplevd bevisst (engelsk: phenomenally conscious). En tilstand er opplevd bevisst dersom det oppleves som noe for subjektet eller vesenet som er i tilstanden å være i nettopp denne tilstanden. Eksempler på opplevd bevisste tilstander er tilstanden man er i når man opplever smerte, tilstanden man er i når man ser noe rødt og tilstanden man er i når man hører en bestemt tone.

Mentale tilstander kan være både tilgjengelig bevisste og oppleved bevisste, men de kan også kun være tilgjengelig bevisste. Det er uenighet om hvorvidt en tilstand kan være opplevd bevisst uten å være tilgjengelig bevisst. 

De fleste filosofer mener at sensoriske tilstander slik som følelser og perseptuelle erfaringer er opplevde bevisste tilstander. Det er imidlertid uenighet om hvorvidt kognitive tilstander som for eksempel bevisste trosoppfatninger og tanker, er opplevde bevisste tilstander, og mange hevder at slike kognitive tilstander kun er tilgjengelig bevisste. 

Filosofen David Chalmers skiller mellom to ulike utfordringer vi står overfor om vi søker å forklare bevissthet som et naturlig fenomen. Han betegner disse som bevissthetens enkle og vanskelige problem, henholdsvis.  

1) Det enkle problemet oppstår når man skal å gi en vitenskapelig og naturlig forklaring av tilgjengelig bevissthet. Det enkle problemet er det å gi en fullstendig forklaring av tilgjengelig bevissthet. For å gi en slik forklaring må teoretikeren gi en fullstendig funksjonalistisk redegjørelse for det mentale, med unntak av det opplevd bevisste.   

2) Det vanskelige problemet oppstår når man skal gi en vitenskapelig og naturlig forklaring av opplevd bevissthet. Grunnen til at dette betegnes som det vanskelige problemet, skyldes en kontrast Chalmers setter opp det til det han betegner som det enkle problemet. En funksjonalistisk beskrivelse av tilgjengelig bevissthet kan, i prinsippet, utledes i en vitenskapelig prosess, og beskrives av en utenforstående tredjepart med de rette teoriene, metodene og utstyret.

Opplevd bevissthet er derimot noe iboende subjektivt, og dermed virker det som om slike tilstander ikke kan studeres på et tredjepersonsnivå. For uavhengig av hvor mye jeg vet om det som nevrologisk sett forutsaker din smerte, så kan jeg ikke vite hvordan din smerte oppleves for deg.

Det er, ifølge Chalmers, to spørsmål som må besvares når det vanskelige problemet skal løses: Hvorfor er vi opplevd bevisste? Hva er det som er ansvarlig for vår opplevde bevissthet?

Det har blitt påpeket at det synes unaturlig å gi et strengt skille mellom ulike bevisste tilstander, da vi som regel er i mange ulike bevisste tilstander samtidig.

Hvis jeg går en tur på stranden kan jeg kjenne lukten av salt og tang, høre måkeskrik, se blå sjø mot hvit sand, føle sanden mot føttene og så videre. Alle disse bevisste opplevelsene kan jeg ha på samme tidspunkt, eller i det minste innenfor et svært kort tidsintervall, og det oppleves også som samtidige for individet. En annen måte å si dette på er at bevissthetsopplevelsene synes å være forente, et tema som er mye diskutert i samtidig sinnsfilosofi, blant annet av Tim Bayne (2010). 

  • Bayne, T. 2010. The Unity of Consciousness. Oxford: Oxford University Press.
  • Block, N. 1995. “On a confusion about the function of consciousness.” Behavioral and Brain Sciences, 18: 227–47.
  • Carruthers, P. 2000. Phenomenal Consciousness. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Chalmers, D. 1996. The Conscious Mind. Oxford: Oxford University Press.
  • Dretske, F. 1995. Naturalizing the Mind. Cambridge, Mass: The MIT Press, Bradford Books
  • Jackson, F. 1982. “Epiphenomenal qualia”. Philosophical Quarterly, 32: 127–136.
  • Loar, B. 1990. “Phenomenal states,” in Philosophical Perspectives, 4: 81–108.
  • Nagel, T. 1974. “What is it like to be a bat?” Philosophical Review, 83: 435–456.
  • Rosenthal, D. 1986. “Two concepts of consciousness.” Philosophical Studies, 49: 329–59.
  • Siewert, C. 1998. The Significance of Consciousness. Princeton, NJ: Princeton University Press.
  • Tye, M. 1995. Ten Problems of Consciousness. Cambridge, MA: MIT Press.
  • Van Gulick, R. 2014. "Consciousness" in Stanford Encyclopedia of Philosophy . online publication 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.