romance

Romance er i Spania betegnelsen på et episk-lyrisk dikt med 8-stavelses vers og et gjennomgående assonantisk rim i annenhver linje.

De eldste romancer var folkedikt fra 1400-tallet som var beregnet på å synges. De hentet sine motiver dels fra gamle episke dikt og krøniker (hertil hører romance-syklusen om helten Cid Campeador), dels fra samtidsbegivenheter, for eksempel kampene mot maurerne i Granada, og dels var motivene av mer lyrisk karakter.

Disse muntlig overleverte folkevisene, som kan sammenlignes med middelalderballadene, ble med tiden svært populære blant de dannede klasser. Samlet ble de trykt i egne diktsamlinger, romanceros, fra og med midten av 1500-tallet. Etter hvert ble denne diktformen også ivrig dyrket av tidens fremste poeter, for eksempel Lope de Vega, Luis de Góngora og Francisco de Quevedo. Disse såkalte «kunstromancer» ble utgitt anonymt i egne romanceros, for eksempel Romancero general (1600–1614). Formen ble også den herskende versform i det klassiske spanske drama.

På begynnelsen av 1800-tallet gjenoppdaget de tyske romantikerne de spanske romancer.

Formen blir fremdeles dyrket av spanske diktere som en egen sjanger i nær tilknytning til folkelig tradisjon; den ble brukt for eksempel av Antonio Machado og Federico García Lorca.