anadrom

Havniøye er mindre kjent og har fått mindre oppmerksomhet enn de anadrome laksefiskene i Norge, men er oppført som nær trua i den norske rødlista.
Av /Ocean Photo.
Lisens: CC BY 4.0

Artikkelstart

Anadrom er et begrep som benyttes om ferskvannsfisk som regelmessig vandrer til havet på næringssøk og tilbake til ferskvann igjen for gyting. På samme måte omtales saltvannsfisk som gyter i havet og bruker ferskvann til oppvekstområde som katadrome.

Faktaboks

Uttale
anadrˈom
Etymologi
av gresk ‘igjen’ og ‘løp’

I Norge har vi en rekke anadrome fiskearter, som for eksempel laks, (sjø)ørret, (sjø)røye, stingsild og havniøye. I nordlige områder er vekstforholdene i havet generelt bedre enn i ferskvann, noe som fører til at vandrende individer ofte oppnår store størrelser. I det nordlige Stillehavet er det en rekke vandrende arter laksefisk (stillehavslaks) som gir grunnlag for et omfattende fiske. Internasjonalt har laks og andre langtvandrende anadrome arter som stør fått mye oppmerksomhet grunnet nedgang i antall. Egne restaurerings-kampanjer er startet; i Europa gjøres dette blant annet er en følge av EUs vanndirektiv.

I kystnære områder kan man ofte finne ferskvannsfisk som vandrer ut i brakkvann om sommeren. Disse klassifiseres ikke som anadrome. De fleste ferskvannsfisk kan tåle en saltholdighet på rundt 10 promille, men overlever sjelden høyre saltinnhold. I områder rundt store øst-norske elver som for eksempel Glomma, Drammenselva og Numedalslågen kan det foregå årlige vandringer av ferskvannsfisk ut i de næringsrike munningsområdene. Her kan man finne for eksempel abbor, gjedde, mort og sik, og andre arter. I Norge har vi liten kunnskap om betydningen av disse næringsvandringene, men det er trolig at bygging av vandringshindre i elvene vil ha negative effekter på bestandene.

Anadrom strekning

Innen naturforvaltning omtales også utbredelsen av anadrome arter oppover i vassdragene som anadrom strekning. Her håndheves et annet forvaltningsansvar, oftere strengere miljøtiltak, andre fiskeregler og krav om å løse fiskeavgift for fiske i Norge.

I vassdrag uten fysiske barrierer som dammer, vannkraftanlegg eller kulverter under veier (habitatfragmentering) som anadrome arter ikke klarer å forsere, så kan anadrom strekning utgjøre mange mil med elv innover i landet. Særlig storvokst laks har stor evne til å forsere stryk og mindre fossefall på bestemte vannføringer, slik at for eksempel laks og sjøørret i Drivavassdraget klarer å vandre relativt høyt til fjells og oppover i Tanaleva fra norskekysten og inn i Finland. Allikevel avgrenser større fosser eller lengre strykstrekninger (naturlige barrierer) normalt den anadrome strekningen.

Fisketrapper

Mange fsketrapper er blitt bygget for å gi laks tilgang til elvestrekninger som opprinnelig ikke var anadrome.

Det er bygget mange hundre fisketrapper i Norge. De fleste for primært å bedre vandringsforhold for laks, men med tilpasset utforming så vil også andre anadrome og katadrome arter kunne få tilgang til større områder. Mange av disse laksetrappene er konstruert for å avbøte menneskeskapte barrierer, særlig forbi vannkraftdammer. Historisk har også en god del fisketrapper blitt bygget for å gi laks tilgang til elvestrekninger som opprinnelig ikke var anadrome. Den første trappa som ble bygget i Norge, Osfossen i Gaula (Sunnfjord) i 1872, har gitt et verdifullt laksefiske, som følge av at anadrom strekning ble utvidet i dette vassdraget.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg