Reisa nasjonalpark

Reisadalen ved Øvrefoss

Leif Ryvarden. Gjengitt med tillatelse

Reisa nasjonalpark, Nordreisa kommune, Troms, opprettet ved kongelig resolusjon 28. november 1986, 804 km2 , høyeste punkt Čáravárri 907 meter over havet. Ráisduottárhaldi landskapsvernområde ligger inntil nasjonalparken i nordvest.

Nasjonalparken er dominert av den vakre Reisadalen med flat dalbunn og bratte klipper og stup på begge sider. Først langt inn i dalen vider landskapet seg ut med flere sideløp til Reisaelva, og her er det lange og slake lier. I den sørøstre delen er landskapet flatt med mye myr og lange morenerygger. Inn mot Finland i vest er landskapet mer alpint med flere fjell på over 800 meter.

Det er flere flotte fossefall i dalen, met kjent er Mollisfossen med sitt dobbeltfall og Imofossen lenger inn i dalen.

Parken har et typisk innlandsklima med varme somre og kalde vintre. Det er 60 dager med midnattssol.

Parkens geologi er meget interessant idet dalen skjærer seg gjennom tre markante geologiske formasjoner, og dette er meget tydelig, særlig ved Nedrefosshytta. Nederst ligger grunnfjellet, som er om lag 2,6 milliarder år gammelt. Dette ble senere dekket av havet, hvor det avsatte store lag med sedimenter som siden ble til skifer. Under den såkalte kaledonske fjellkjedefoldningen for ca. 400 millioner år siden, ble et gigantisk flak skjøvet inn mot Norge fra nordvest. Så store var kreftene at de gamle bergartslagene ble skjøvet opp med omlag 15 graders helning. I dalsidene i parken kan en derfor se at bergartskillene ligger med denne helningen, og først helt innerst i dalen kommer grunnfjellet igjen opp i dagen.

En helt spesiell formasjon er en granittbenk som ligger skrått over dalbunnen like innenfor Nedrefosshytta. Her har elva slipt seg ned i formasjonen med et imponerende trangt gjel, som slutter i det praktfulle Imofossen som faller loddrett ned i gjelet. Elva har også i gjennom tidene laget noen av Norges største jettegryter,  blant annet en helt spesiell dobbelgryte med en naturlig granittbro, den eneste i Norge.

I dalen helt inn til Imofossen er det furuskog i de tørrere partiene og oppover dalsidene, med en kraftig bjørkeskog på fuktigere områder med innslag av osp, hegg, selje og store vierkratt langs bekkene og ut mot elva. I høyden og innover mot Finnmarksgrensen er det vide fjellbjørkeskoger i veksling med lange myrdrag.

Nasjonalparken har en rik flora, og stedvis i dalbunnen er den usedvanlig frodig med innslag av turt, ballblom, sibirturt (som her har sin vestgrense i Norge) storveronika, lappflokk og åkrer av strutseving med innslag av villrips. Ute på elvebankene er det store kratt av klåved, mens på tørre steder er det store forekomster av åkerbær. En mer alpin flora fins i fjellene inn mot finskegrensen.

Gaupe og jerv yngler regelmessig i parken, det samme gjelder alle våre mindre pattedyr. Vinterstid er de indre deler av parken beiteområder for tamrein.

De steile fjellsidene innover dalen gir muligheter for mange av våre rovfugler, og jaktfalk, dvergfalk, kongeørn, og fjellvåk hekker regelmessig i dalen. Mange vadere, blant annet trane, foruten ender, lom og sangsvane. holder hver sommer til i de store myrstrøkene inn mot Finnmarksgrensen.

Reisaelven er en meget god lakseelv, og laksen går helt inn til Imofossen. I vannene innover vidda er det ørret og røye, foruten lake, steinulke, harr og sik.

Den såkalte Grenseleden går gjennom hele parken med to ubetjente hytter: Nedrefosshytta midtveis i dalen, og Raisjavrihytta ved nordøstenden av Raisjavri. Ved Saraelv hvor veien slutter, er det en privat ubetjent hytte om kan lånes.

Etter gammel hevd har noen av de fastboende adgang til å kjøre båt på Reisaelva, og dette gir en fin (og dyr) mulighet til å se den mest praktfulle delen av parken.

For laksefiskerne er det flere hytter oppover dalen.

Halti nasjonalparksenter åpnet ved Storslett 2004.

Ryvarden, L. 2010. Norges nasjonalparker, Cappelen Damm forlag.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.