støpejern

Støpejern, ikke smibar legering av jern. Inneholder 2–4,5 % karbon og vekslende mengder silisium og andre legeringselementer avhengig av de egenskaper man ønsker hos støpegodset.

Støpejern fremstilles fra råjern og skrap ved smelting i kupolovn eller elektrisk lysbueovn og støpes i sandformer eller kokiller. Støpejern har lavt smeltepunkt (ca. 1200 °C), god formfyllingsevne og rimelig pris.

Grått støpejern er støpejern hvor karbonet overveiende opptrer som grafitt. Det finnes flere varianter som kjennetegnes ved utseendet av grafittpartiklene på en polert snittflate. De viktigste er flakgrafitt-støpejern og nodulært støpejern eller kulegrafittjern. Den siste typen kalles også seigjern fordi støpte artikler med grafitten dispergert som kuler tåler mye plastisk deformasjon, i motsetning til annet grått støpejern, der sammenhengen i mikrostrukturen er brutt av tallrike grafittflak. Grått støpejern inndeles også metallografisk i perlittisk støpejern, som har relativt høy styrke og derfor bl.a. anvendes til maskindeler, og ferrittisk støpejern, som brukes til ovner o.l. Ved legering kan man oppnå spesielle egenskaper, f.eks. varmebestandig støpejern ved tilsetning av krom.

Hvitt støpejern er støpejern der karbonet foreligger som sementitt. Det er derfor hardt og slitesterkt og benyttes i deler som er utsatt for slitasje. Dessuten er det utgangsmateriale for artikler fremstilt ved adusering.