Bevissthet er i dagligtale gjerne menneskets evne til å oppleve, registrere og sanse hva som hender i ens omgivelser og med en selv.

'Bevissthet' kan imidlertid referere til svært mange ulike mentale tilstander, og ordet har derfor ikke noen enhetlig betydning. Innen sinnsfilosofien opererer man derfor med ulike begrep om bevissthet, der disse begrepene referer til ulike kognitive egenskaper.

Å gi en forklaring av bevissthet regnes for å være en av de største utfordringene moderne sinnsfilosofi står overfor, og er også et sentralt tema innen psykologi og de kognitive vitenskapene.

Vesensbevissthet

Bevissthet kan karakteriseres på mange ulike måter:

1) Et vesen, for eksempel et menneske, et dyr eller en maskin, er bevisst dersom det har mulighet for å registrere hendelser i sitt miljø, og dersom det kan respondere på slike hendelser. Ved en slik definisjon kan bevisstheten sies å komme i grader. Noen vesener har bedre utviklede evner til registrering av miljømessige faktorer og kan enklere respondere på hendelser enn det som er tilfelle for andre vesen. Disse evnene har blant annet sammenheng med hvor godt utviklet vesenets sanseorganer er.

2) Et vesen er bevisst dersom det er våkent og faktisk registrerer hendelser i sitt miljø, samt responderer på slike hendelser. Med utgangspunkt i denne forståelsen vil ikke vesener som sover eller er i koma være bevisste.

3) Et vesen er bevisst dersom det er selvbevisst. Det vil si at det er klar over seg selv, og kan tillegge mentale eller kroppslige tilstander til seg selv, for eksempel tenke «Jeg er våken», eller «Jeg er sulten».

Imidlertid er det uklart hva ideen om selvbevissthet innebærer. Noen filosofer vil hevde at for at et vesen skal kunne sies å være selvbevisst, så må det ha et begrep om «et selv». Dersom man har et slikt syn, vil de fleste dyr som ikke er primater ikke være selvbevisste. Det er imidlertid mulig å legge til grunn en mindre streng forståelse av hva det vil si at et vesen kan være klar over seg selv og kan tillegge tilstander til seg selv.

4) Et vesen er bevisst dersom det er opplevelsesbevisst. Det betyr at det er noe det oppleves som å være dette vesenet. Et vesens opplevelsesbevissthet kan beskrives som et subjektivt, og ikke delbart trekk ved hva det vil si å være dette vesenet.

5) Et vesen er bevisst dersom det har bevisste tilstander. Da må det først defineres hva det vil si at en tilstand er bevisst og deretter vurderes hvilke vesener som har slike tilstander.

6) Et vesen er bevisst dersom det er transitivt bevisst. Det betyr at det har bevissthet om noe.

Tilstandsbevissthet

Det er også mulig å gi ulike karakteristikker av hva det vil si at en mental tilstand kan betegnes som bevisst. Blant annet skiller den amerikanske filosofen Ned Block mellom to former for tilstandsbevissthet: tilgjengelig bevisst og opplevd bevisst.

Tilgjengelig bevisst

En tilstand er tilstandsbevisst dersom den er tilgjengelig bevisst (engelsk: access conscious). En tilstand er tilgjengelig bevisst dersom den står i relasjon til andre tilstander, kan respondere på andre tilstander og dens innhold er tilgjengelig, i den forstand at det kan brukes av organismen som har tilstanden. Det vil si at organismen kan bruke informasjonen til å for eksempel orientere seg i sitt miljø, og reagere på og eventuelt respondere på ytre stimuli. Tilstandsbevissthet kan betegnes som et funksjonalistisk begrep om bevissthet.

Opplevd bevisst

En tilstand er tilstandsbevisst dersom den er opplevd bevisst (engelsk: phenomenally conscious). En tilstand er opplevd bevisst dersom det oppleves som noe for subjektet eller vesenet som er i tilstanden å være i nettopp denne tilstanden. Eksempler på opplevd bevisste tilstander er tilstanden man er i når man opplever smerte, tilstanden man er i når man ser noe rødt og tilstanden man er i når man hører en bestemt tone.

Mentale tilstander kan være både tilgjengelig bevisste og opplevd bevisste, men de kan også kun være tilgjengelig bevisste. Det er uenighet om hvorvidt en tilstand kan være opplevd bevisst uten å være tilgjengelig bevisst.

De fleste filosofer mener at sensoriske tilstander slik som følelser og perseptuelle erfaringer er opplevd bevisste tilstander. Det er imidlertid uenighet om hvorvidt kognitive tilstander som for eksempel bevisste trosoppfatninger og tanker, er opplevd bevisste tilstander, og mange hevder at slike kognitive tilstander kun er tilgjengelig bevisste.

Problemer med å forklare bevissthet

Den australske filosofen David Chalmers skiller mellom to ulike utfordringer vi står overfor om vi søker å forklare bevissthet som et naturlig fenomen. Han betegner disse som bevissthetens henholdsvis enkle og vanskelige problem.

Det enkle problemet

Det enkle problemet oppstår når man skal forsøke å gi en vitenskapelig og naturlig forklaring av tilgjengelig bevissthet. Det enkle problemet er det å gi en fullstendig forklaring av tilgjengelig bevissthet. For å gi en slik forklaring må teoretikeren gi en fullstendig funksjonalistisk redegjørelse for det mentale, med unntak av det opplevd bevisste.

Det vanskelige problemet

Det vanskelige problemet oppstår når man skal gi en vitenskapelig og naturlig forklaring av opplevd bevissthet. Grunnen til at dette betegnes som det vanskelige problemet, skyldes en kontrast Chalmers setter opp til det han betegner som det enkle problemet: En funksjonalistisk beskrivelse av tilgjengelig bevissthet kan, i prinsippet, utledes i en vitenskapelig prosess, og beskrives av en utenforstående tredjepart med de rette teoriene, metodene og utstyret.

Opplevd bevissthet er derimot noe iboende subjektivt, og dermed virker det som om slike tilstander ikke kan studeres på et tredjepersonsnivå. For uavhengig av hvor mye noen vet om det som nevrologisk sett forårsaker andres smerte, så kan man ikke vite hvordan deres smerte oppleves for seg selv.

Det er ifølge Chalmers to spørsmål som må besvares når det vanskelige problemet skal løses:

  1. Hvorfor er vi opplevd bevisste?
  2. Hva er det som er ansvarlig for vår opplevde bevissthet?

Forent bevissthet

Det har blitt påpekt at det synes unaturlig å gi et strengt skille mellom ulike bevisste tilstander, da vi som regel er i mange ulike bevisste tilstander samtidig.

Den som går en tur på stranden, kan kjenne lukten av salt og tang, høre måkeskrik, se blå sjø mot hvit sand og føle sanden mot føttene. Alle disse bevisste opplevelsene has på samme tidspunkt, eller i det minste innenfor et svært kort tidsintervall, og de oppleves også som samtidige for individet. En annen måte å si dette på er at bevissthetsopplevelsene synes å være forente, et tema som er mye diskutert i samtidig sinnsfilosofi, blant annet av Tim Bayne.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bayne, T. 2010. The Unity of Consciousness. Oxford: Oxford University Press.
  • Block, N. 1995. “On a confusion about the function of consciousness.” Behavioral and Brain Sciences, 18: 227–47.
  • Carruthers, P. 2000. Phenomenal Consciousness. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Chalmers, D. 1996. The Conscious Mind. Oxford: Oxford University Press.
  • Dretske, F. 1995. Naturalizing the Mind. Cambridge, Mass: The MIT Press, Bradford Books
  • Jackson, F. 1982. “Epiphenomenal qualia”. Philosophical Quarterly, 32: 127–136.
  • Loar, B. 1990. “Phenomenal states,” in Philosophical Perspectives, 4: 81–108.
  • Nagel, T. 1974. “What is it like to be a bat?” Philosophical Review, 83: 435–456.
  • Rosenthal, D. 1986. “Two concepts of consciousness.” Philosophical Studies, 49: 329–59.
  • Siewert, C. 1998. The Significance of Consciousness. Princeton, NJ: Princeton University Press.
  • Tye, M. 1995. Ten Problems of Consciousness. Cambridge, MA: MIT Press.
  • Van Gulick, R. 2014. "Consciousness" in Stanford Encyclopedia of Philosophy . online publication

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg