Samuel Taylor Coleridge

SCODE. begrenset

Samuel Taylor Coleridge, britisk romantisk dikter og kritiker, prestesønn fra Devonshire. Studerte i Cambridge, men reiste derfra 1794 uten å ha tatt eksamen. En tid var han grepet av unitarismen og opptrådte leilighetsvis som predikant.

Sommeren 1797 ble han og Wordsworth nære venner, og utgav den felles, anonyme diktsamlingen Lyrical Ballads (1798), som i litteraturhistorien markerer romantikkens seier i England. Coleridge hadde før vært temmelig konvensjonell i sine Poems on Various Subjects (1796). Nå ble han frigjort. I det mesterlige diktet The Ancient Mariner, som var hans viktigste bidrag til Lyrical Ballads, brukte han folkevisens strofeform og stil til å gjøre det overnaturlige og eventyrlige konkret og virkelig. Fra samme periode stammer også det ufullførte Christabel og det eiendommelige «fragment» Kubla Khan, som ifølge ham selv kom til ham i en opiumsdrøm. Disse verserte i manuskript før de ble utgitt i 1816.

I 1798 reiste Coleridge til Tyskland, hvor han studerte Kants filosofi. Deretter slo han seg ned i det vakre Lake District i Nord-England, nær Wordsworths nye hjem (se Lake School). Etter hvert ble han avhengig av opium og kunne vanskelig samle seg til noe større arbeid. Han forlot familien, oppholdt seg et par år på Malta, og levde siden et rastløst liv. 1809–10 utgav han med uregelmessige mellomrom uketidsskriftet The Friend i religiøs-humanistisk opposisjon mot utilitarismen. Noen år senere kom han i pleie hos en lege i London, og ble boende hos ham resten av sitt liv. I 1817 utgav han diktsamlingen Sibylline Leaves (med The Ancient Mariner i en ny versjon) og dessuten sitt kritiske hovedverk Biographia Literaria, hvor han bl.a. fremla sitt syn på fantasiens og poesiens vesen og vurderte Wordsworths diktning og ideer. Han utgav lite, men inspirerte mange gjennom sine forelesninger og samtaler. Sammen med A. W. Schlegel skapte han epoke i kritikken ved sin romantiske beundring for Shakespeare som den inspirerte poet. Filosofisk var han sterkt påvirket av nyplatonismen og tysk transcendentalisme. Sin like sterke rasjonalisme søkte han etter hvert å forene med anglikansk ortodoksi, og politisk ble han med årene konservativ. Etter hans død er utgitt bl.a. Table Talk (1835), Literary Remains (1836–39), Notes and Lectures upon Shakespeare (1849), Letters (1895) og The Philosophical Lectures (1949, etter stenograferte referater fra 1818–19). En ny stor utgave av Coleridges samlede verker omfatter bl.a. hans Poetical Works (2001), redigert av Jim Mays. Disse inneholder et stort antall hittil ukjente dikt og fragmenter.

Coleridges tanker og formuleringer øver fremdeles stor innflytelse, og han blir ofte sitert både i litteraturkritisk og annen sammenheng.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.