Artikkelstart
Norsk språknemnd var eit rådgivande organ for styresmakter og ålmente i språkspørsmål i perioden 1952–1971. Nemnda utarbeidde læreboknormalen av 1959. Nemnda vart avløyst av Norsk språkråd i 1972.
Norsk språknemnd var eit rådgivande organ for styresmakter og ålmente i språkspørsmål i perioden 1952–1971. Nemnda utarbeidde læreboknormalen av 1959. Nemnda vart avløyst av Norsk språkråd i 1972.
Norsk språknemnd vart skipa i 1952 etter vedtak i Stortinget 14. desember 1951. Nemnda hadde til oppgåve på vitskapleg grunnlag å gi styresmaktene og ålmenta råd og rettleiing i språkspørsmål og i dette arbeidet «fremja tilnærming mellom dei to skriftmåla på norsk folkemåls grunn».
Språknemnda skulle gi rettleiing i rettskrivingsspørsmål, fremje einskap i terminologi, føre tilsyn med språket i lærebøker og syte for utgreiingar, språkkurs og anna opplysningsarbeid til styresmaktene, offentlege institusjonar, pressa og ålmenta.
Nemnda vart avløyst av Norsk språkråd i 1972, som alt året etter tok til med ein revisjon av bokmålsrettskrivinga.
Hovudoppgåva for nemnda dei første fem åra var å utarbeide framlegg til ein læreboknormal. Forslaget vart lagt fram i 1957 og vart etter ein del strid vedteke i revidert form av Stortinget i 1959. For nynorsk innebar den nye rettskrivinga ei viss tilnærming til bokmål på einskilde punkt. For bokmål var rettskrivinga i hovudsak ei stadfesting av status quo, men talet på tillatne former i lærebøkene vart stramma inn.
Nemnda hadde 30 medlemer, 15 for kvar målform, oppnemnde av Kongen etter tilråding frå Kyrkje- og undervisningsdepartementet. Medlemene skulle vere målmenn for språkvitskap, morsmålsopplæring, litteratur, presse og kringkasting.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.