Stillehavsøsters er en art østers, som forekommer naturlig i det nordlige Stillehavet fra Japan til  Beringstredet. I Norge har den spredt seg kraftig i Oslofjorden og på Sørlandet, og her regnes den som en invaderende art. Stillehavsøsters er en delikatesse, og hvert år omsettes flere millioner tonn på verdensbasis. Stillehavsøsters kan ta opp giftige stoffer. 

Stillehavsøsters kan bli fra 8 til opptil 40 cm. Den skiller seg fra vanlig østers (Ostrea edulis) ved form og skallstruktur.

Den lever fastvokst til underlaget, vanligvis på stein eller fra like under fjæremålet til et par meters dyp.

Stillehavsøsters forekommer naturlig i det nordlige Stillehavet fra Japan til Beringstredet. Herfra er den blitt flyttet til andre havområder for å dyrkes, og har mange steder vist evne til å etablere seg utenfor anleggene.

I sørlige del av Nordsjøen og i det danske Vadehavet har det oppstått skjellbanker av stillehavsøsters som endrer det naturlige økosystemet. Arten ble funnet for første gang i Norge i 1980 utenfor Kragerø. Innen 2007 ble den observert flere steder i Oslofjorden og på en rekke lokaliteter langs kysten av Sørlandet og nordover til Hordaland. Ifølge Havforskningsistituttet hadde stillehavsøstersen innen 2016 spredt seg kraftig langs Oslofjorden og på Sørlandet. Særlig i Vestfold er det funner store forekomster. De har stor forplantningsevne, og gyter storer mengder med egg. Muslingene sitter ofte svært tett. Forskerne har observert 300 østers pr. kvadratmeter.  I senere tid har den dannet tette bestander på svaberg, slik at det ikke er mulig å gå der. 

Ifølge Artsdatabanken er arten en invaderende art som er uønsket i norske farvann, men det lite sannsynlig at vi kan bli kvitt denne arten i Norge.

Produksjonen av stillehavsøsters på verdensbasis har økt enormt, og dreier seg om flere millioner tonn. Nordiske forskere vurderer om den kan utnyttes kommersielt. 

I likhet med blåskjell kan stillehavsøsters ta opp giftige stoffer fra vannet, så man må være påpasselig. Mattilsynet anbefaler generelt at man ikke spiser selvplukkede skjell som ikke er testet for algegifter, bakterier og virus, og miljøgifter. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.