Livsfrisen

Livsfrisen er Edvard Munchs betegnelse for en serie av bilder som skulle «skildre det moderne sjeleliv», og som han betraktet som sitt hovedverk ved siden av Auladekorasjonene. Livsfrisen står med sine ikoniske og eksistensielle bilder fra menneskets sjelelige liv i tydelig motsetning til realismen, som hadde en dominerende posisjon i norsk og europeisk kunst i 1880-årene. Ambisjonen om å nå inn til de kreftene som befinner seg under verdens synlige overflate knytter Livsfrisens bilder til symbolismen.  

Første gang Munch stilte ut samlet mange av de bildene som er blitt kjent som Livsfrisen, var i forbindelse med Secession-utstillingen i Berlin i 1902. Der presenterte han 22 bilder på fire vegger under tittelen Fremstilling av en rekke livs-bilder. Serien var delt i fire grupper: Kjærlighetens kime, Kjærligheten som blomstrer og forgår, Livsangst, og Død. Titlene viser de tre temaene som preger livsfrisen: kjærlighet, angst og død.

Ideen til en slik serie kom langt tidligere, og Munch hevdet selv i det lille heftet «Livs-frisen» fra 1918, at utgangspunktet til Livsfrisen er å finne i litterære utkast og tegninger han laget mot slutten av 1880-årene. Det gjelder da særlig det som blir kalt Munchs «kunstneriske manifest», St. Cloud-manifestet, som Munch selv har datert til St. Cloud 1889. Her kom Munch med følgende programerklæring: «Der skal ikke længere males interieurer og folk som læser og kvinner som strikker. / Det skal være levende mennesker der puster og føler og lider og elsker – / Jeg skal male en række slike bilder / Folk skal forstå det hellige ved det  og de skal ta hatten af som i en kirke.»  Sitatet knytter Munch til symbolismen. Den trivielle hverdagen er ikke lenger interessant («folk som læser og kvinner som strikker»). I stedet skal kunsten ta menneskelivets store temaer opp til behandling.

Første gang han stilte ut sine bilder i en tematisk billedfrise var i Berlin i desember 1893, da han viste seks bilder under vignetten Studie til en serie: Kjærligheten. Her presenterte han bildene Sommernattsdrøm (i dag også kjent som Stemmen), Kyss, Madonna, Kjærlighet og smerte (i dag bedre kjent som Vampyr), Sjalusi (senere kalt Melankoli), og Fortvilelse (i dag kjent som Skrik). Serien viste kjærlighetens oppvåkning, dens konsolidering i kysset, og dens oppløsning gjennom sjalusien, som endte i fortvilelse.

Neste gang Munch stilte ut kjærlighetsserien var i Stockholm i 1894. Da hadde serien blitt utvidet til 15 bilder. Året etter ble serien stilt ut både i Berlin og i Kristiania (Oslo). Serien var utvidet med bilder som Stjernenatt (1893), Angst (1893–1894), Aften på Karl Johan (1894) og Metabolisme (1894–1895).

Da frisen var stilt ut i Berlin i 1902, hadde dødstematikken kommet til. Nå var et tidlig motiv som Det syke barn (1885–1886) inkludert i frisen, sammen med Ved dødssengen (1895) og Døden i sykeværelset (1893). I årene framover endret Munch stadig på hvilke bilder som han knyttet til Livsfrisen, og dødstematikken skulle bli stadig mer framtredende. Dette gjør også at Livsfrisen har blitt oppfattet like mye som en dødsfrise som en hyllest til livet. 

Munch ønsket lenge å få installert Livsfrisen som en permanent dekorativ billedfrise i flere tilpassede rom. Men da ideen lot til å være vanskelig å realisere, lot Munch flere bilder fra serien bli solgt ut enkeltvis. Det gjorde også at Munch malte opp nye versjoner av serien når han skulle stille den ut igjen senere. Da Munch stilte ut Livsfrisen hos Blomqvist kunsthandel i Oslo i 1918, hadde han laget nye versjoner av flere av sine kjente motiver, deriblant Skrik og Aske.

Livsfrisens bilder er ikke ensartede, hverken i størrelse eller malerisk behandling. Munch kommenterte selv at det uensartede ved bildene var seriens styrke, og at det gjorde at den minnet om en symfoni. Likevel er det noen likheter som binder mange av bildene i frisen sammen, som sommernatts-stemningen, den vannrette kystlinjen og de loddrette trestammene. Flere av disse bildene ble til om somrene i Åsgårdstrand.

Blant Livsfrisens bilder er:

• Stemmen eller Sommernatt
• Kyss
• Madonna
• Aske
• Vampyr
• Livets dans 
• To mennesker eller De ensomme
• Sjalusi
• Kvinnen i tre stadier
• Aften eller Melankoli  (også kalt Den gule båten)
• Angst
• Aften på Karl Johan
• Skrik
• Ved dødssengen
• Døden i sykeværelset
• Det syke barn
• Likvognen på Leipziger Platz
• Metabolisme

Mange av motivene forekommer i flere variasjoner, de fleste også i grafikk.

• Eggum, Arne: Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk, 1990, isbn 82-7201-164-6
• Grøgaard, Stian: Edvard Munch. Et utsatt liv. Oslo og Trondheim: Akademika forlag, 2013. Kap. II: "Livsfrisen. Ikonografi og manér". isbn 978-82-321-0253-2
• Lerheim, Karen & Gunnar Sørensen, red.: Edvard Munchs livsfrise : en rekonstruksjon av utstillingen hos Blomqvist 1918, 2002, isbn 82-90128-42-8
• MM N 63, Munchmuseet. Datert 1929. Notat. 
• MM N 46, Munchmuseet. Datert 1930–1934. Notat.