bofellesskap

Den sovjetiske arkitekten Nikolajevs prosjekt for matsalen til et kollektivhus. Maten kommer på løpende bånd. (Etter "Byggekunst")
Kollektivhus
Av .

Artikkelstart

Bofellesskap og kollektivhus, også kjent som servicehus, er to betegnelser for boligbygg der beboerne i tillegg til private arealer er knyttet sammen med en grad av fellesfunksjoner. Begrepet bofellesskap indikerer at det er mest privatbolig, supplert med fellesarealer og -tjenester, mens kollektivhus er motsatt. I praksis er grensen mellom dem ofte flytende.

Fellesskapet kan omfatte daghjem, hobbyrom, matlaging, barnepleie og -oppsyn, bibliotek, trimrom, rengjøringsentral, vaskeri og liknende. Disse funksjonene er gjort felles for å rasjonalisere og lette husholdsarbeidet for beboerne, enslige eller familier.

Typer

Bofellesskap er et anlegg der hver husstand har en fullverdig bolig med funksjoner som kjøkken, bad og lignende, men i tillegg er knyttet til en del tjenester eller fellesareal. Slike boliger er ofte noe mindre enn helt separate boliger, mens «restarealet», eller en del av kjøpesummen er inngår i fellesskapet.

Kollektivhus er bolighus der størsteparten av arealene inngår i fellesareal og – funksjoner og de private boenhetene er redusert til et minimum, som for eksempel eget soverom. Fellesfunksjonene er ofte flere og fellesarealet større enn i et bofelleskap.

Eierform

Bofellesskap organiseres gjerne som borettslag eller sameier der hver part kan kjøpe, eie og selge sin andel. For kollektivboliger har finansiering og eierform ofte budt på problemer da lånefinansiering gjerne er knyttet til person, mens kollektivet kan bestå uavhengig av hvem som flytter inn og ut.

Utbredelse

Disse boformene har over tid hatt vekslende tilslutning. Mange fellesskap har blitt oppløst etter en tid. Etter 2000 ser de ut til å være mer populære, blant annet fordi de kan dekke enslige og eldres behov for et fellesskap og kan spare unødig bruk av ressurser. Vanskene med å holde dem stabile kan ligge i at beboernes livssituasjon endres, eller i at grensen mellom det som er felles og privat kan oppleves som en utfordring, spesielt hvis fellesskapet forventer en deltakelse som går ut over den enkelte beboers ønsker.

Historie

Motiver for fellesskap

Bofellesskap har, i ulike former, eksistert i lang tid som klostre, soldatkaserner, studenthjem, fattighus og lignende. Disse var knyttet til en spesiell livsform eller fase i livet, oppholdet var heller ikke alltid frivillig. Nå forstås bofellesskap og kollektivhus som frivillige tilbud til personer eller husstander som deltar i samfunnet på vanlig måte. Forgjengere til dagens løsninger fantes i utopiske sosialisters prosjekter og amerikanske familiehotell. Boformene beskrives å ha tre ulike motiver: økonomiske, politiske og sosiale, men de fleste ligger et sted på skalaen mellom disse. På samme måte er det også en glidende overgang mellom de to boformene. Forkjemperne for disse boformene har i stor grad vært kvinnesaksaktivister og enslige, fordi det lettet det praktiske hverdagslivet, eller kunne tilby sosiale alternativer til kjernefamilien.

Utopiske ideer

De første ideene om slike felles boformer fantes blant franske og engelske utopister rundt år 1800 med ideer fra Charles Fourier (1772-1837) utviklet planen for Phalanx, et produksjonskollektiv der arbeidere skulle bo i sosialpalasser. Robert Owen, en engelsk fabrikkeier tok dette videre og realiserte idealsamfunnet New Lanark i Skottland. I 1853, etter Februarrevolusjonen, startet planleggingen av Cité Dolfuss i Alsace. Til da besto alle prosjektene av egne, romslige boliger, men med fellesfunksjoner som bad og bakeri. Familistèren i Guise (Frankrike), bygd mellom 1860 og 1879, tok utopien ett skritt videre med 900 leiligheter bygd som tre kvartaler omkring glassoverdekte gårdsplasser. Her var det barnehager, bibliotek, teater, restaurant og kolonihager. Dette representerte et fullt utviklet idégrunnlag for framtiden. Kollektivhus-programmet ble med iver lansert fra arkitekthold i 1930-årene, ut fra hensyn til enslige og til familier med utearbeidende ektepar. Tidlige eksempler oppsto i Sovjetunionen i slutten av 1920-årene og i Sverige noe senere.

Økonomisk motivasjon lå til grunn for prosjektene i Frankrike og ble på nytt aktuelt under nøden som fulgte første verdenskrig. I Hamburg åpnet fra 1913 fellesboliger som Ledigenheim i Rehollstrasse for å huse fattige, husville og arbeidsledige. Fellesfunksjoner skulle bidra til å redusere bo- og levekostnadene for leietakerne. Lignende fellesfunksjoner finner vi også i Karl- Marx Hof i Wien fra 1927, men denne gangen som manifestasjon av at arbeiderbevegelsen hadde overtatt makten i byen.

Politisk motivasjon for å skape det nye Sovjetmennesket med en ny kollektiv tenke- og livsform lå til grunn for en rekke prosjekter, og noen gjennomførte byggesaker, både for bokollektiver og flere Arbeiderpalass (kultur- og samfunnshus) i årene mellom den russiske revolusjonen og 1930. Mest kjent ble prosjektet Narkofim i Moskva, tegnet under ledelse av Mosen Ginsberg, ferdigstilt i 1930, der boligtype F ble forbilde for mange senere prosjekter rundt i verden. Kort etter kom John Erikssons-gatan 6 i Stockholm med 6 etasjer og 50 leiligheter, restaurant, barnehage, vaskeri og solterrasse, tegnet av Sven Markelius og drevet frem av kvinnesaksaktivister som Alva Myrdal. Internasjonalt er nok l'Unite d'Habitation av le Corbusier, oppført i Marseille mellom 1945 og 1952 mest kjent. Her er det egne handlegater, barnehager, helsestasjon, legekontor, hotell og idrettsanlegg på taket, i tillegg til de rundt 500 boligene som har fra ett til fem rom og kjøkken.

Nyere kollektivhus

Tross iveren ved lansering og sosial motivasjon, er få kollektivhus blitt realisert, sannsynligvis på grunn av de økonomiske konsekvensene. Synet på privathusholdningens ukrenkelighet har imidlertid endret seg og ønsker om nye samlivsformer, selvforsyning og økologisk bærekraft ble motivasjon for en ny felleskapsbevegelse som fikk spesielt sterkt fotfeste i Danmark og Sverige. Et tidlig eksempel er Skovbrynet ved København, ferdigstilt i omtrent 1970. I 1980 kom Stolplykkan for 350 leieboere i Linköping. På samme tid ble Stacken, En boligblokk fra 1950-årene, ombygd. 20 av totalt 40 leiligheter ble satt av til fellesformål: vaskeri, kjøkken og matsal, daghjem, ungdoms- og hobbyrom (foto, sløyd, musikk), badstue, barnevogn-parkering, rom for søm, veving, keramikk og batikk.

Et forbilde for mange nye prosjekter er Lange Eng for 40 husstander ved Albertslund i Danmark fra 2008, tegnet av Dorte Mandrup, der en lang husrekke som omslutter en felles hage rekke. Disse prosjektene tilbyr en egen livsform beboerne kan velge å ta del i.

Zürich er en by der det eksperimenteres mye med nye boformer og eierformer. I bydelen Vauban kombinerer flere boligprosjekter økologisk planlegging med ulike former og grader av bofellesskap. En etasjeplan fra Hunziker Areal viser små private boenheter, som kan være for en familieenhet eller et kollektiv innenfor kollektivet gruppert rundt lokale fellesrom.

Bofellesskap og kollektivhus i Norge

Et av de eldste bofellesskapene vi kjenner Sing- Sing i Skien, og på Rjukan, fra 1917 av Hydro, tegnet av Bjarne Blom. Her var det felles kjøkken, spisesaler, vaskerom og badstuer. Gabels gate Felleksjøkkenhus i Oslo fra 1925, tegnet av Borthen og Brantzeg hadde felles kjøkken, spisesal og matheiser som fraktet mat til og oppvask fra hver av de 34 leilighetene, som hadde fra ett til fire rom. I 1932 kom Frognerveien 58, med hybler i9 etasjer med hybler, felleskjøkken og spisesal, tegnet av Ragnar Dahl. Prosjektet er et fremtredende eksempel på funksjonalisme.

Blant senere prosjekter er Hovseterkollektivet i Oslo fra 1976 tegnet av Rinnan & Tveten etter å ha vært planlagt av ulike kvinnesaksforeninger fra 1962. Foruten felles stuer, kjøkken og spisesal finnes musikkrom, hybler, gjesterom, trimrom og takterrasse. Eksempel på bofellesskap er Bofellesskapet Hånes i Kristiansand fra 1984, tegnet av Knutsen, Løvdahl, Dolva & Svensson. Videre kan nevnes Friis gate 6Tøyen i Oslo fra 1987 tegnet av Asplan Prosjekt AS, Havstein i Trondheim fra 1986, av Kjell Kristiansen sammen med Ragnar Enghs arkitektkontor der tre boliger har felles kjøkken, spiseplass og stue.

Blant de nyeste er Strandveien 37 på Svartlamoen i Trondheim med mye fellesareal og minimale boenheter. Det ble ferdigstilt i 2006, tegnet av Brendeland og Kristoffersen. Samme grunntanke har Vindmøllebakken i Stavanger, med 55 ulike boenheter mellom 26 og 83m². Hver boenhet bidrar med 12,5m² til fellesarealene, noe som er mer enn vanlig de siste årene. Byggene har et høyt ambisjonsnivå i et bærekraftperspektiv og holder energimerke A og passivhusstandarden. Vindmøllebakken er tegnet av Helen & Hard, men med stor grad av brukermedvirkning. Prosjektet ble ferdigstilt i 2007 med en kombinasjon av høye miljømål og stor grad av fellesarealer.

Seniorboliger som Selvaag Pluss har blitt populære de senere årene og finnes i en rekke byer og tettbygde områder rundt i landet. De er en variant av bofellesskap med resepsjonstjenester, trimrom, kafé, vaskeri og ren boservice som rengjøring, skjortevask og hjemmehjelp. Konseptet markedsføres som et valg av livsstil og har spesielt tiltrukket seg eldre beboere.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • de Cuveland, Alexander. Kollektivboligen gjennom 150 år i Arkitektur- N, nr 4-2020.
  • Johan-Ditlef Martens og Ketil Moe (2018). Hva er en god bolig. Universitetsforlaget, Oslo
  • Kjartan Fløgstad (2017). Trans Sovjet Ekspress. Vigmostad og Bjørke, Trondheim.
  • Anatole Kopp (1970). Town and Revolution. Soviet Architecture and City Planning 1917-35. Thames and Hudson, London
  • W. Boesiger. Le Corbusier Oevre complete. Vol. 5 1946-52. Redaktør . Forlag: Birkhäuser Publishers. Basel, Boston, London. 2006.
  • Schmidt, Eberle, Hugentobler (2019). A history of Collective Living. Birkhäuser Verlag, Basel, Boston, Berlin
  • Thorleif Jensen, Ole Bue. Øvrevollkollektivet, «Byggekunst» 1955 s. 155–158
  • Rønnaug Eliassen, Wenche Terjesen. Bokollektiver – om behovet for alternative bofellesskap, Oslo 1978 (NIBR)
  • Wenche Terjesen. Om bokollektiver, «Byggekunst» 1981 ss. 50-51.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg