genbank

De fleste genbanker bevarer det genetiske materiale utenfor sitt naturlige miljø (ex situ). Kulturplanter som setter frø bevares som dette i kjøle- eller fryselager (frøbank). Planter som formeres med knoller, stiklinger eller podekvister, som potet og mange bær- og fruktslag, bevares i klonarkiv. Dette kan være i form av planter i felt (feltgenbank), alternativt som mini-planter i reagensrør (in vitro) eller vekstpunkt (embryo) nedfrosset i flytende nitrogen (cryo). Egg og sæd fra husdyr bevares også i flytende nitrogen.

Planter og dyr kan også bevares i sitt naturlige miljø (in situ). Gamle plantesorter og husdyrraser kan bevares gjennom aktiv bruk (bruksgenbank). For eksempel bevares gamle husdyrraser ved at gårdbrukere samarbeider om å opprettholde rasene og bruke disse i produksjonen. Et eksempel her er genbanken for verpehøns på Hvam videregående skole, som er en sikringsenhet for raser med genetisk og kulturhistorisk betydning.

Felles for kulturplanter og husdyr er at de vil ha liten sjanse for å overleve uten hjelp fra mennesker. Derfor er genbanker særlig viktige for disse. Etter hvert gjelder dette også for oppdrettsfisk og mikroorganismer som brukes i ysting eller framstilling av ost, vin og øl. Når det gjelder ville planter og dyr bevares disse best i sitt naturlige miljø, ofte beskyttet gjennom lovverk. De kan settes på rødliste eller gis arealbeskyttelse i naturreservat eller nasjonalparker.

Ville organismer kan også inngå i genbanker, enten i form av innsamlet frø eller annet formeringsmateriale, eller i form av et systematisk registreringsarbeid av populasjonene som finnes i naturen. Botaniske hager og foreninger spiller en viktig rolle i denne sammenheng.

En genbank bevarer ikke alt materiale på ett sted, en kopi av hver aksesjon fins på minst ett annet sted. Svalbard globale frøhvelv fungerer på denne måten som et sikkerhetslager for frø fra genbanker fra hele verden.

En genbank har også ansvar for å bevare informasjonen om materialet som finnes i samlingen. Informasjonen lagres i databaser, hvor hver enhet får et unikt identifikasjonsnummer der nødvendige detaljer som art, innsamlingsplass og annet kobles til det biologiske materialet. Hver enhet i samlingen kalles en aksesjon. En genbank har oftest svært mange aksesjoner i lageret. I bevaringsarbeidet er det viktig å holde disse især, og at informasjonen følger materialet og oppdateres jevnlig.

Materialet må også holdes i live, noe som for eksempel vil si at frø som blir gammelt må oppformeres i felt for å kunne høste nye frø. Levetiden for frø i genbanker kan variere mye fra art til art, men opptil 100 år er ikke umulig. Formeringsmateriale er altså ikke evigvarende. Derfor er bevaringsarbeidet en kontinuerlig prosess og jobben er ikke avsluttet når materialet er lagt inn i genbanken.

Det finnes i dag mer enn 1500 genbanker rundt om i verden, hovedsakelig med plantegenetiske ressurser. For Norge er Nordisk genressurssenter i Alnarp utenfor Malmø (Sverige) og Norsk genressurssenter på Ås (Norge) viktige institusjoner.

Det internasjonale genbanksamarbeidet koordineres av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) med hovedkontor i Roma, Italia. CGIAR, som er en annen internasjonal organisasjon, har ansvar for store genbanksamlinger av mais, hvete, ris og andre viktige matvekster. Disse genbankene består oftest av en eller et fåtalls arter og er lagt til de områder i verden hvor artene først ble kultivert og hvor diversiteten er stor og ville slektninger finnes i naturen. En tredje viktig organisasjon i det internasjonale bevaringsarbeidet er Crop Trust med hovedkontor i Bonn, Tyskland, som jobber for å støtte genbanker i utviklingsland, men som også holder portalen Genesys, som gir en oversikt over hva som er bevart i genbanker rundt om i verden.

• genbevaring
• gener
• Svalbard globale frøhvelv
• Den internasjonale avtalen om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk

• Genesys (global database som viser hva som er bevart av planter i genbanker rundt om i verden)
• Frøportalen (oversikt over hva som nå ligger i Svalbard Globale Frøhvelv)
• Nordisk genressurssenter
• Norsk genressurssenter