Sigmund Skard, født i Kristiansand, norsk forfatter og litteraturhistoriker, sønn av Matias Skard, gift med Åse Gruda Skard. Dr.philos. 1938 på avhandlingen  A. O. Vinje og antikken, professor i amerikansk litteratur ved Universitetet i Oslo i perioden 1946–1973. Skard oppholdt seg under andre verdenskrig i USA, og gav der ut diktsamlingen For Norge (1942), bibliografien Bøker om Norges kamp (1945) og sammen med Halvdan Koht The Voice of Norway (1944, norsk oversettelse 1948). Videre utgav han en rekke arbeider med tilknytning til amerikansk kultur. I Målstrid og massekultur (1963) sier han sin mening om vår språksituasjon.

Skard utgav flere diktsamlinger, blant annet Vestanfor havet (1946), Haustraun (1966), Ord mot mørkret (1976), Skymingssong (1979) og Atterklang (1987), og oversatte bøker fra middelalderlatin (Jordanes: Gotesoga, 1932, Vagantviser, 1964 og andre) samt en mengde nyere lyrikk, særlig fransk og amerikansk, som for en del finnes i antologien Framande dikt frå fire tusen år (1968). En samling taler, Ein arv til å gøyma, kom i 1974. Storverk i Skards omfattende produksjon er biografien over faren, Det levande ordet (1972), selvbiografien Solregn (1980) og biografien over svigerfaren, Mennesket Halvdan Koht (1982). Brageprisens hederspris 1992.

  • Hageberg, Otto: På spor etter meining, 1994 («To kapittel om Sigmund Skards lyrikk»: 116-143), Finn boken
  • Norsk biografisk leksikon 2. utgave
  • Terland, Ingrid: Sørlandsforfattere [...], 2002, 216-25 (bibliografi), Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

28. februar skrev Axel Scheel

Tor Bomann-Larsen skriver skriver i "Hjemlandet" (2016), s. 496, note 31 til kap. "Utenriksministeren": "Det dreier seg altså om en privat korrespondanse der en sittende utenriksminister - i det Skard omtaler som 'kjærleiks- og lengselsbrev' - refererer direkte fra regjeringskonferanser i krigstid. Samlingen er ikke bare av betydning for Halvdan Kohts biografi, de[n] utgjør en unik kilde til forståelsen av eksilregjeringens virksomhet den begivenhetsrike høsten 1940." Det var jeg som sendte Bomann-Larsen brevene i skannet tilstand, stort sett de samme skanninger, som er gjengitt i Axel Scheel: "Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 - 14. januar 1941" (Kolofon Forlag 2016; NB: et par uleselige sider er gjengitt i nye, skarpe skanninger på axelscheel.net, som også visse originaldokumenter tilknyttet konflikten Scheel-Koht]. - Det synes dog som om NBL's Skard-biograf, Ø. T. Gulliksen, allerede har "lukta lunta" når han skriver: "Skard var selv klar over at det er de færreste forunt å få en slik sjanse til å oppsummere sitt eget og sine nærmeste familiemedlemmers liv så grundig som han gjorde. De siste bøkene fra hans hånd kan tolkes som forsvarsskrifter. Det preger særlig boken om Halvdan Koht, som Skard mente hadde fått mye motbør." Ikke bare har Gulliksen rett m.h.t. Skards bok om Koht, at den en tendensiøs, - men det hele er egentlig mye verre, for Skard bedriver jo historieforfalskning, nemlig slik: Fra det materiale han selv forvalter qua arving, et stort materiale, som er av meget stor betydning for å kunne forstå eksilregjeringens historie bedre, nøyer han seg ikke med å skjule Kohts forræderiske brev (mange med vedlegg av hemmelige regjeringsdokumenter), men han bruker også det skjulte materiale aktivt: ved å sitere visse ord fra brevene, men fullstendig løsrevet fra sin sanne sammenheng og villedende. Det er bedrøvelig. Men det er bra at sannheten nå endelig er kommet frem - for alle - om Kohts hemmeligholdte brev til sin avsatte sekretær Unni Diesen i Canada. For den historiske forskning, og for å kunne forstå mer sannferdig enn hos Skard selve den norske utenriksministers tankeliv og handlinger i dette det aller farligste krigsår 1940. - Med vennlig hilsen, Axel Scheel

28. februar svarte Axel Scheel

Korreksjon: Innledningsvis har jeg skrevet "skriver" én gang for mye og parentestegnet som avslutter "...konflikten Scheel-Koht" skulle ha vært et alminnelig parentestegn, ikke en klamme. - A. S.

28. februar svarte Axel Scheel

Korreksjon 2: Det skulle ha stått, at Skards bok om Koht "er" tendensiøs.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.