Første gang Munch stilte ut samlet mange av de bildene som er blitt kjent som Livsfrisen, var i forbindelse med Sezession-utstillingen i Berlin i 1902. Der presenterte han 22 bilder på fire vegger under tittelen Fremstilling av en rekke livs-bilder. Serien var delt i fire grupper:
- Kjærlighetens kime
- Kjærligheten som blomstrer og forgår
- Livsangst
- Død
Titlene viser de tre temaene som preger livsfrisen: kjærlighet, angst og død.
Ideen til en slik serie kom langt tidligere, og Munch hevdet selv i det lille heftet «Livs-frisen» fra 1918 at utgangspunktet til Livsfrisen er å finne i litterære utkast og tegninger han laget mot slutten av 1880-årene. Det gjelder da særlig det som blir kalt Munchs «kunstneriske manifest», St. Cloud-manifestet, som Munch selv har datert til St. Cloud 1889. Her kom Munch med følgende programerklæring:
«Der skal ikke længere males interieurer og folk som læser og kvinner som strikker. / Det skal være levende mennesker der puster og føler og lider og elsker – / Jeg skal male en række slike bilder / Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten af som i en kirke.»
Sitatet knytter Munch til symbolismen. Den trivielle hverdagen er ikke lenger interessant («folk som læser og kvinner som strikker»). I stedet skal kunsten ta menneskelivets store temaer opp til behandling.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.