Singer beskriver sin egen etikk som utilitaristisk. Utilitarismen er en av de viktigste teoriene innen moralfilosofi, og denne teorien vurderer en handlings riktighet ut fra handlingens konsekvenser. Singer har gjennom mesteparten av sitt forfatterskap forsvart en variant av denne teorien som kalles preferanseutilitarisme, men har i de senere årene skiftet standpunkt og gått over til å forsvare en annen variant, nemlig hedonistisk utilitarisme.
Mange av Singers arbeider innen anvendt etikk tar likevel ikke utgangspunkt i utilitarismen, men gjør bruk av argumenter som er konsistente også med konkurrerende etiske teorier.
Singers syn på etisk teori er sterkt påvirket av den britiske filosofen Henry Sidgwick (1838–1900). I likhet med Sidgwick mener Singer at det utilitaristiske grunnprinsippet kan utledes fra selvinnlysende moralske grunnsetninger. Singer mener også, i motsetning til Sidgwick, at et egoistisk perspektiv ikke lar seg rasjonelt begrunne.
Singer har også uttrykt skepsis til bruken av moralske intuisjoner i nyere moralfilosofi og mener vi må skille mellom det han kaller «rasjonelle intuisjoner» og intuisjoner som kun er et resultat av vår evolusjonære historie.
Singer forsvarer et syn på hva som gjør noen til en «person» og sier at en person er et selvbevisst vesen i stand til å ønske sin fortsatte eksistens. Dette synet innebærer at mange dyr er å regne som personer og samtidig at ikke alle mennesker er personer, som for eksempel nyfødte barn og mennesker som er sterkt mentalt funksjonshemmet. Synet på hva som utgjør en person ligger til grunn for Singers videre syn på temaer som dyreetikk, abort og eutanasi.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.