Sansning kan defineres fysiologisk som virksomhet i et sanseorgan og de nervebaner og nervesentre som er knyttet til sanseorganet. I psykologien betegner sansning tradisjonelt det opplevde sanseinntrykk som er resultat av sansestimulering.

Disse to definisjonene dekker ikke helt de samme områdene, idet noen sanser (likevektssans, kinestetisk sans) ikke gir opphav til egne bevisste sanseinntrykk. De ulike sansefornemmelsene kan grupperes sammen til sansemodaliteter (hørsel, syn, lukt, smak, hudsans), innenfor hver sansemodalitet kan man skjelne mellom forskjellige sansekvaliteter (for eksempel forskjellige farger for synets vedkommende, surt, søtt, salt og bittert når det gjelder smak osv.).

Forholdet mellom den fysiske påvirkning og sanseinntrykket har vært studert i psykofysikken. Når sansning er organisert slik at det oppstår en oppfattelse av verden omkring oss og vår egen kropp, snakker man om persepsjon.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

    Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

    Du må være logget inn for å kommentere.