Dataanimasjon, animasjonsfilmteknikk som gjør bruk av elektronisk databehandling for å skape illusjon av bevegelse, har fått en svært sentral plass innenfor reklamefilm og fjernsyn. Her har utviklingen gått fra enkle todimensjonale tegninger til avansert 3-D-animasjon som ikke kan fremstilles på andre måter enn med datamaskin.

De første forsøkene med dataanimasjon går tilbake til 1960-årene. John Whitney med Catalog (1961) var en pionér innen bruk av datastyrt animasjonskamera for å lage abstrakt animasjon, og var i 20 år ledende innen bruk av dataanimasjon som kunstnerisk uttrykk. Midt i 1960-årene koblet forskere ved Massachusetts Institute of Technology datamaskinen til et katodestrålerør og åpnet med dette mulighetene for å skape levende fjernsynsbilder med datamaskinen. Den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA spilte en sentral rolle gjennom sin bruk av denne teknologien i simulatorer, men også ved andre forskermiljøer i USA, Canada, Japan, Frankrike og Storbritannia ble teknologien forbedret.

Stanley Kubricks 2001: A Space Odyssey (1968) oppviser tidlige eksempler på bruk av dataanimasjon i spillefilm. I Steven Spielbergs Jurassic Park (1994) ble dataskapte dinosaurer integrert i handlingen. Amerikaneren John Lasseter ble i 1980-årene lagt merke til med sine dataanimerte kortfilmer, bl.a. Luxo Jr. (1986) og Tin Toy (1989; Oscar-pris). I 1990-årene begynte man å lage helaftens dataanimerte filmer; den første var Toy Story (1995; oppfølger 1999), produsert av Lasseters selskap Pixar i samarbeid med Disney.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.