Slaget ved Issos var den andre triumfen til Alexander den store mot perserne og deres konge, Dareios 3. Etter slaget ved Granikos og løsningen av den gordiske knute erobret Alexander den store Lilleasia og vendte kursen mot Syria. Ifølge den greske historikeren Arrianos, samlet Dareios 3 en gigantisk hær som bestod av 600.000 fotsoldater og 100.000 kavalerister for å stoppe Alexander den stores fremmarsj. Dareios utnevnte seg selv til hærfører og leder for den mektige hæren, til tross for advarsler fra hans greske rådgivere.
På den smale sletten nær byen Issos møttes de to hærene den 12. november 333 fvt. der de kjempet det avgjørende slaget. Alexander strakk troppene sine langs Pinaros-elven parallelt med de persiske styrkene. Han brukte også den såkalte skrå falanks-taktikk, slik han hadde gjort i slaget ved Granikos. Alexanders kavaleri krysset elven først og angrep Dareios' venstre flanke. Da den venstre flanken trakk seg tilbake, ble Dareios' greske leiesoldater, som tidligere hadde kommet inn i den makedonske falanksens frontlinje, angrepet fra sidene. Dette betydde at leiesoldatene trengte å kjempe to steder på en gang, noe de ikke kunne gjøre. Dareios fikk panikk og slapp unna, mens den persiske hæren var uten kommando og brøt snart sammen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.