anadrom

Anadrom er et begrep som benyttes om ferskvannsfisk som regelmessig vandrer til havet på næringssøk og tilbake til ferskvann igjen for gyting. På samme måte omtales saltvannsfisk som gyter i havet og bruker ferskvann til oppvekstområde som katadrome.

Faktaboks

uttale:
anadrˈom
etymologi:
av gresk ‘igjen’ og ‘løp’

I Norge har vi en rekke anadrome fiskearter, som for eksempel laks, (sjø)ørret, (sjø)røye, stingsild og havniøye. I nordlige områder er vekstforholdene i havet generelt bedre enn i ferskvann, noe som fører til at vandrende individer ofte oppnår store størrelser. I det nordlige Stillehavet er det en rekke vandrende arter laks (stillehavslaks) som gir grunnlag for et veldig omfattende fiske. Internasjonalt har i tillegg til laks og andre langtvandrende anadrome arter som stør fått økt oppmerksomhet med sikte på å bedre bestandsforholdene, med egne restaurerings-kampanjer som blant annet er en følge av EUs vanndirektiv.

I kystnære områder kan man ofte finne ferskvannsfisk som vandrer ut i brakkvann om sommeren. Disse klassifiseres ikke som anadrome. De fleste ferskvannsfisk kan tåle en saltholdighet på rundt 10 promille, men overlever sjelden høyre saltinnhold. I områder rundt store øst-norske elver som for eksempel Glomma, Drammenselva og Numedalslågen kan det foregå årlige vandringer av ferskvannsfisk ut i de næringsrike munningsområdene. Her kan man finne for eksempel abbor, gjedde, mort og sik, og andre arter. I Norge har vi liten kunnskap om betydningen av disse næringsvandringene, men det er trolig at bygging av vandringshindre i elvene vil ha negative effekter på bestandene.

Anadrom strekning

Innen naturforvaltning omtales også utbredelsen av anadrome arter oppover i vassdragene som anadrom strekning. Her håndheves et annet forvaltningsansvar, oftere strengere miljøtiltak, andre fiskeregler og krav om å løse fiskeavgift for fiske i Norge.

I vassdrag uten fysiske barrierer som dammer, vannkraftanlegg eller kulverter under veier (habitatfragmentering) som anadrome arter ikke klarer å forsere, så kan anadrom strekning utgjøre mange mil med elv innover i landet. Særlig storvokst laks har stor evne til å forsere stryk og mindre fossefall på bestemte vannføringer, slik at for eksempel laks og sjøørret i Drivavassdraget klarer å vandre relativt høyt til fjells og oppover i Tanaleva fra norskekysten og inn i Finland. Allikevel avgrenser større fosser eller lengre strykstrekninger (naturlige barrierer) normalt den anadrome strekningen.

Fisketrapper

Mange fsketrapper er blitt bygget for å gi laks tilgang til elvestrekninger som opprinnelig ikke var anadrome.

Det er bygget mange hundre fisketrapper i Norge. De fleste for primært å bedre vandringsforhold for laks, men med tilpasset utforming så vil også andre anadrome og katadrome arter kunne få tilgang til større områder. Mange av disse laksetrappene er konstruert for å avbøte menneskeskapte barrierer, særlig forbi vannkraftdammer. Historisk har også en god del fisketrapper blitt bygget for å gi laks tilgang til elvestrekninger som opprinnelig ikke var anadrome. Den første trappa som ble bygget i Norge, Osfossen i Gaula (Sunnfjord) i 1872, har gitt et verdifullt laksefiske, som følge av at anadrom strekning ble utvidet i dette vassdraget.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg