interkommunalt samarbeid

Vestfold interkommunale brannvesen på utrykning til industriområdet Slagentangen i 2002.
Brann av /NTB Scanpix. Gjengitt med tillatelse

Interkommunalt samarbeid er ulike former for samarbeid mellom to eller flere kommuner. Dette samarbeidet er knyttet til enkeltoppgaver – som produksjon og ytelse av bestemte tjenester eller goder. Normalt er det snakk om oppgaver som de berørte kommunene ikke selv er i stand til å løse på en effektiv måte.

Slike samarbeidstiltak mellom kommuner var opprinnelig først og fremst knyttet til det som har gått under betegnelsen kommunal forretningsdrift – bl.a. kraftforsyning, vannverk og offentlig transport. I dag er også ytelsen av flere velferdsoppgaver ivaretatt gjennom interkommunale samarbeidstiltak – slik som for eksempel legevaktordninger.

Begrensningene på ordninger for interkommunalt samarbeid er at de ikke kan ivareta en mer generell myndighetsutøvelse på vegne av de berørte eller deltakende kommunene, og de kan heller ikke bli tildelt oppgaver som er regulert gjennom særlover.

Former for interkommunalt samarbeid

Mulighetene for etablering av interkommunalt samarbeid ble først lovfestet gjennom kommuneloven av 1921, og er videreført i dagens kommunelov (av 1992) i paragraf 27. I denne loven gis det ingen spesifikke retningslinjer for hvilke oppgaver eller gjøremål som kan bli ivaretatt gjennom et slikt samarbeidstiltak. Loven stiller imidlertid krav om at det skal opprettes egne styrer for samarbeidet og at det utarbeides vedtekter der «området for styrets virksomhet» fastslås.

I kommunelovens paragraf 28 åpnes det også for et vertskommunesamarbeid. Med dette menes det at «en kommune kan overlate utførelse av lovpålagte oppgaver....til en vertskommune..». I slike tilfeller har vertskommunen det mer operative ansvaret for utførelsen av vedkommende oppgave, men da på grunnlag av retningslinjer eller instrukser fastlagt av den kommunen som har overført oppgavene til dem.

En tredje form for interkommunalt samarbeid kan være i form av etableringen av aksjeselskap, der den interne styringen skjer etter aksjelovens bestemmelser. Dette er den samarbeidsform flere har valgt for kommunal forretningsdrift.

En fjerde form for interkommunalt samarbeid er regulert av Lov om interkommunale selskaper (av 1999). I motsetning til kommunelovens paragraf 27, der lite sies om styringen av samarbeidet – bortsett fra krav om eget styre med representasjon fra de deltakende kommuner – er lov om interkommunale selskaper langt mer detaljert med hensyn til krav om styringsorganer og styringsprosedyrer. I så måte ligger denne loven tett opp til aksjeloven. Det framgår også av lovens bestemmelser at interkommunale selskapers oppgaver stort sett vil være knyttet til forretningsdrift, og det er bare kommuner som kan eie aksjene i slike selskaper.

Omfang og utfordringer

Forekomsten av interkommunale samarbeidsordninger er meget omfattende. I en studie av slikt samarbeid viste Dag Ingvar Jacobsen at det eksisterte om lag 900 interkommunale samarbeidstiltak, og der flere kommuner var medlemmer av hvert tiltak. Ifølge hans tall hadde alle disse tiltakene nærmere 5.500 medlemskap.

Selv om dette høye antall samarbeidsordninger og -medlemmer kan sikre en tilfredsstillende tjenesteyting i alle deler av landet, viser tallene også at prinsippet om såkalte generalistkommuner – der alle kommuner skal være ansvarlig for all virksomhet som er delegert til kommunen – ikke har latt seg oppfylle med den kommunestruktur man har hatt til nå. De minste kommunene kan ikke forventes å ha tilstrekkelige ressurser eller kompetansae til å betjene sin befolkning på alle virksomhetsområder.

Den endring i kommuneinndelingen som trer i kraft fra 2020 kan føre til et mindre behov for slike samarbeidsordninger – og en reduksjon i slike tiltak. Dette kan også sikre en tettere demokratisk styring av de oppgaver for forvaltes av de interkommunale organene.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dag Ingvar Jacobsen, Interkommunalt samarbeid i Norge, 2014, Bergen, Fagbokforlaget

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg