Georges Henein

Heneins far var en koptisk diplomat; moren var egyptisk, men av italiensk familie. I ungdommen bodde Henein dels i Egypt, dels i byer som Madrid, Roma og Paris. Utdannelsen sin fikk han i Kairo og Paris. Fordi han som ung bodde i mange land, ble han meget språkmektig. Selv om han hovedsakelig skrev på fransk, brukte han både arabisk og flere ulike europeiske språk i bøkene sine.

Henein regnes som en av de ledende egyptiske surrealistene, og som den mest radikale og mest konsekvente blant dem. Ikke minst er han en typisk representant for surrealistmiljøet i Kairo i mellomkrigstiden fordi han ville forene de litterære og estetiske prinsippene som den franske forfatteren André Breton stod for, med et revolusjonært marxistisk politisk syn. Etter 1948 distanserte han seg noe fra surrealismen, men han publiserte fremdeles tekster i tidsskrifter som stod bevegelsen nær.

En viktig grunn til at Henein bodde så mye i Europa, var at egyptiske myndigheter etter hvert så på ham som uønsket i deres land på grunn av hans venstreradikale synspunkter. Men på tross av disse synspunktene, hadde Henein evnen til få forfattere og kunstnere med ulike grunnholdninger til å samarbeide når de kunne enes om noen viktige målsetninger. Derfor ble Henein en sentral skikkelse blant de intellektuelle som kjempet mot de fascistiske kreftene som utviklet seg i Europa på 1930-tallet.

I 1935 utgav Henein i Kairo det surrealistiske manifestet De l'irréalisme (Om irrealismen, 1935). Tre år senere var han en av hovedforfatterne til et annet viktig manifest, Art et liberté (Kunst og frihet), som fikk stor innflytelse på surrealistiske forfattere og bildekunstnere i den arabiske verden og særlig i Europa.

I 1938 var Henein også en av forfatterne bak et manifest som særlig fikk betydning for bildekunsten i samtiden, men som henvendte seg til kunstnere fra flere kunstarter. Det dreier seg om Vive l'art dégénéré (Leve den degenererte kunsten). Dette oppropet var et forsvar for den eksperimentelle kunsten og diktningen som nazistene i Tyskland og fascistene i flere andre land ønsket å forby. Kunsten som de nye makthaverne i Europa ville forby, ble kalt entartete Kunst i tysktalende land. På fransk ble den kalt art dégénéré. I Norge kalte man av og til denne kunsten for utartet kunst, men den vanligste betegnelsen var degenerert kunst.

Også i land med et kommunistisk styresett var det ledere som tok avstand fra den avantgardistiske kunsten, og som også ville at diktere og kunstnere skulle ha en uttrykksform som var lett tilgjengelig. De mente at kunst med et eksperimenterende innhold ikke ville være til nytte for massene. Men for Henein, og for dikterne og kunstnerne som støttet oppropene hans, fantes det ikke noe slikt motsetningsforhold mellom avantgardisme i kunst og litteratur og et venstrorientert politisk engasjement. Han er derfor et godt eksempel på surrealistene i arabiske land, for i disse landene var denne retningen preget av en særlig engasjert og militant grunnholdning, såvel politisk som estetisk.

Blant Heneins verker er noen av diktsamlingene hans mest kjent. Av dem kan nevnes Déraisons d'être (Galskaper ved å være til, 1938), L'Incompatible (Det som ikke lar seg tilpasse, 1949), Le Seuil interdit (Den forbudte terskelen, 1956) og Le Signe le plus obscur (Det mest gåtefulle tegnet), utgitt posthumt i 1977. Han skrev også noveller og annen kortprosa. En omfattende samling av hans dikt, fortellinger, essayer og artikler ble utgitt i 2006.

Heneins var opptatt av å forene arven fra sitt hjemland Egypt med impulsene han haddde mottatt i Europa og i Frankrike i særlig grad. Før 1960-årene var han stadig en viktig deltaker i kulturdebattene i begge land. Deretter trakk han seg mer tilbake, men han gjorde fremdeles en innsats som kritiker og journalist. Kjente franske tidsskrifter der Henein var bidragsyter mot slutten av sitt liv var L'Express og Jeune Afrique (Det unge Afrika).

Flere etterlatte manuskripter er utgitt etter Heneins død. En engelsk oversettelse av Art et liberté er tilgjengelig på nettet

• Egypts franskspråklige litteratur
• Egypts litteratur
• Egypts historie
• Egypts historie etter 1952

• Evelyne E. Bornier: Georges Henein, Poète française d'Egypte. (E-bok), Peter Lang Verlag, 2015 (ISBN: 978 145391554 7)
• Diane Zaater: L’irréel dans quelques oeuvres de Georges Henein. Noor Publishing, 2017 (ISBN 978-3330855120)