Peter Singer, fullt navn Peter Albert David Singer.

Australsk filosof, professor i filosofi ved universitetet i Princeton og ved CAPPE-senteret ved universitetet i Melbourne.

Singer har spilt en viktig rolle i nyere tids moralfilosofi, og særlig innenfor spørsmål innen anvendt etikk, deriblant dyreetikk, bioetikk og global rettferdighet.

Singer regnes ofte blant de mest innflytelsesrike filosofer i nyere tid og er kjent for synspunkter som gjerne blir oppfattet som radikale og kontroversielle. Hans ideer har også blitt kjente langt utenfor akademiske miljøer.

Peter Singer ble født i Melbourne i 1946 av jødiske foreldre som flyktet fra nazismen i Østerrike.

Han studerte filosofi ved universitetet i Melbourne og senere ved universitetet i Oxford. Etter to korte perioder der han underviste ved universitet i Oxford og New York University ble han professor i filosofi ved Monash-universitetet i Melbourne i 1977. Han jobbet her fram til 1999, da han ble ansatt som professor ved universitetet i Princeton.

I 1972 kom han med artikkelen "Famine, Affluence, and Morality" som omhandler velstående menneskers plikt til å hjelpe de som lider av sult i andre land. Hans gjennombruddsverk var Animal Liberation (1975), som av mange betraktes som et manifest for moderne dyrevernstenkning og aktivisme. I 1977 utga han Practical Ethics der han diskuterte en rekke sentrale temaer innen etikk og anvendt etikk.

Mange av de etiske temaene Singer har skrevet om, har han også arbeidet med på et personlig og politisk plan. Han har hatt og har en rekke verv i organisasjoner og komiteer som jobber med disse temaene, deriblant Animal Rights International og Oxfam.

Singer beskriver sin egen etikk som utilitaristisk, som er en av de viktigste teoriene innen moralfilosofi. Denne teorien vurderer en handlings riktighet ut fra handlingens konsekvenser. Singer har gjennom mesteparten av sitt forfatterskap forsvart en variant av denne teorien som kalles preferanseutilitarisme, men har i de senere år skiftet standpunkt og gått over til å forsvare en annen variant, nemlig hedonistisk utilitarisme.

Mange av Singers arbeider innen anvendt etikk tar likevel ikke utgangspunkt i utilitarisme, men gjør bruk av argumenter som er konsistente også med konkurrerende etiske teorier.

Singers syn på etisk teori er sterkt påvirket av den britiske filosofen Henry Sidgwick. I likhet med Sidgwick mener Singer at det utilitaristiske grunnprinsippet kan utledes fra selvinnlysende moralske grunnsetninger. Singer mener også, i motsetning til Sidgwick, at et egoistisk perspektiv ikke lar seg rasjonelt begrunne.

Singer har også uttrykt skepsis til bruken av moralske intuisjoner i nyere moralfilosofi, og mener vi må skille mellom det han kaller "rasjonelle intuisjoner" og intuisjoner som kun er et resultat av vår evolusjonære historie.

Singer forsvarer et syn på hva som gjør noen til en "person" der en person er et selvbevisst vesen i stand til å ønske sin fortsatte eksistens. Dette synet innebærer at mange dyr er å regne som personer og samtidig at ikke alle mennesker er personer (som for eksempel nyfødte og mennesker som er sterkt mentalt handicappet). Synet på hva som utgjør en person ligger til grunn for Singers videre syn på temaer som dyreetikk, abort og eutanasi.

Singer har skrevet om en rekke tema innen anvendt etikk. Noen av de viktigste er:

Et av Singers meste kjente ideer kan uttrykkes gjennom begrepet spesiesisme. Dette begrepet er beslektet med begreper som "rasisme" og "sexisme" og går ut på mennesker favoriserer og gir spesielle rettigheter til medlemmer av sin egen art, kun på grunnlag av artstilhørighet. Singer mener at gruppemedlemsskap, enten det gjelder rase, kjønn eller art ikke i seg selv kan være et kriterium for hvem vi skal ta hensyn til og i hvilken grad.

Singer mener samtidig at det vi ellers regner som moralsk relevante egenskaper (som evnen til å føle smerte eller evnen til å ønske sin fortsatte eksistens) er egenskaper vi deler med de fleste dyr. Dersom disse egenskapene utgjør kriteriene for hvem vi skal ta hensyn til, bør vi derfor ta likt hensyn til andre dyr.

På grunnlag av at kjøttspising og industrialisert husdyrhold bidrar til en stor overvekt av lidelse for dyr, forsvarer Singer veganisme og avskaffelse av denne formen for husdyrhold.

Fordi fostre mangler selvbevissthet er de ikke å betrakte som personer.  Vi kan dermed ikke sidestille det å ta livet av et foster med det å ta livet av et voksent menneske, eller et annet dyr, med selvbevissthet.

Singer mener at siden spedbarn heller ikke besitter selvbevissthet, så kan man i mange sammenhenger også forsvare spedbarnsdrap. Særlig gjelder dette i tilfeller der barnet er født med funksjonshemminger som vil resultere i stor grad av lidelse for barnet eller omsorgspersonene.

Av lignende grunner forsvarer Singer bruk av ufrivillig dødshjelp i tilfeller der individer har mistet evnen til å fortsette å ønske sin egen eksistens (selvbevissthet) og der livet kan forventes å medføre en overvekt av lidelse for individet selv eller for omsorgspersonene.

Singers syn på abort og eutanasi er de mest kontroversielle delene av hans forfatterskap og har i enkelte tilfeller ført til offentlige protester og demonstrasjoner.

Singer mener at vi som enkeltindivider generelt har en plikt til å bidra til å redusere verdens fattigdom og spesielt har en plikt til å hindre at andre mennesker dør som et resultat av fattigdom, gjennom sult eller sykdom.

Singer argumenterer gjennom flere kjente tankeeksperimenter for at det ville være galt å unnlate å redde en annen person fra å dø dersom det innebærer en mindre kostnad for oss selv. For eksempel peker Singer på at i den grad vi bør redde et barn fra å drukne i et tjern selv om det ville føre til at klærne våre blir ødelagt av gjørme, så er et menneskeliv å regne som mer verdifullt enn materielle eiendeler. Dette gjelder uavhengig av avstanden eller nasjonaliteten til personen som er i ferd med å dø. 

En konsekvens av dette er at vi bør donere mesteparten av våre egne penger til organisasjoner som effektivt kan forhindre at mennesker dør som et resultat av fattigdom og som kan hjelpe dem å komme ut av fattigdommen.

Singer mener at vi bør utvikle en global etikk som tar hensyn til alle mennesker og at vi trenger globale institusjoner som effektivt kan bekjempe global fattigdom.

  • Singer, Peter, 1972. "Famine, Affluence, and Morality".
  • Singer, Peter, 1975. Animal Liberation.
  • Singer, Peter, 2009. The Life You Can Save.
  • Singer, Peter, 2011. Practical Ethics (tredje utgave)
  • Singer, Peter, 2014. The Point of View of the Universe.
  • Jamieson, Dale (red.), 1999. Singer and his Critics.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.