Ekbatana, oldtidsby i Zagrosfjellene, vest i Iran. På stedet ligger nå den moderne byen Hamadan. Kunnskapen om Ekbatana og byens borg er mangelfulle, fordi lite er bevart. Ifølge den greske historieskriveren Herodot (cirka 484–425 fvt.) ble Ekbatana grunnlagt av medierne på 700-tallet, og tjente som deres viktigste by.

Etter at Media i 550 fvt. opphørte å eksistere som egen stat, og ble underlagt Perserriket, ble Ekbatana en av akemenidekongenes residensbyer. Byen lå strategisk til, flere viktige handelsruter førte gjennom Ekbatana.

Rhyton, drikkebeger, fra Ekbatana. av Nasjonalmuseet, Teheran/Wikimedia Commons. CC BY SA 3.0

Våre kunnskaper om Ekbatana er i stor grad basert på omtale i persiske og greske kilder. Herodot beskriver grunnleggelsen av Ekbatana under medierne, men hans beskrivelser av murer og palasser ser ikke ut til å stemme med virkeligheten. Dikteren Aiskhylos (cirka 535/4–456 fvt.) nevner byen i sitt skuespill Perserne. Byen omtales også hos den greske forfatterenen Xenofon (cirka 430–354 fvt.) i hans beretning om De ti tusens tog.

Aleksander den stores tropper erobret byen i år 330 fvt. Aleksander håpet å finne Dareios 3 (som regjerte 336–330 fvt.), Perserrikets siste konge, som var på flukt fra Aleksander. Men Dareios 3 hadde allerede reist videre østover til Baktria.

Ekbatana ble også brukt som sommerresidens av de partiske kongene. Den greske historieskriveren Polyb (cirka 200–120 fvt. beskriver byen som utrolig vakker. De offisielle bygningene skal, som flere andre gamle persiske byer, ha vært bygget på en stor terrasse. Da Parterriket ble underlagt de persiske sasanidene i 224 evt., mistet Ekbatana sin betydning, og da araberne overtok området på 600-tallet het byen allerede Hamadan.

Det har ikke vært mulig å fastslå byens og borgens størrelse og nøyaktige plassering, men det er bred enighet om at restene av større byggverk kan ligge under deler av dagens Hamadan. Borgen antas å ha ligget under høyden Tell Hagmatana. Større utgravninger har ikke vært mulig, men fra 1995 har iranske arkeologer likevel arbeidet i området.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.