Det er 1,3 millioner eneboliger i Norge, her et hus på Hovden. Av /Unsplash. Falt i det fri (Public domain)

bolig

Av /Store norske leksikon ※.
Det er 2,6 millioner bebodde boliger i Norge; 1,3 millioner eneboliger og 655 000 leiligheter. Her fra et velbevart boligområde i Lærdalsøyri.
Lærdalsøyri
Av .
Lisens: Gnu FDL

Artikkelstart

En bolig er et hus eller en leilighet hvor man bor fast.

Boligmassen i Norge

I Norge er det (2021) cirka 4,2 millioner bygninger, herav 1,6 millioner boligbygninger. Siden 1950 har antall boliger blitt mer enn fordoblet: Det er 2,6 millioner bebodde boliger; 1,3 millioner eneboliger og 655 000 leiligheter. Siden den første boligtellingen har boligforholdene/boligstandarden bedret seg i takt med velstandsutviklingen.

Eie- og leieformer

Det er vanlig å dele boligene inn i tre hovedtyper: eierboliger, andelsboliger og leieboliger.

Eierboliger

Har man en eierbolig, har man eiendomsretten til boligen. Man kan i utgangspunktet gjøre hva man vil med boligen. Eieren kan bruke boligen selv eller leie den ut, og han kan selge den eller pantsette den for å skaffe seg lån.

Mest utbredt blant eierboligene er eneboliger, tomannsboliger og rekkehus. Eieren eier eller fester som regel tomten bygningen ligger på.

Eierboligene kan igjen deles inn i to hovedtyper: eierleiligheter/eierseksjoner og andre eierboliger.

En eierseksjon er en eieform hvor man eier boligen sammen med andre og slik at man har en eksklusiv bruksrett til én bestemt bolig. Det er med andre ord en kombinasjon av eiendomsrett og bruksrett. Ettersom det er en form for sameie, bruker man iblant også uttrykket boligsameie om boliger som er organisert på denne måten.

Andre eierboliger er andre selveide boliger enn de som er organisert som eierseksjoner. For eksempel eneboliger.

Andelsboliger

Det som kjennetegner andelsboligene er at man ikke eier selve boligen eller bygningen: den eies av det andelslaget (selskapet) man er medlem av. Men i kraft av å være andelseier har man en uoppsigelig og eksklusiv bruksrett til én bestemt bolig. Det særpregede er at alle de andre beboerne i det samme huset eller boomårdet også er medlemmer i det samme selskapet.

Selskapet kan være organisert som et aksjeselskap, og vi taler da om boligaksjeselskaper. Men selskapet kan også være organisert som et kooperativt andelslag (samvirkelag) og kalles da et borettslag.

I et borettslag har andelseierne en rett og plikt til å bruke en bestemt bolig eid av selskapet (borettslaget). Tidligere var rettsforholdet mellom borettslaget og andelseieren organisert som en leierett regulert av husleieloven, men idag følger bruksretten direkte av borettslagsloven.

Aksjeleilighetene ligner organisatorisk på borettslagsboligene – ulikheten er at det selskapet som eier bygningen er organisert som et aksjeselskap. Selskapet er derfor regulert av aksjeloven, men viktige deler av borettslagsloven gjelder også boligaksjeselskaper.

Leieboliger

I en leiebolig har en person en kontraktsfestet total bruksrett til en bestemt bolig som andre eier, mot å betale vederlag (som oftest i penger). Bruksretten er midlertidig – enten på oppsigelse eller for en bestemt periode.

Vi kan skille mellom to typer av leieboliger: Det vi kan betegne som ordinære leiekontrakter/leieforhold, og obligasjonsleilighetene.

Ved en ordinær leiekontrakt/leieforhold betaler leieren bare et vederlag (leie/husleie) for bruken – det kan ikke avtales at han skal betale noen kjøpesum for å få leieretten. Et slikt leieforhold er regulert av husleieloven.

En obligasjonsleilighet er i utgangspunktet et ordinært leieforhold, men slik at utleieren har betinget seg et lån fra leietageren som et vilkår for leieretten. Ettersom leietagerens lån (innskudd) skulle sikres med en pantobligasjon i bygget, ble slike kombinerte leie- og låneforhold omtalt som obligasjonsleiligheter.

Boligfinansiering

De færreste kan finansiere sin bolig bare med egen kapital. Som regel blir en vesentlig del av kostnadene dekket ved pantelån som gis mot sikkerhet i eiendommen (realkreditt).

Lån og støtte

Blant pantelånene skjelner man mellom byggelån og faste pantelån:

  • Byggelån ytes i byggetiden av forretningsbanker og sparebanker på grunnlag av byggherrens finansieringsplan. Byggherren setter inn sin egen kapital først, og byggelånet utbetales etterskuddsvis etter hvert som arbeidet skrider frem. Banken krever sikkerhet for lånet i en pantobligasjon i eiendommen slik den står til enhver tid.
  • Når bygget er fullført, byttes (konverteres) byggelånet til faste pantelån. Det ytes vanligvis av private eller offentlige institusjoner, som statens boligbanker, forretnings- eller sparebanker, forsikringsselskaper, kredittforeninger, pensjonskasser eller fond. Ofte deles de faste lånene opp på to (noen ganger tre) prioriteter. De høyeste prioriteter har høyere rente, fordi risikoen for långiveren er større.

Husbanken gir lån og formidler statlig støtte til oppføring av boliger, bygninger og anlegg som hører med i et bomiljø, aldershjem og barnehager samt utbedring og påbygging av slike bygninger. Den gir også i noen tilfeller lån til kjøp av bolig. Innovasjon Norge gir lån til oppføring og utbedring av våningshus på gårdsbruk og til kjøp av gårdsbruk.

Se også bostøtte.

Historikk

Bolig. Den nordiske boliggrunntypen, ettromshuset eller hallen. Den faste innredningen er gruppert rundt åren, det åpne ildstedet midt på gulvet. Beskyttelse mot kulde var vesentlig for utformingen. Senere ble åren erstattet av peis. Åmlistua fra Setesdal på Norsk Folkemuseum, bygd på 1600-tallet.

Av /KF-arkiv ※.

Bolig. Boliggrunntypen fra middelhavsområdet. Boligarealet er gruppert rundt en åpen gård som er lukket mot gaten. Her er intet markant ildsted. Beskyttelse mot sol og varme har vært avgjørende for utformingen. Huset er fra El-Oued i Algerie.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Frem til andre verdenskrig var boligbyggingens kredittkilder i første rekke forsikringsselskaper, sparebanker, pensjonskasser, legater og fond. Disse ytet vesentlig første prioritets pantelån som sjelden oversteg 50–60 prosent av en takst, som oftest var betydelig lavere enn byggekostnadene. Lån på andre prioritet var det ofte vanskelig å få. Enkelte kommuner ytet en viss støtte til boligbyggingen gjennom garantier for pantelån og lignende. På landet gjorde også staten en innsats gjennom Den norske Stats Småbruk- og Boligbank (opprettet 1903, reorganisert 1915). I første halvdel av 1900-tallet finansierte Boligbanken cirka 100 000 boliger. Men den kommunale og statlige støtte gjaldt strengt avgrensede sosiale grupper.

I det store og hele var realkreditten lite tilfredsstillende organisert, spesielt utenom de store byene. Helt fra 1920 ble det arbeidet med planer om nye kredittinstitusjoner for boligbyggingen, men først ved lov av 1. mars 1946 ble Husbanken opprettet etter enstemmig stortingsbeslutning. Småbruk- og Boligbankens lånevilkår med mer ble fra 1947 omtrent de samme som i Husbanken, og banken endret da navn til Noregs Småbruk- og Bustadbank.

Ved lov av 5. februar 1965 ble Bustadbanken, Hypotekbanken og Driftskredittkassen for jordbruket slått sammen til Statens Landbruksbank. Landbruksbanken gikk i 2000 inn i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, som fra 1. januar 2004 ble en del av særlovselskapet Innovasjon Norge.

Boligpolitikk

Med boligpolitikk menes først og fremst offentlige myndigheters tiltak for å gjøre boligforholdene bedre ved å stille til rådighet lån og tilskudd til oppføring og utbedring av boliger, til forbedring av bomiljøet og til å holde nede boutgiftene for husholdninger med liten betalingsevne.

Målet for boligpolitikken er å skaffe alle innbyggerne et tilstrekkelig boligtilbud innen rammen av et boutgiftsnivå som de boligsøkende kan makte.

Skatt på bolig

Boligeiendommer beskattes på en rekke ulike måter, blant annet i form av formuebeskatning, som beregnes ut fra eiendommens ligningsverdi, det vil si den verdi som ligningsmyndighetene har fastsatt for eiendommen året før skatteåret.

Historikk

Innenfor ulike regioner og epoker har boligforholdene alltid utviklet seg, alt etter klima, materialtilgang, økonomi, samfunnsstruktur og sosiale forhold, som blant annet forestillinger om hva slags enheter den enkelte boligen skal huse (som for eksempel storfamilie eller kjernefamilie).

Den tradisjonelle boligen i Nord-Europa har sin opprinnelse i hallen med fast innredning omkring det åpne ildstedet midt på gulvet. Av dette oppstod tre-roms typen som fra middelalderen og delvis frem til 1800-tallet kjennetegnet de fleste norske boliger. Den omfatter stue med peis og ensartet fast innredning, foruten tilliggende forstue og kove (kleve).

Kjennetegnende for materiell utvikling og mer forfinet kultur er at boligene får rom som er til forskjellig bruk, fastlagt på forhånd. Utviklingen fant sted innenfor det velstående borgerlige miljøet fra midten av 1800-tallet, der man for eksempel kunne finne egne røykerom. I dag er boligidealene mer variable, men omfatter som et minimum gjerne oppholdsrom, kjøkken, bad/WC og mer eller mindre separate soverom.

I tillegg er tettheten av bosettingen på stedet avgjørende for boligens karakter. Den kan føre til at flere boliger blir samlet i ett hus, som leiegårder eller blokker. Slike konsentrasjoner har muligens vært å finne i HerakleionKreta allerede 4000 fvt., i hvert fall har man der bygd i minst tre etasjer. I Roma og Ostia var flertallet av borgerne henvist til å bo i slike hus, til dels av veldige dimensjoner. Under industrialismen ble slike hus igjen den alminnelige boligtypen i de sterkt voksende byene.

Befolkningsøkningen i storbyene førte med seg behov for kollektivtransport, senere for privatbilisme. Dette gjorde det mulig i større grad å fordele byenes boligbebyggelse på perifert beliggende småhus i hager. En mellomting er rekkehus som lenge hadde vært alminnelige i Storbritannia, da de i 1930-årene fikk innpass i Norden.

Samtidig ble det utviklet ny blokkbebyggelse, gjerne i drabantbyer utenfor de sentrale bystrøkene. I etterkrigstiden har boligbebyggelsen i vår del av Europa vært preget av en blanding av blokkbebyggelse og ulike former for småhusbebyggelse.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg