sameie

Artikkelstart

Sameie er det at to eller flere eier noe sammen.

Innenfor jus finnes forskjellige typer sameier som reguleres av ulike lover. Denne artikkelen handler om ordinære sameier der hver partner eier en andel, ikke en fysisk avgrenset del. Slike sameier, som ikke fanges opp av annen spesiallovgivning, reguleres av sameieloven fra 1965. Hvis to personer er sameiere i en bil, eier de hele bilen sammen. Det er ikke slik at den ene eier forsetene og den andre eier baksetene. Men eierandelene kan være ulike. For eksempel kan det være slik at den ene eier 70 prosent og den andre 30 prosent av tingen. Man skiller mellom frivillig sameie som oppstår ved avtale, for eksempel om kjøp av et hus i fellesskap, og tilfeldig sameie som kan skyldes arv, gave eller sammenblanding.

Andre lover om sameie

Sameie i økonomisk formuesmasse kalles i juridisk forstand for selskap, og reguleres av forskjellige lover avhengig av hvilken selskapsform det gjelder. De viktigste selskapsformene er ansvarlig selskap, aksjeselskap og allmennaksjeselskap.

Sameie i utmark mellom gårdsbruk kan være allmenning.

En vanlig form for boligsameie er eierseksjoner, der sameierne i fellesskap eier en bygning, men hver enkelt sameier har eksklusiv bruksrett til sin egen seksjon.

Sameieloven

Alminnelige lovregler om sameie finnes i sameieloven av 18. juni 1965, som gjelder når ikke annet følger av avtale eller særlige rettsforhold. Når det ikke er grunnlag for annet, skal sameierne etter loven regnes for å ha like store parter. Hver sameier har rett til å bruke tingen på en måte som svarer til formålet med den, eller som er vanlig etter forholdene, dog ikke i større utstrekning enn svarende til hans part og ikke slik at det unødig eller urimelig er til skade for medeiere. Et flertall blant sameierne kan gjøre vedtak om bruk og styring av sameie-tingen og kan velge styre og fastsette vedtekter; flertallet regnes etter parter. Visse særlig viktige vedtak krever enstemmighet. Utgifter og inntekter skal som hovedregel deles etter parter.

En sameier har rett til å avhende hele eller en del av sin part til utenforstående, men skjer det til andre enn en nærstående (typisk ektefelle eller livsarving), har medeierne forkjøpsrett. Den som benytter seg av forkjøpsretten, må betale den avtalte pris, men vanlig pris der salg er skjedd til underpris eller der parten går over ved gave eller arv. Utløsning ved dom kan kreves hvis en sameier misbruker sin rett til å råde over tingen. Enhver sameier kan kreve sameiet oppløst, og kan tingen ikke deles uten skade, skal den selges etter reglene for tvangssalg. Under ellers like vilkår har en medeier rett til å få sitt bud godtatt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Falkanger, Thor (2011) Fast eiendoms rettsforhold, 4. utgave. (Finn boken)
  • Falkanger, Thor og Aage Falkanger: Tingsrett, 8. utg, 2016, (Finn boken)
  • Strøm Bull, Kirsti og Nikolai Winge (2009) Fast eiendoms rettsforhold – Kort og godt. (Finn boken)

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Fast eiendom

Gunnar Eriksen
Professor, UiT – Norges arktiske universitet