dialekter på Jæren

Jærmålet skiller seg fra målet i Dalane ved å ha flertall bestemt form på -e, som i bilane mot bilan, og fra målet i Ryfylke og Stavanger ved ikke å ha -r i ubestemt form flertall, som i bila mot bilar. Midt på Jæren, ved Hå-elva, går et skille mellom et nordlig område som har osse, og et sørlig som har okke for pronomenet oss. Målet i Sandnes er bymessig jærmål påvirket av stavangermål.

Jærmålet har typisk sørvestlandsk karakter. Det hører til a-målene, dvs. mål som har endelsen -a i infinitiv og svake hunkjønnsord, f.eks. å visa og ei visa. Det er lik endelse i bestemt form entall av sterke og svake hunkjønnsord, nemlig -å (eller -o), f.eks. solå og viså, jf. stedsnavnet Knudaheio, med bestemt form av hei. Både presens av verb og flertall av substantiv er uten -r. Bestemt flertall ender på -ane eller -ene, f.eks. hestane, vegene, ukene.

Jæren faller helt innenfor «den blaude kyststribå», som går fra øst for Arendal til midt på Karmøy og har konsonantene b, d, g for norrønt p, t, k etter lang og forlenget vokal, f.eks. i ord som gaba, mad, vega. En rekke konsonantforbindelser viser typisk vestnorsk ulikhet mellom første og annet element, dels ved at et gammelt forhold er holdt oppe, som i skapt (ved siden av skaft), hatl, hassel, ops, nedkant på hustak; dels ved ulikgjøring, som i nabn, navn, håddn, horn, eller ved tillegg av et nytt element, som i hædl, hæl, steidn, stein. Norrøne korte vokaler er senket eller åpnet til ny kvalitet, som o, u, y i bårk, fogl, øve, over. Kort a er høyere enn lang a og nærmer seg æ-kvalitet.

Det gamle jærmålet er utsatt for sterke utjevningstendenser i dag, mest i sentre som Bryne.

Navnet var tidligere Jæderen; av norrønt Jaðarr, 'rand, kant'.