Susa, grekernes og romernes navn på en oldtidsby i det sørvestlige Iran. På hebraisk og assyrisk ble den kalt Susan eller Shushan, på elamittisk Shusan eller Shushim. Byen var fra Dareios 1s tid (522–486 f.Kr.) vinterresidens for de persiske konger. Den lå 200 km nord for Basra. Nå finnes det ingen bebyggelse, bare en ruinhaug med navnet Sus eller Shush. Men byen er mye eldre enn persertiden og har hatt bosetning allerede i 5. årtusen f.Kr. Av innskriftene som er funnet der, får man vite at den tidligere var hovedstaden i et mektig rike, Elam, som kjempet både mot babylonerne og assyrerne.

Fra 1800-tallet er det foretatt utgravninger i ruinhaugen, og man har bl.a. gravd ut restene av et stort palass som ble bygd av Artaxerxes Mnemon (404–358). Særlig er veggene med sine dekorasjoner interessante. Man har også funnet ruiner av de gamle elamittiske kongers palass, innskrifter på det gamle elamittiske språk og gamle skulpturer. De siste viser at det tidlig utviklet seg en særegen kunst i Elam. Dessuten fant man innskrifter på babylonsk, som må ha vært seiersbytte fra kriger med babylonerne. Blant disse er den berømte Hammurabi-steinen, som inneholder Hammurabis lov. Av særlig betydning er de eldste keramikkfunn. Disse synes å tyde på en kultur som er eldre enn til og med den eldste sumeriske. Ennå etter Aleksander den stores tid var Susa en betydelig by, men den forfalt etter den arabiske erobring.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.