Kommunale foretak er betegnelsen på kommunale og fylkeskommunale tjenesteytende organisasjoner som nyter en fristilt status i forhold til det ordinære kommunale administrative systemet.

I en kartlegging og analyse av kommunale foretak fant forskningsinstituttet IRIS at det i 2012 var i alt 139 kommuner og fylkeskommuner som hadde opprettet kommunale foretak - og det samlede antall foretak var 224.

Denne analysen viser også at etablering av slike foretak skjedde oftere i store enn i mindre kommuner. Når det gjelder kommunale saks- eller oppgaveområder som er overført til disse foretak er det først og fremst innenfor kommunaltekniske områder og kultur/natur/næring foretaksetableringen har skjedd.

Dette er også sektorer der forekomsten av andre kommunalt eide selskapsformer er mest omfattende - og langt mer omfattende enn kommunale foretak.

Sammenlignet med ordinære administrative etater i kommunene har disse foretakene en forholdsvis uavhengig status, med egne styrer som er oppnevnt av kommunestyret.

Foretakene er også kjennetegnet ved at de i hovedsak er egenfinansierte gjennom brukerbetalinger og avgifter - men der eventuelle underskudd kan dekkes gjennom kommunale budsjetter.

Dette innebærer at slike foretak inngår i de kommunale budsjetter, noe som også begrenser deres uavhengige status i forhold til de lokale politiske myndigheter.

I Kommunelovens § 67 fastslås det at kommunestyret har myndighet til å treffe vedtak i alle saker som gjelder foretakets virksomhet, og i foretakets vedtekter kan det fastsettes av beslutninger i visse spørsmål skal godkjennes av kommunestyret.

I motsetning til aksjeselskaper som eies helt eller delvis av kommuner eller interkommunale selskaper (IKS) er de kommunale foretak ikke egne rettssubjekter, men er en del av kommunen som juridisk enhet eller person.

De er derfor - til forskjell fra AS-er eller IKS-er - forpliktet til å etterleve forvaltnings- og offentlighetsloven når det gjelder saksbehandling og offentlig innsyn.

Oppretting og drift av disse foretakene er regulert gjennom den reviderte Kommuneloven, og der det i lovens kapittel 11 gis nærmere bestemmelser om styring og ledelse av slike foretak. Her angis det også hvordan relasjonene mellom det enkelte foretak og eierkommunenes politiske ledelse - altså kommunestyret - skal utformes.

Ved innføringen av bestemmelsene om kommunale foretak i Kommuneloven i 2000 skjedde det en delvis reorganisering av en rekke kommunale enheter som drev det man tidligere betegnet som kommunal forretningsdrift.

  • Ståle Opedal, Atle Blomgren og Ann Karin Tennås Holmen (2012), Kommunale foretak - konsekvenser for folkevalgt styring og lokaldemokrati, Rapport IRIS - 2012/072, Stavanger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.