Klatring
Hjelm og hansker er anbefalt utstyr når man skal klatre en via ferrata.
Klatring
Av /Shutterstock.
Klatring
En via ferrata i de italienske Dolomittene. Det var her de første via ferrataene ble anlagt for over hundre år siden.
Klatring
Av /Shutterstock.
Stigtrinn

En via ferrata kan også inneholde stigtrinn.

Stigtrinn
Av /Shutterstock.
karabin
Klatreren bruker karabiner til å feste seg i wiren som går langs via ferrataen.
karabin
Av /Shutterstock.
hengebro

Hengebroer kan også være en del av en via ferrata - som her i Skalka i Slovakia.

hengebro
Av /Shutterstock.

Via ferrata er italiensk for jernsti og brukes om stier eller vandringsleder i bratte fjellpartier der faste sikringsmidler som vaier, stigtrinn, bruer og lignende er boltet fast i fjellet. Sikringspunktene er festet slik at et fall aldri vil være fatalt. Via ferrataer åpner for at også de uten klatreerfaring kan ferdes i eksponert terreng på en sikker måte.

Faktaboks

Etymologi
italiensk for ‘jernveg’ eller ‘vei med jern’.

Historikk

Når de første via ferrataene ble anlagt er uklart, men det antas at sikringsmidler som tau og bolter har vært brukt for å sikre passasjer mellom landsbyer i de franske og italienske alper i flere hundre år.

Via ferrata slik vi kjenner det i dag ble først brukt under første verdenskrig i de italienske Dolomittene for å kunne frakte militært utstyr og personell på en trygg måte. Den første via ferrataen i Norge, Munkstigen Klatresti, ble anlagt på Munken i Trøndelag i 1998. Siden den første etableringen har det blitt laget via ferrataer i de fleste fjellområdene i Norge. Etablering av via ferrataer er fremdeles kontroversielt, da mange anser disse for å være i strid med norske idealer om sporløs ferdsel i naturen.

Klatreutstyr

For å klatre en via ferrata trenger man kun en klatresele og to slynger med karabin for å feste seg til vaieren eller krokene som er festet i fjellet. Slik bruk av standard klatreutstyr er tilstrekkelig sikkerhetsmessig, men ikke anbefalt.

Når via ferrata ble lagt inn under krav til bruk av utstyr tilsvarende «Personal protective equipment» i 2016, kom det reguleringer fra EU for utstyr til bruk ved klatring i via ferrata (EU 2016/425), harmonisert med European Harmonised Standard EN 958.

De nye reguleringene krever at utstyret som brukes kommersielt, er testet og godkjent. En godkjent via ferrata-slynge er en Y-sydd slynge med sjokkabsorberende slyngebånd og store karabinkroker som er enkle å åpne med én hånd. Mange velger å bruke en kroppssele fremfor en sittesele når de klatrer en via ferrata. Bruk av hjelm og hansker anbefales også. De fleste via ferrataer krever at man betaler en avgift eller benytter en lokal guide for å klatre.

Graderingsskala

Via ferrataer har en egen graderingsskala i flere land. I Norge benyttes Kurt Schall-skalaen med notasjoner fra A til F.

  • A (Lett) − Lett, men eksponert sti med enkelte klatrepartier. Anses av de fleste å være avansert fottur mer enn klatring.
  • B (Moderat) — Noe klatring der man må bruke stiger eller trinn på deler av turen. Noe behov for å bruke armene underveis. Noe eksponert.
  • C (Vanskelig) — Bratt til svært bratt terreng. Lengre passasjer med stiger eller annen klatring i vertikalt terreng. Behov for å bruke armene på store deler av klatringen. Noe eksponert klatring.
  • D (Svært vanskelig) — Lengre vertikale og noen ganger lett overhengende passasjer. Ofte i svært eksponert terreng over lengre partier. Fordel med klatreerfaring. Deler av klatringen er uten stiger og trinn.
  • E (Ekstremt vanskelig) — Lange vertikale eller lett overhengende partier og svært eksponert terreng. Lengre passasjer uten andre hjelpemidler enn sikringsvaier. Lettere partier kan være usikret. Krever klatreerfaring.
  • F – Så langt kun en teoretisk gradering da ingen slike er åpnet enda.

I tillegg til notasjonen på klatringen må det også tas hensyn til lengden på turen og hvor de vanskeligste passasjene er. Det er stor forskjell på en klatrepassasje grad D rett etter start på en kort tur og en grad D etter flere hundre meter lettere klatring.

På tross av at via ferrata skal være tryggere enn vanlig klatring, er det hvert år flere redningsaksjoner i via ferrataer både i Norge og internasjonalt. Redningsaksjonene handler mer om å hjelpe ned de som ikke tør eller orker å klatre videre, og i mindre grad fallulykker. Det er ikke noe nasjonalt register for slike ulykker i Norge per 2022.

Via ferrataer i Norge

Via ferrataer i Norge per november 2022:

  • Aktiv Fritid, Tjøme
  • Via Ferrata, Straumsfjellet
  • Norsk Tindesenter, Åndalsnes
  • Magma Unesco Global Geopark, Migaren
  • Trolltunga Active, Tyssedal
  • Hi North, Mosjøen
  • Via Ferrata Trogfjell, Åmli
  • Løefjell, Brokke i Setesdal
  • Via Ferrata Ingadalen, Åkrafjorden Nature
  • Via Ferrata Kyrkjeveggen, Åkrafjorden Nature
  • Bratten Via Ferrata, Bodø
  • Via Ferrata Gautefall
  • Via Ferrata Haldenkanalen
  • Via Ferrata Hemsedal
  • Knaben Via Ferrata, Kvinesdal
  • Fosen Via Ferrata, Melanakken i Åfjord
  • Munkstigen Klatresti, Vanvikan
  • Via Ferrata Loen, Stryn
  • Via Ferrata Lom
  • Ravnfloget Via Ferrata, Vega
  • Synshorn Via Ferrata, Beitostølen
  • Via Ferrata Nomelandsfjell, Valle i Setesdal
  • Via Ferrata Ålesund

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg