Fornybardirektivet er et direktiv som krever at alle EU-land må øke sin egen produksjon av fornybar energi. De enkelte land har fått tildelt ulike mål for hvor mye de skal øke sin andel av fornybar energi innen en viss periode.

Faktaboks

Også kjent som
EUs fornybardirektiv

Det første fornybardirektivet ble vedtatt i 2001 med hovedmål om at 22,1 prosent av EUs energiforbruk skulle være fornybar energi innen 2010. Det andre fornybardirektivet ble vedtatt i 2018 med mål om at 32 prosent av EUs energiforbruk skulle være fornybar energi i 2030. Det tredje fornybardirektivet ble vedtatt i 2023, som en del av den såkalte Klar for 55-pakken. EU har forpliktet seg til at klimagassutslippene innen 2030 skal være redusert med minst 55 prosent fra 1990-nivå.

Det første fornybardirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 2005 og ble dermed retningsgivende for norsk energipolitikk. Hverken det andre eller det tredje fornybardirektivet er foreløpig innlemmet i EØS-avtalen.

Det første fornybardirektivet

Det første fornybardirektivet ble vedtatt i 2001. Målsettingen var at andelen fornybar elektrisitet i 2010 skulle være 22,1 prosent av det totale elkonsumet, mot 13,9 prosent i referanseåret 1997. Dette målet ble utledet av EUs overordnede mål om at 12 prosent av totalt energiforbruk i 2010 skulle komme fra fornybare energikilder. Direktivet skulle også understøtte EUs klimapolitikk, siden en overgang til fornybar energi reduserer klimagassutslippene. I tillegg er direktivet ment å styrke energiforsyningssikkerheten og øke spekteret av energibærere.

Hvert lands mål er beregnet ut fra en bestemt formel og med tall fra EUs statistikkbyrå Eurostat. Norge er i en spesiell posisjon ved at nær 100 prosent av elektrisitetsproduksjonen kommer fra vannkraft, og det er forhandlet fram egne mål.

Dette fornybardirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 2005, og ble dermed retningsgivende for norsk energipolitikk. Norge (og Island) står i en særstilling i Europa ved at bortimot 100 prosent av elektrisitetsproduksjonen kommer fra fornybar kilder som vannkraft (rundt 90 prosent) og vindkraft. Norge fikk etter forhandlinger med EU-kommisjonen et indikativt mål på 90 prosent fornybar elektrisitet i 2010. Fornybardirektivet fikk den virkningen at en ikke ubetydelig del av ny kraftproduksjon i Norge fortsatt må komme fra fornybare energibærere.

Det andre fornybardirektivet

Etter flere mindre endringer av fornybardirektivet vedtok EU et nytt fornybardirektiv i desember 2018. Det gamle ble opphevet. Konteksten er det nye EU energi- og klimarammeverket fra 2014. Hovedinnholdet er at fornybarandelen av totalt energiforbruk i 2030 skal være minst 32 prosent på EU-nivå. Å sørge for dette er et kollektivt ansvar for medlemslandene. Direktivet åpner for ulike tiltak fra medlemslandene for å nå målet og etablerer oppfølgningsmekanismer dersom fremlagte nasjonale tiltaksplaner fremstår som utilstrekkelige. Det er også utførlige beregningsregler for fornybarandelen.

Direktivet er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen.

Det tredje fornybardirektivet

Vedtagelsen av det tredje fornybardirektivet i 2023 skjedde dels på bakgrunn av og som et element i "Klar for 55"-pakken. Den er også påvirket av "REpower EU"-planen som skal redusere avhengigheten av russisk gass. Bakteppet var Russlands fullskala-invasjon av Ukraina i 2022.

Direktivet endret eksisterende fornybarmål og innførte nye. Det etablerte også andre målsettinger på en rekke områder. Det aller viktigste er, kort oppsummert:

  • Fornybarmålet for sluttbruk av energi økes til minst 45 prosent i 2030 og er bindende på unionsnivå
  • Særlig oppmerksomhet mot sektorene det er krevende å avkarbonisere, som varme og kjøling i bygg, industri og transport
  • Tilrettelegging for integrering av fornybar elektrisitet og avansert biodrivstoff, samt fornybare drivstoff av ikke-biologisk opprinnelse som fornybar hydrogen, ammoniakk og syntetisk drivstoff
  • Øket satsing på havvind
  • Identifikasjon av land- og sjøområder som er nødvendig for etablering av ny produksjon av fornybar energi
  • Strømlinjeforming av konsesjonsprosesser for ny fornybar kraftproduksjon
  • For produksjon av varme og kjøling skal fornybarandelen økes med minst 1,1 prosentpoeng årlig

Direktivet er ikke innlemmet i EØS-avtalen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Thor Egil Braadland

Hei, fornybardirektivet ble oppdatert i 2023, https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX%3A32023L2413&qid=1699364355105

svarte Mina Hennum Mohseni

Hei, Takk for tilbakemeldingen! Det er formidlet videre. Vennlig hilsen Mina i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg