Den originale Pong-maskinen (produsert av Atari) ble lansert 1975 som den første elektroniske spillmaskinen for hjemmebruk, og var et svært stilisert bordtennis-spill. Denne utgaven, fra 1976, hadde muligheten til å velge mellom fire ulike spill.

av Boris Jakubaschk. begrenset

Dataspill, spill som spilles ved hjelp av elektronisk utstyr. Betegnelsen brukes oftest om dataspill, som er programmer som kjøres på en datamaskin, enten en personlig datamaskin eller server, eller på en dedikert spillmaskin. Men det finnes også spill som inneholder både elektroniske og mekaniske komponenter, for eksempel en del spilleautomater som inneholder både fysiske kuler og avansert elektronikk.

De første kommersielle elektroniske spillene var spilleautomater, gjerne plassert i barer eller fornøyelsesparker. Pong, et stilisert bordtennis-spill som to personer kunne spille mot hverandre, var det første med noen kommersiell suksess. Spillet ble lansert 1972 av nystartede Atari, og 1975 lanserte Atari Pong som den første elektroniske spillmaskinen beregnet for hjemmebruk. Maskinen bestod av en konsoll med to styrespaker som ble koblet til fjernsynsapparatet, og ble en salgssuksess.

Rundt 1980 kom de første hjemmedatamaskinene på markedet, noe som førte til et voldsomt oppsving i markedet for elektroniske spill. Atari og Commodore, og noe senere Apple, var blant de fremste produsentene. Omtrent samtidig begynte Nintendo å produsere de første håndholdte elektroniske spillene, Game&Watch, som var små og billige og også ble svært populære.

Nintendo ble en av de dominerende aktørene på markedet for elektroniske spill med spillmaskinen Nintendo Entertainment System (NES), som ble lansert i USA 1985. Super Mario Brothers var med på å gjøre Nintendo til markedsledende innen spillkonsoller, en posisjon som ikke ble truet før Sony lanserte sin PlayStation ti år senere.

Mellom 1995 og 2003 ble det solgt over 350 millioner spillmaskiner i verden. Sammen med eksplosjonen i hjemmedatamaskinmarkedet har dette ført til at spillindustrien på begynnelsen av 2000-tallet er større enn filmindustrien, målt i omsetning.

Spill- og filmindustrien har sterk gjensidig påvirkning på hverandre. Elektroniske spill basert på populære filmer er et viktig segment av markedet, og spillene lanseres gjerne samtidig med filmen, for å utnytte markedsføringen maksimalt. I noen tilfeller inneholder spillene handling og dialog som supplerer filmen og er spilt inn samtidig, slik at spillet nærmest må sees som en del av filmen. En interessant utvikling er det at påvirkningen nå også går den andre veien, og at det har blitt produsert flere filmer basert på populære dataspill. Tomb Raider og Final Fantasy er kanskje de mest kjente.

Spilleautomater (eng. arcade games) er den eldste formen for elektroniske spill. Mange maskiner inneholder de samme spillene som er tilgjengelige på hjemmedatamaskiner og konsoller, mange med avansert ekstrautstyr som realistiske håndvåpen til å «skyte» på skjermen med, eller ratt eller stikke for å styre bil- og flyspill. Tradisjonelle flipperspill er nå gjerne delvis elektroniske, det samme gjelder pengespillautomater (som enarmede banditter).

Spill som spilles på en alminnelig hjemmedatamaskin («PC-spill») er primært beregnet på å spilles med tastatur og mus, men det er også mulig å kjøpe ekstra styreutstyr som styrespake (joystick) eller ratt for å gi en bedre og mer realistisk opplevelse av spillene. Mange PC-spill fra de senere årene kan spilles av flere brukere, enten med flere PC-er koblet i et lokalt nettverk, eller via Internett. Moderne hjemmedatamaskiner har stor kapasitet som kan utnyttes til spillbruk, samtidig som nye spill søker å utnytte den tilgjengelige kapasiteten til enhver tid, og denne vekselvirkningen er med på å akselerere utviklingen i kapasitet og hurtighet på datamaskiner.

Konsoller (spillkonsoller) er datamaskiner som er dedikert til spillbruk, slik at all kapasitet er optimalisert med tanke på å spille spill. Det gjør at selve maskinene er vesentlig billigere i anskaffelse enn en PC. Ettersom det vanligvis går forholdsvis lang tid mellom nye versjoner av en spillkonsoll, vil det i årevis være mulig å spille de nyeste spillene, mens en PC må oppgraderes ofte for å være i stand til å vise de nyeste spillene. Eksempler på spillmaskiner av denne typen er Playstation (fra Sony), GameCube (fra Nintendo) og Xbox (fra Microsoft) De håndholdte spillkonsollene (som Nintendos GameBoy) har innebygd skjerm, slik at de er fullt portable og ikke avhengig av et fjernsynsapparat. Det har gjort dem særlig populære for barnemarkedet.

Elektronisk utstyr som mobiltelefoner, musikkspillere og elektroniske avtalebøker kommer gjerne med spill installert. Det er ofte automatklassikere som Tetris eller Break-out, eller kabaler.

Rene online-spill er en kategori for seg selv, og omfatter alt av spill som spilles over nettet. Spillservere for blant annet sjakk eller backgammon, der spillere fra ulike land kan spille mot hverandre, og der poeng og rangering blir holdt styr på av serveren, har vært populære i årevis. En annen type online-spill er MUDs, eller Multi User Dungeon, som er adventurespill med mulighet for et ubegrenset antall deltakere som kan koble seg på og interagere med hverandre. MUDs er tekstbaserte og går ut på å «snakke» med de andre brukerne, og mange av dem grenser opp mot online-chatting og andre diskusjonsfora på nettet.

Elektroniske utgaver av tradisjonelle kort- og brettspill kan være nær tro kopier av originalene, der datamaskinen bare tar seg av å «kaste terningen», stokke og dele ut kort og holde styr på de enkelte spillernes poengsum. Spillene kan være for én person (enten kabaler eller spill mot datamaskinen) eller flere. Sjakkcomputere, som lenge har vært en del av kunstig intelligens-utvikling, kan også telles med her.

I vid forstand er de fleste elektroniske spill ferdighetsspill, men som kategori omfatter den spill som nesten utelukkende baserer seg på raske reflekser og reaksjonsevne, og god hånd-øye-koordinasjon. Her finner vi blant annet tidenes kanskje mest populære elektroniske spill, Tetris (1985), som går ut på raskt å stable fallende blokker oppå hverandre så effektivt som mulig. Såkalte plattformspill hører også til blant ferdighetsspillene – typisk for disse er at spillet er delt inn i «brett» eller «nivåer», som må mestres før man går videre til det neste, og at hvert enkelt nivå alltid er det samme for hver gang man spiller det. Eksempler på plattformspill er Nintendos Super Mario Bros, og mange senere spill med figuren Mario i «hovedrollen». Betegnelsen plattformspill stammer fra de tidligste variantene, der spillfiguren skulle jobbe seg oppover skjermen, ved å klatre på stiger mellom horisontale plattformer og hoppe over eller dukke under hindringer som kom i veien.

Sportssimulatorer omfatter blant annet kampsportspill for to personer, ski- og snøbrettsimulatorer som egentlig er rene ferdighetsspill, golfspill som går ut på å velge kølle, vinkel og slagstyrke ut fra gjeldende forhold, og fotball- og baseballspill der det å administrere og drive laget kan være minst like viktig som selve kampene.

Tekniske simulatorspill finnes over et bredt spekter, fra realistiske flysimulatorer uten egentlig underholdningsverdi, som brukes i opplæring av jagerpiloter, til kappkjøring og krigføring med romskip hentet fra populære science fiction-filmer, som ofte inngår som en del av actionspill. Bilspill har alltid vært populært, og er kanskje den sjangeren der det er vanligst med ekstrautstyr (ratt) for å gjøre opplevelsen mer «virkelighetsnær».

Spill som simulerer en mer eller mindre realistisk verden, som spilleren skal styre og utvikle, er en kombinasjon av simulasjonsspill og strategispill. Noen av de mest kjente er Civilization-serien, der man skal bygge opp og styre en avansert sivilisasjon helt fra steinaldernivå, og de svært populære Sims-spillene, som går ut på å styre en liten gruppe personer, bygge ut nærmiljøet deres og la dem samhandle med hverandre.

Strategispill er spill basert på planlegging og strategisk tenkning, i motsetning til lykkespill og ferdighetsspill. De aller fleste spill inneholder elementer av strategi, og mange klassiske spill som sjakk, Othello og dam er rendyrkede strategispill. I sanntids strategispillforegår handlingen kontinuerlig, og spilleren må forholde seg til stadig endrede forhold; Command and Conquer-serien er blant de mest kjente. I tur-basertespill skjer ingenting mellom hver «tur», og spilleren har mulighet til å tenke seg om. Til denne gruppen hører elektroniske utgaver av tradisjonelle brettspill (som f.eks. Risk og Diplomacy), simulasjonsspill som Civilization, og Heroes of Might and Magic-serien.

Adventurespill, eller eventyrspill, går ut på å løse oppgaver, og ikke på å reagere raskt eller sikte godt. I tekstbaserte adventurespill (på engelsk ofte kalt interactive fiction) kommuniserer man med datamaskinen gjennom tekst; beskrivelser og tips kommer skriftlig på skjermen, og spilleren styrer handlingene sine gjennom å skrive inn det man ønsker å gjøre. Slike spill kan være både komplekse og utfordrende, og selv om spill med grafikk og lyd nesten fullstendig dominerer det kommersielle markedet, utvikles det fremdeles tekstbaserte adventurespill på hobbybasis. Selskapet Infocom utviklet mange av de mest kjente tekstbaserte spillene, blant annet Zork-trilogien og Hitchhiker's Guide to the Galaxy, som ble skrevet av Douglas Adams. MUDs (som nevnt i avsnittet om online-spill) er også en form for tekstbaserte adventurespill; her er antallet spillere i praksis ubegrenset, og det finnes ikke noe forhåndsdefinert manuskript eller fastlagt mål med spillet.

Adventurespill med grafikk går også ut på å løse rebuslignende oppgaver, men her ligger tipsene og beskrivelsene i spillbildet, og selve spillet kan grense mer opp mot actionspill. Et av de mest særpregede spillene i denne sjangeren er Myst (1995), som var visuelt nyskapende og skilte seg ut fra de mer tegnefilm- og actionpregede spillene som blant andre LucasArts stod for. Norske FunCom fikk internasjonal suksess med adventurespillet Den lengste reisen/The Longest Journey(1999). Zelda-serien har av mange vært ansett som noe av det ypperste innen sjangeren helt siden det første spillet ble utgitt (1986). Skillet mellom grafiske adventurespill og actionspill er ikke klart, men spillene kan klassifiseres etter hvor sentralt oppgaveløsing og rebuser er for gjennomføringen.

Actionspill inneholder nesten alltid elementer av både ferdighetsspill, adventure og strategi, og mange av dem har også innslag av simulasjon, der man f.eks. skal kjøre bil eller styre et helikopter. Spillene ligner på actionfilmer, handlingen er rask og forholdsvis realistisk, og spillene er ofte – men ikke alltid – voldelige og dramatiske.

Sjangeren domineres av såkalte «first person shooters» (førstepersons skytespill), der spilleren styrer en enkelt person og ser handlingen fra vedkommendes synsvinkel. I noen spill, som Doom-serien, er poenget stort sett å skyte alle motstanderne eller monstrene og overleve selv, mens andre har mer intrikate oppgaver som skal løses. Half-Liferegnes gjerne som et av de beste innen sjangeren, både teknisk og i forhold til interessant og avansert oppgaveløsning. Mange spill er beregnet på å spilles av flere brukere sammen, og da er ofte samarbeid og kombinert strategi viktig. Grand Theft Auto-spillene kombinerer action-elementer med en simulert, realistisk verden, og inneholder utstrakte innslag av vold, slik som mange andre spill innen sjangeren; de realistiske miljøene i spillene har ført til en del medieoppmerksomhet og debatt omkring sensur og aldersmerking av elektroniske spill.

Pedagogiske spill produseres i mange varianter, både for barn og voksne, og forholdet mellom pedagogisk innhold og underholdning varierer. Særlig finnes det mange spill som gir språkopplæring og matematikktrening, men også en lang rekke spill, gjerne beregnet på skolebruk, for å formidle faktakunnskaper innen f.eks. geografi eller historie. Simulasjonsspill kan også, som tidligere nevnt, brukes i opplæring, og mange kunnskapsspill og andre brettspill kan brukes som en del av undervisningen i skolen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.