forordning

Forordning, betegnelse som til ulike tider har vært brukt og brukes om lover og andre rettsakter.

Faktaboks

Uttale
forˈordning
Etymologi
av tysk

EU

I dag brukes betegnelsen om den mest inngripende formen for rettsakt innen EU. En forordning får i sin helhet lovs kraft i medlemslandene uten å måtte vedtas av det enkelte land slik man må gjøre med direktiver. Forordninger kan vedtas av Unionsrådet eller Europakommisjonen og skal godkjennes av Europaparlamentet. Innholdet i flere forordninger er blitt norsk rett på grunn av EØS-avtalen. Et eksempel på en EU-forordning er personvernforordningen (GDPR).

Eneveldet

I enevoldstiden i Danmark-Norge var forordning fellesnavnet på alminnelige lover som var gitt av kongen og rettet til allmennheten. De ble gjort tilgjengelige ved å trykkes i en offisiell utgave (Forordninger og Aabne Breve, 1670–1813) og kunngjort, især ved kirken og på tinget. Det ble også brukt andre betegnelser, som anordning, reglement, fundats, bekjentgjørelse, mandat, patent, plakat og kodisill.

Det motsatte var reskripter, som var lukkede brev stilet direkte til de myndigheter (f.eks. amtmenn, bisper, magistrater) som skulle etterleve dem. Både forordninger og reskripter utgikk fra Kongen. Kollegialbrev, promemoriaer, var derimot brev som utgikk fra et kollegium, departement. De hadde lovs kraft når de hadde hjemmel i særskilt fullmakt fra Kongen.

Okkupasjonen

Forordning var også betegnelse på forbud og påbud som ble utferdiget av de nazistiske myndigheter i Norge 1940–45.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg