Norge - befolkningsutvikling

Pakistanske innvandrere på Ekeberg camping i 1971. Pakistanere begynte å komme til Norge som arbeidsinnvandrere på slutten av 1960-tallet. Norsk-pakistanere er i dag en av de største innvandrergruppene i Norge.
Pakistanske innvandrere av . Gjengitt med tillatelse

Etter andre verdenskrig hadde befolkningen i Norge høy naturlig vekst. I 1946 ble det født 70 727 barn i Norge.

Familie 1940-1950-tallet av /Domkirkeodden/Digitalt museum. Falt i det fri (Public domain)

Ved den første fullstendige folketellingen i Norge i 1769 hadde landet 723 618 innbyggere. Folkemengden viste liten vekst frem til 1814. Så fulgte en tiårsperiode med mer enn 1,4 prosent i gjennomsnittlig årlig vekst, den sterkeste relative befolkningsveksten i en tiårsperiode i landets nyere historie. Folkemengden ble praktisk talt fordoblet fra 1815 til 1865. Den første millionen ble passert i 1822, den neste i 1890. Den årlige tilveksten i folketallet ble redusert fra 1860-årene, særlig som følge av utvandringen, i første rekke til USA. I 1942 passerte folkemengden i Norge tre millioner, i 1975 fire millioner, og i mars 2012 passerte folketallet fem millioner.

I 1970-årene ble veksten i folketallet i Norge noe lavere enn tidligere, gjennomsnittlig 0,54 prosent årlig mot 0,95 og 0,80 prosent i henholdsvis 1950- og 1960-årene. Veksten ble ytterligere redusert i 1980-årene til 0,37 prosent i årlig gjennomsnitt. På 1980-tallet fikk vi enkeltåret med lavest tilvekst etter krigen, 1984, da landets folketall bare økte med 0,28 prosent. Den reduserte befolkningsveksten på 1970- og første del av 1980-tallet var i første rekke et resultat av et synkende fødselstall. I denne sammenheng er det viktig å merke seg at innvandringen til Norge som viste økning fra første del av 1980-tallet, ennå ikke hadde fått et omfang som kunne kompensere for de lave fødselstallene.

Fra midt på 1980-tallet har den årlige veksten i landets befolkning igjen økt, nå i vesentlig grad som følge av økt nettoinnflytting fra utlandet. I kjølvannet av dette viser befolkningsveksten større svingninger fra år til år enn tidligere, parallelt med variasjonene i innvandringen. Norges befolkning økte i perioden 1990–1999 med gjennomsnittlig 0,57 prosent årlig og i perioden 2000–2009 med 0,82 prosent. Innvandringen var særlig stor etter 2006, og i de fem årene 2006–2010 hadde Norge en befolkningsvekst på gjennomsnittlig 1,18 prosent årlig og lå i disse årene på nivå med og til dels høyere enn veksten i Jordens samlede befolkning som hadde en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,1 prosent i denne femårsperioden.

I 2011 var veksten i Norges befolkning på 65 565 personer, i absolutte tall den største i ett enkelt år i landets historie. I prosent var veksten dette året 1,33 prosent. Siden slutten av 1890-tallet har den årlige relative veksten i landets befolkning bare én gang vært høyere; i 1921 da den var 1,41 prosent.

Etter 2012 har den årlige befolkningsveksten sunket hvert år, både absolutt og relativt, og for perioden 2010–2016 lå den gjennomsnittlige, årlige veksten for landets befolkning på 0,79 prosent årlig. I de to siste årene i denne perioden, 2015 og 2016, lå den årlige veksten under én prosent (henholdsvis 0,93 og 0,85 prosent).

Bevegelseskomponentene

Bevegelseskomponentene er det som gjør at folketallet endrer seg: Fødsler og dødsfall, som kalles fødselsoverskudd eller naturlig tilvekst, og inn- og utflytting, som kalles flytteoverskudd eller netto innvandring. Tabellen viser folkemengdens bevegelse og de ulike bevegelses-komponentene som påvirker folketallet.

År Folkemengde Fødte Døde Innflyttinger Utflyttinger Folketilvekst i prosent
1800 881 499 26 415 22 560
1820 963 065 32 309 18 340 1,45
1840 1 235 924 34 548 24 593 300 0,84
1860 1 583 525 53 074 27 398 1 900 1,59
1880 1 914 867 59 315 31 065 20 212 0,44
1900 2 217 971 66 229 35 345 10 931 1,13
1920 2 616 274 69 326 33 634 5 581 1,41
1940 2 963 909 47 943 32 045 278 0,62
1960 3 567 707 61 880 32 543 13 536 18 681 0,76
1980 4 078 900 51 039 41 340 18 776 14 705 0,33
2000 4 503 436 59 234 44 002 36 542 26 854 0,56
2004 4 606 363 56 951 41 200 36 482 23 271 0,63
2016 5 258 317 58 890 40 726 66 800 40 724 0,85–

Naturlig tilvekst

Den naturlige tilveksten viste tidligere store svingninger og lå før 1814 stort sett lavt. I krisetider kunne den naturlige tilveksten faktisk være negativ. Etter 1814 har imidlertid den naturlige tilveksten i Norge hele tiden vært positiv.

Etter andre verdenskrig hadde Norge en særlig høy naturlig tilvekst. I 1946 utgjorde den 41 507, noe som ikke minst skyldtes det høye fødselstallet dette året (70 727). Senere var den naturlige tilveksten stort sett i tilbakegang frem til første halvdel av 1980-årene. I 1985 nådde den et minimum på 6762, bare rundt 20 prosent av det den var i perioden 1951–1955 (gjennomsnittlig 33 915 årlig). Bak denne sterke nedgangen ligger både et synkende fødselstall (frem til 1983) og en økning i tallet på døde (frem til omkring 1990).

Fra midten av 1980-tallet viste fødselstallet igjen vekst, og det har siden ligget på rundt 60 000 årlig med unntak av noen få år først på 2000-tallet da det lå noe lavere. Sammen med en liten nedgang i tallet på døde (gjennomsnittlig 41 024 døde årlig 2012–2016) har dette gitt et fødselsoverskudd på gjennomsnittlig 18 232 årlig i perioden 2012–2016 mot 8155 årlig i perioden 1981–1985.

Fødselshyppighet

I et historisk perspektiv har fødselshyppigheten, målt som samlet fruktbarhetstall, vist sterk nedgang her i landet. Fruktbarhetstallet lå frem til først på 1900-tallet klart over fire, det vil si at norske kvinner i løpet av sin fruktbare alder fikk gjennomsnittlig mer enn fire barn.

Rundt 1930 var fruktbarhetstallet i Norge sunket til tre, og det sank videre til et bunnivå på bare 1,87 i perioden 1936–1940, ikke minst som følge av de vanskelige økonomiske forholdene i 1930-årene. Fra sist på 1930-tallet økte fruktbarhetstallet igjen, og denne økningen fortsatte frem til perioden 1961–1965 da det var nådd 2,94. Siden sank det igjen til et nytt bunnivå på 1,68 i perioden 1981–1985. Senere har fruktbarhetstallet basert på femårlige gjennomsnitt ligget relativt stabilt på rundt 1,8 og 1,9.

Et viktig trekk de siste tiårene har vært en utjevning av de geografiske ulikhetene mellom fylker og landsdeler. Fylket med høyest samlet fruktbarhetstall i 1968, Finnmark, lå 68 prosent over nivået i Oslo, fylket med lavest tall. Tilsvarende lå fylket med høyest fruktbarhetstall i 2016, Rogaland, bare 18 prosent over nivået i Buskerud som hadde lavest fruktbarhetstall dette året.

Fylkene med høyest fruktbarhetstall i 2016:

Fylkene med lavest fruktbarhetstall i 2016:

Blant de vesteuropeiske landene hadde i 2015 fem land en høyere fruktbarhet enn Norge. Norges samlede fruktbarhetstall var 1,72. De fem andre var:

For EU som helhet var samlet fruktbarhetstall 1,58 dette året.

Dødelighet

Dødeligheten viste i tidligere tider sterke svingninger som følge av uår, krig og epidemier. Den økonomiske og sosiale utviklingen i Norge, særlig innen helse, har nesten eliminert denne typen svingninger, samtidig som den har ført til en radikalt redusert dødelighet. Dette skyldes i særlig grad reduksjon i spedbarnsdødeligheten og eliminering av folkesykdommer som tuberkulose.

Den reduserte dødeligheten uttrykkes best ved økt forventet levealder, og denne har siden 1830-årene med få unntak vist økning. Forventet levealder ved fødselen lå i 2016 på 80,61 år for menn og 84,17 år for kvinner. Dette plasserer Norge blant landene med høyest forventet levealder i verden.

De regionale forskjellene i dødelighet er som for fruktbarheten blitt vesentlig redusert de siste tiårene, men denne regionale utjevningen begrenser seg til den mannlige befolkningen. Som et resultat av dette er også forskjellen i levealder mellom kjønnene blitt mindre, særlig siden 1980-årene.

I femårsperioden 2011–2015 hadde befolkningen i Møre og Romsdal høyest forventet levealder ved fødselen, 80,6 år for menn og 84,7 for kvinner. Lavest forventet levealder i denne perioden hadde Finnmark med 77,2 år for menn og 82,3 for kvinner. Dette gir en forskjell i forventet levealder mellom fylkene med lavest og høyest forventet levealder på henholdsvis 3,4 år for menn og 2,9 år for kvinner. Tilsvarende forskjell mellom fylkene med lavest og høyest forventet levealder i perioden 1971–1975 var henholdsvis 5,0 år for menn og 2,7 år for kvinner.

Ut- og innvandring

Flytting spiller en vesentlig rolle for befolkningsutviklingen, både for utviklingen i landets samlede befolkning og for den regionale befolkningsutviklingen. Selv om innvandringen i dag står sentralt i samfunnsdebatten, betyr omfanget av flyttingen mellom Norge og utlandet tallmessig mindre for landet som helhet enn for eksempel i siste halvdel av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet da utvandringen til oversjøiske land – særlig til USA – var meget stor. Særlig siden 1980-tallet har flyttingen mellom Norge og andre land igjen blitt av vesentlig betydning, men nå på grunn av flyttestrømmen til Norge.

Utvandringen fikk et særlig stort omfang fra midten av 1860-årene. I årene 1866–1870 utgjorde den over 2/3 av den naturlige tilveksten. Utvandringen viste senere sterke svingninger. Den lå lavt i størstedelen av 1870-årene, men fikk et oppsving i begynnelsen av 1880-årene (25 976 utvandrede i 1882). I 1880 og 1881 oversteg endog utvandringen fødselsoverskuddet. Utvandringen lå høyt frem til 1893 da den falt sterkt. I årene 1900–1910 fikk man så et nytt oppsving i utvandringen (26 784 utvandrede i 1903). Første verdenskrig medførte på mange måter et vendepunkt i utvandringen til USA. Tallet på utvandrere økte igjen i 1920-årene, men nådde på langt nær det tidligere nivået, og med den økonomiske verdenskrisen fra 1930 stanset utvandringen nesten helt. Siden har den ikke noe år nådd én promille av folkemengden, mot 10–15 promille da den var på sitt høyeste.

Fra slutten av 1960-årene har Norge hatt en etter hvert ikke ubetydelig nettoinnvandring; i 1967 oversteg den for første gang 1000 personer. I 1970-årene og første halvdel av 1980-årene ble nettoinnvandringen klart høyere enn tidligere, og i denne perioden lå den på gjennomsnittlig 4300 årlig eller rundt 1,1 promille av middelfolkemengden. I 1990-årene var den økt til gjennomsnittlig 10 400 personer årlig eller 2,4 promille av middelfolkemengden.

Veksten i nettoinnflyttingen til Norge har vært særlig sterk etter siste århundreskiftet. Mens nettoinnflyttingen i perioden 2001–2005 utgjorde gjennomsnittlig 13 613 personer eller 3,0 promille av middelfolkemengden årlig, nådde den sitt høyeste nivå i de to påfølgende femårsperiodene, henholdsvis 37 541 i perioden 2006–2010 (7,9 promille av middelfolkemengden) og 40 481 personer i perioden 2011–2015 (8,0 promille av middelfolkemengden). Toppåret for nettoinnvandringen var i 2012 da den utgjorde 47 343 personer eller 9,4 promille av middelfolkemengden. Dette er den høyeste registrerte nettoinnvandringen til Norge som noen gang er registrert, både i absolutte og relative tall. Senere har innflyttingen til Norge avtatt betydelig, og 2016 var den sunket til 26 076 personer eller 5,0 promille av middelfolkemengden.

Den økte innvandringen har resultert i en betydelig netto innvandring som etter hvert har fått stor betydning for landets befolkningsutvikling. Nettoinnvandringens andel av landets samlede årlige befolkningsvekst økte fra godt og vel 1/3 på begynnelsen av 1980-tallet til 2/3 etter århundreskiftet. Året 2012 markerte en foreløpig topp i denne andelen. Dette året utgjorde nettoinnvandringen 72 prosent av den samlede befolkningsveksten på 65 405 personer.

Første år nettoinnvandringen var større enn fødselsoverskuddet, var i 1987, og de to neste årene var i 1999 og 2002. Fra og med 2005 har så nettoinnvandringen kontinuerlig ligget over fødselsoverskuddet. Den sterke veksten i nettoinnvandringen står i skarp kontrast til 1960-tallet og tidligere da landet stort sett ikke hadde noen netto innvandring, og 1970-tallet da nettoinnvandringen bare utgjorde rundt 1/5 av befolkningsveksten. Nettoinnvandringens økende andel av den samlede befolkningsveksten i Norge er særlig bemerkelsesverdig på bakgrunn av den klare veksten i antall fødte siden midten av 1980-tallet (og et synkende antall døde siden sist på 1990-tallet), noe som samlet sett har gitt en klar økning i den naturlige tilveksten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg