Språkhaldningar er haldningar til ulike variantar av språk. Det gjeld haldningar til talespråk som dialektar, sosiolektar eller nasjonalspråk; eller til versjonar av skriftmål, til dømes radikalt og konservativt bokmål, eller til nynorsk. Haldningar til språk og dialektar byggjer i stor grad på forhold som ligg utanfor språket. Nedvurderingar og oppvurderingar av språk og dialektar kan som regel forklarast utifrå historiske, politiske og sosiale forhold; og har såleis opphav i sosiale vurderingar av dei som brukar språket. Det er vanleg å setja verdiar på ulike språkvariantar, til dømes ved å karakterisera ein dialekt som «fin», «stygg», «komisk», «rar», «koseleg», «morosam» og så vidare. Språkleg sett er desse karakteristikkane heilt grunnlause og tilfeldige.
Faktaboks
- Også kjend som
-
Bokmål språkholdninger, svensk språkattityder, engelsk language attitudes
Blant lingvistar er det brei semje om at haldningar til dialektdrag og dialektar har opphav i sosiale forhold, det vil seie utanfor sjølve språket. Likevel finst det fagfolk som meiner at ein også må rekna med reint estetiske vurderingar av språkdrag som at ein dialekt er «klangfull» eller «vakker».
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.