sameie

Sameie, det at to eller flere i fellesskap eier en ting, slik at ikke hver enkelt eier en fysisk påviselig del, men bare en tenkt (ideell) andel. Man skjelner mellom frivillig sameie som oppstår ved avtale, f.eks. om kjøp av et hus i fellesskap, og tilfeldig sameie som kan skyldes arv, gave, sammenblanding osv. Se også eierseksjon.

Alminnelige lovregler om sameie finnes i sameieloven av 18. juni 1965, som gjelder når ikke annet følger av avtale eller særlige rettsforhold. Når det ikke er grunnlag for annet, skal etter loven sameierne regnes for å ha like store parter. Hver sameier har rett til å bruke tingen på en måte som svarer til formålet med den, eller som er vanlig etter forholdene, dog ikke i større utstrekning enn svarende til hans part og ikke slik at det unødig eller urimelig er til skade for medeiere. Et flertall blant sameierne kan gjøre vedtak om bruk og styring av sameie-tingen og kan velge styre og fastsette vedtekter; flertallet regnes etter parter. Visse særlig viktige vedtak krever enstemmighet. Utgifter og inntekter skal som hovedregel deles etter parter.

En sameier har rett til å avhende hele eller en del av sin part til utenforstående, men skjer det til andre enn en nærstående (typisk ektefelle eller livsarving), har medeierne forkjøpsrett. Den som benytter seg av forkjøpsretten, må betale den avtalte pris, men vanlig pris der salg er skjedd til underpris eller der parten går over ved gave eller arv. Utløsning ved dom kan kreves hvis en sameier misbruker sin rett til å råde over tingen. Enhver sameier kan kreve sameiet oppløst, og kan tingen ikke deles uten skade, skal den selges etter reglene for tvangssalg. Under ellers like vilkår har en medeier rett til å få sitt bud godtatt.

Sameieloven (Lovdata)

• Falkanger, Thor (2011) Fast eiendoms rettsforhold, 4. utgave. (Finn boken)
• Falkanger, Thor og Aage Falkanger: Tingsrett, 8. utg, 2016, (Finn boken)
• Strøm Bull, Kirsti og Nikolai Winge (2009) Fast eiendoms rettsforhold - Kort og godt. (Finn boken)