Dataanimasjon, animasjonsfilmteknikk som gjør bruk av elektronisk databehandling for å skape illusjon av bevegelse, har fått en svært sentral plass innenfor reklamefilm og fjernsyn. Her har utviklingen gått fra enkle todimensjonale tegninger til avansert 3-D-animasjon som ikke kan fremstilles på andre måter enn med datamaskin.

De første forsøkene med dataanimasjon går tilbake til 1960-årene. John Whitney med Catalog (1961) var en pionér innen bruk av datastyrt animasjonskamera for å lage abstrakt animasjon, og var i 20 år ledende innen bruk av dataanimasjon som kunstnerisk uttrykk. Midt i 1960-årene koblet forskere ved Massachusetts Institute of Technology datamaskinen til et katodestrålerør og åpnet med dette mulighetene for å skape levende fjernsynsbilder med datamaskinen. Den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA spilte en sentral rolle gjennom sin bruk av denne teknologien i simulatorer, men også ved andre forskermiljøer i USA, Canada, Japan, Frankrike og Storbritannia ble teknologien forbedret.

Stanley Kubricks 2001: A Space Odyssey (1968) oppviser tidlige eksempler på bruk av dataanimasjon i spillefilm. I Steven Spielbergs Jurassic Park (1994) ble dataskapte dinosaurer integrert i handlingen. Amerikaneren John Lasseter ble i 1980-årene lagt merke til med sine dataanimerte kortfilmer, bl.a. Luxo Jr. (1986) og Tin Toy (1989; Oscar-pris). I 1990-årene begynte man å lage helaftens dataanimerte filmer; den første var Toy Story (1995; oppfølger 1999), produsert av Lasseters selskap Pixar i samarbeid med Disney.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.