Ottar forteller at han etter tre dagers seilas nordover var kommet så langt som hvalfangerne kom på det meste, trolig til Måsøy-området vest for Nordkapp. Han forteller også at han selv deltok i slik hvalfangst. Ut fra senere kunnskap er det uvisst om nordmenn i vikingtiden drev aktiv hvalfangst i det hele tatt, mens samene kan ha drevet noe småhvalfangst. Helt usannsynlig er det at Ottars fangstlag på to dager skulle kunne ta 60 hvaler på vel 30 meters lengde, slik han forteller. Det har vært foreslått at dette egentlig skulle dreie seg om hvalrossfangst, men igjen er det uvisst om det den gang fantes særlig store forekomster av hvalross i Nord-Norge. Det mest sannsynlige er derfor at Ottar refererer til storfangst av selarten havert, som vi vet senere ble fanget i hundretall ved Sørøya i Finnmark av Bjarkøy-høvdingene. Ottar sier selv at de store forekomstene av hvalross fantes i Kvitsjøen, og dette var da også hovedgrunnen til hans ferd dit.
En annen viktig ressurs for Ottar var en tamreinflokk på 600 dyr. Dette var lenge før den store samiske tamreindriften utviklet seg, og Ottars rein var trolig halvtam villrein som gikk på beite på de ytre øyene i regionen. Blant dyrene var seks lokkerein, noe som synes å vise til fangstsamarbeid med samene.
Ottars viktigste inntektskilde var pelsprodukter som finnene avgav til ham og andre håløyghøvdinger i form av avgifter eller skatt («gafole»). For Ottar bestod dette i pels fra oter, mår, bjørn og rein, foruten fuglefjær, hvalbein eller hvalrosstann, og reip av skinn fra sel og hval eller hvalross. Dette var en forløper til finneskatten vi finner omtalt i middelalderen, da den sammen med all pelsdyrhandel i Nord-Norge ble et kongelig monopol.
Ottar har selv hatt så store inntekter i naturalia fra handel, skattevarer og egen fangst at han har kunnet drive eksport til utlandet med eget skip. Turen til Kvitsjøen har trolig vært den første direkte seilas dit, og den synes å ha åpnet opp for en mer regulær handelsrute i tidlig middelalder. Tidligere handelskontakt kan ha gått over de store vannveiene tvers over Kolahalvøya.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.