Bokseroppstanden, en nasjonal og fremmedfiendtlig reisning i Kina sommeren 1900. Den står som kulminasjonen på en reaksjon etter den reformbevegelsen som 1898 ble kvalt av enkekeiserinne Ci Xi. Den hadde sin bakgrunn i fremmedhat, fremkalt av nederlaget mot Japan 1895, stormaktenes kappløp om konsesjoner i havnebyer og på jernbanebygging, frykt for at landet skulle bli delt mellom stormaktene, og hungersnød. Bitterheten rettet seg meget mot misjonærer og konvertitter. Etter sporadiske opptøyer gav enkekeiserinnen ordre til lokalmilitsen om å være i beredskap. Denne ble ofte kalt «patriotisk-harmoniske never», derav navnet boksere, som også refererer seg til treningsmetodene. De stod i nær forbindelse med flere av Kinas hemmelige selskaper.

I 1899 ble en britisk misjonær myrdet i Shandong, og da situasjonen tilspisset seg, ble en internasjonal styrke i juni 1900 sendt fra Tianjin for å beskytte legasjonene i Beijing, men den greide ikke å slå seg gjennom og måtte snu. I Beijing ble den tyske sendemann myrdet av bokserne, som beleiret legasjonskvarteret. En ny internasjonal styrke befridde utlendingene 14. august 1900 og plyndret byen. Bokseroppstanden spredte seg til alle deler av riket, men bare i nordøst forekom massakrer. Begge parter var imidlertid interessert i å hindre krig.

Det diplomatiske oppgjøret 1901 brakte Kina store ydmykelser. Skadeserstatningene skulle utredes bl.a. av tollinntektene, som lå under utenlandsk administrasjon. I 1920-årene frafalt maktene sine restanser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.