Hopen, øy som utgjør en del av Svalbard. Hopen ligger i Barentshavet 215 kilometer øst for Spitsbergens sørspiss og 100 kilometer sørøst for Edgeøya, posisjonen er 76,3 oN og 25,01 oØ. Hopen er 33 kilometer lang og 0,6–2,5 kilometer bred. Arealet er 47 km2

Hopen er omgitt av is store deler av vinterhalvåret og får da besøk av isbjørn og fjellrev. Hopen har til enhver tid 4 innbyggere. Postnummeret er 9174.

Hopen har nokså rett form og ser ut som en lang og smal rygg som stikker opp av havet. Fra en smal strandstripe rundt hele øya stiger terrenget bratt opp. Høyest oppe er det klipper med horisontale hyller hvor sjøfugler hekker; øya har store fuglefjell. På toppen av øya er flere platåer sammenbundet med smale egger. På tvers er det fire skar øst-vest. Det høyeste fjellet er Iversenfjellet, 371 meter over havet, i sør. Berggrunnen er fra trias og består av sedimenter (sandstein, siltstein og skifer). Her er det funnet fossiler.

Det finnes ikke vann og vassdrag utenom noen mindre bekker.

Hopen mangler beskyttende bukter og har heller ikke noen havn.

Cirka 7 kilometer nord for sørspissen ligger Hopen Meteorologiske Stasjon, tidligere Hopen Radio, som er helårlig bemannet med 4 personer; disse er engasjert for et halvt år av gangen. Denne er den østligste faste bosetning på Svalbard. Kystvakta transporterer forsyninger til Hopen oftest en gang i juli og en gang i september hvert år; om vinteren flys forsyninger oftest inn med helikopter.

Hopen ligger i den arktiske polarørkensone. Varmeste måned er august med en middeltemperatur på 2,3 oC og kaldeste måned er mars med en middeltemperatur på –11,3 oC. Årlig gjennomsnittstemperatur er –6,4 oC.

Årlig gjennomsnittsnedbør er 476 millimeter. Hopen er isfri fra juli til oktober. Det er mye tåke og regn.

Store deler av øya er dekket av vegetasjon. De frodigste områdene er under sjøfuglkoloniene og i områder mot havet. De fleste planteartene er lav og moser. Svalbardvalmue er en karakteristisk blomsterplante.

Hopen har vært et viktig trekk- og hiområde for isbjørn. Fjellrev finnes fåtallig. Forekomst av sel i drivis omkring Hopen er viktig føde for isbjørn. Hvalross ses sporadisk på isen eller i sjøen. Effekten av den pågående klimaendring ses på Hopen ved at havisen om vinteren ikke lenger er så stabil i området og dette medfører at det blir færre isbjørnhier på øya.

Det er flere klippehekkende sjøfuglarter som krykkje, polarlomvi, polarmåke, havhest, alkekonge, teist og lunde. Andre fuglearter er tyvjo, storjo, fjæreplytt og ærfugl. Rype forekommer som streiffugl.

Hopen kan ha blitt sett så tidlig som 1596 av J.C. Rijp, men det fikk sitt navn etter at den engelske hvalfangeren Thomas Marmaduke oppdaget øya i 1613 og oppkalte den etter hans skip ‘Hopewell’. Antagelig ble det noe hvalrossslakt på øya på 1600-tallet, noe som spekkokerirester ved Koefoedodden indikerer. Øyas posisjon ble bestemt nøyaktig av Emil Bessels i 1869. To svenske og fire norske fangstmenn gjennomførte den første fangstovervintringen i 1908-09. Dette var den første overvintringen til Henry Rudi som ble en berømt bjørnejeger på Svalbard. Andre ekspedisjoner fulgte i 1923-24, 1930-31, 1934-35 og 1936-37. Rev og isbjørn var hovedbyttet. I 1908-09 ble det tatt 89 bjørn og 26 rev. I 1934-35 38 av hver.

Med Spitsbergen-avtalen ble Hopen en del av Svalbard og Norge i 1920. Fiskerikonsulent Thor Iversen reiste fire varder i 1924. Sammen med fem fredede fangsthytter er de viktige kulturminner på øya.

Det sovjetiske fartøyet ‘Dekabrist’ ble torpedert og sank ved Hopen i 1942. Overlevende kom seg i land og benyttet to hytter. Tre av 19 overlevende ble hentet til Harstad av den tyske ubåten U-703 året etter. Fra 1943 til 1945 hadde det tyske flyvåpenets værtjeneste en stasjon på Hopen.

Den meteorologiske stasjonen ble drevet av Marinen fra 1945 til 1947. 1. juli 1947 ble Hopen Meteorologiske Stasjon opprettet av Vervarslinga for Nord-Norge.

I 1978 fløy et sovjetisk Tupolev-fly inn i en fjellside på Hopen; alle åtte om bord omkom.

Hopen med omliggende havområde ble fredet som Hopen naturreservat i 2003. Høsten 2008 fikk Hopen satellittsamband/LMR slik at de ansatte kan ringe fjernvalg og bruke internett.

  • Oddmund Søreide og Tor Børsting: ‘Hopen 2000; fangst og forskning, norsk-arktisk værtjeneste, Hopen radio, meteorologisk stasjon’. (2. utgave.) Oslo, 2001, isbn 8299625300.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.