sansning

Sansning kan defineres fysiologisk som virksomhet i et sanseorgan og de nervebaner og nervesentre som er knyttet til sanseorganet. I psykologien betegner sansning tradisjonelt det opplevde sanseinntrykk som er resultat av sansestimulering.

Disse to definisjonene dekker ikke helt de samme områdene, idet noen sanser (likevektssans, kinestetisk sans) ikke gir opphav til egne bevisste sanseinntrykk. De ulike sansefornemmelsene kan grupperes sammen til sansemodaliteter (hørsel, syn, lukt, smak, hudsans), innenfor hver sansemodalitet kan man skjelne mellom forskjellige sansekvaliteter (for eksempel forskjellige farger for synets vedkommende, surt, søtt, salt og bittert når det gjelder smak og så videre).

Forholdet mellom den fysiske påvirkning og sanseinntrykket har vært studert i psykofysikken. Når sansning er organisert slik at det oppstår en oppfattelse av verden omkring oss og vår egen kropp, snakker man om persepsjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg