Susa

Fra utgrvningsområdet i Susa
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Artikkelstart

Susa, grekernes og romernes navn på en oldtidsby i det sørvestlige Iran. Den ligger rundt 200 kilometer fra kysten av Persiabukta, ved foten av Zagros-fjellene, nord for den moderne byen Basra i Irak. På stedet ligger det i dag en liten by kalt Sus eller Shush. Av oldtidsbyen er dag er det bare ruiner tilbake.

Faktaboks

Uttale
sˈusa

hebraisk og assyrisk ble byen kalt Susan eller Shushan, på elamittisk Shusan eller Shushim. Byen omtales i mange samtidige kilder, også hos den greske historieskriveren Herodot (cirka 484–425). Men byen omtales også i mange av tekstene i Det gamle testamentet og Tanakh (Ester 1,2; Nehemja 1,1 og Daniel 8,2).

Like utenfor byen ligger et gravmonument som i henhold til én tradisjon skal være profeten Daniels grav. Dette er et pilegrimsmål for troende fra flere religioner.

Susa står i dag på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

Historien

Leirtavle funnet i Ninive i 1854.

Assurbanipal ødelegger Susa
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Søyle med oksehoder, fra Dareios 1s palass i Susa. Louvre, Paris.
Søyle med oksehoder
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Elam

Det er funnet spor etter bosetning i området som går langt tilbake i tid. Byen Susa kan ha eksistert som et religiøst senter allerede rundt år 4000 fvt. Tusen år senere var Susa hovedstaden i Elam. Rundt 2250 fvt. ble Elam underlagt det akkadiske riket (Agade), og senere overtok kongene i Det nysumeriske riket makten over Elam. Det hersket et kontinuerlig motsetningforhold mellom Elam og de nyere rikene Babylonia og Assyria. I første årtusen fvt. førte Elam flere kriger mot Assyria, noe som endte med at byen Susa ble erobret av den assyriske kongen Assurbanipal (regjerte 668–627 fvt.) i år 647 fvt. Byen ble fullstendig ødelagt, og markene omkring overstrødd med salt for å gjøre dem ufruktbare.

Persia

Hundre år senere ble hele området erobret av Kyros 2 (den store) i og underlagt perserne. Kyros lot bygge en ny kongelig by, kalt Pasargadae. Men da Dareios 1 (som regjerte cirka 521–486 fvt.) overtok makten, valgte han å legge hovedstaden i det store Perserriket til Susa, stedet der den tidligere elamitiske byen hadde ligget. Byen ble gjenoppbygget, blant annet med et stort palass. En samtidig innskrift forteller om hvordan konstruksjonen foregikk.

Men allerede under Dareios′ sønn Xerxes (regjerte 464–425 fvt.) ble hovedstaden flyttet til den nye byen Persepolis, rundt førti kilometer syd-vest for Pasargadae, mens Susa ble vinterresidens for de persiske kongene. Susa ble erobret av Aleksander den store i 331 fvt. Ifølge tradisjonen skal han ha arrangert et massebryllup mellom sine greske soldater og persiske piker, i et forsøk på å forene hellenistisk og persisk kultur.

Selevkidene

Etter Alexanders død ble Susa lagt under selevkidene, som gjorde byen til en gresk koloni og ga den status som polis. Det er funnet mange greske innskrifter, mynter og stempler med greske motiver fra denne tiden. Gresk religion fikk nå innpass i Susa, og innskrifter tyder på at man også hadde bygget arenaer for sport.

Parterne

På midten av 100-tallet fvt. mistet selevkidene mye av sin makt i østområdene. Myntfunn tyder på at fra midten av 130-tallet var det partere som hersket over Susa, og at byen under dem mistet mye av sin tidligere betydning, til tross for at den likevel fungerte som en polis. Maktforholdene i byen skiftet flere ganger. Den romerske generalen Trajan (regjerte 98–117 evt.) erobret byen i 116 evt., men han forlot den raskt og den ble ikke underlagt Roma.

Sasanidene

Susa ble erobret og ødelagt av sasanidekongen Ardashir 1 i 224 evt. Susa ble nå et sentrum for handel og var en viktig by for sasanidenes økonomi. Utgravninger har vist at mange av innbyggerne bodde i store og rikt utsmykkede hus. På tross av at sasanidene praktiserte zoroastrisme, hadde byen også en egen bydel for kristne. Susa hadde tidlig en nestoriansk biskop.

Islam

Louvre, Paris.
Mugge fra islamsk tid (700–800-tallet)
Av .
Lisens: CC BY 2.0

i 629 ble Susa erobret av arabiske muslimer og ødelagt. Den ble gjenoppbygget og gjort til et regionalt sentrum. Byen ble en mindre flerkulturell by, der både muslimer, kristne og jøder hadde sine egne gudshus.

I 1259 ble Susa ødelagt av mongolene, og fikk aldri sin makt og status tilbake. Den nåværende byen har bare rundt 60 000 innbyggere.

Utgravninger

Utgravingsområdet omfatter flere store ruinhauger. Allerede på midten av 1800-tallet ble det foretatt utgravninger her. De eldste lagene ligger opptil tjue meter under dagens overflate, og utgravningene har vært vanskelige. Arkeologene har klart å identifisere rundt 25 ulike lag. I de nedre lagene har man funnet keramikk som kan tyde på en kultur som er eldre enn den eldste sumeriske. Mangelfulle utgravningsmetoder har gjort det vanskelig og rekonstruere bestemte bygninger. Men man har funnet ruiner av de gamle elamittiske kongenes palass, innskrifter på det gamle elamittiske språk og gamle skulpturer. De siste viser at det tidlig utviklet seg en særegen kunst i Elam.

Man fant dessuten innskrifter på babylonsk akkadisk, som må ha vært seiersbytte fra kriger med babylonerne. Blant disse er den berømte Hammurabi-steinen (som i dag står i Louvre i Paris), som inneholder Hammurabis lover. Man har også klart å identifisere restene av et stort palass som opprinnelig ble bygget av Dareios 1, men som brant under Artaxerxes 1. Det ble gjenoppbygget av Artaxerxes 2 Mnemon (404–358). Særlig er veggene med sine dekorasjoner interessante.

Det er også funnet svært mange skulpturer, særlig av kvinner, fra den tiden parterne hersket over Susa. Disse viser tydelig at innbyggerne sto under innflytelse av den greske hellenistiske kulturen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg