arbeidet for vern av vassdrag mot kraftutbygging, en av de høyest prioriterte saker i natur- og miljøvernarbeidet i Norge. Det er vedtatt fire verneplaner (1973, 1980, 1986 og 1993, supplert 2005).
Historikk og innhold
Allerede i 1920-årene arbeidet Naturvernforbundet og Turistforeningen med å få vernet vassdrag mot kraftutbygging. Det offentlige vernearbeidet tok til i 1960. Flere av de mest kontroversielle enkeltsakene har ikke blitt vurdert i verneplanene. Dette gjelder bl.a. Aurlandsdalen, Mardøla, Alta–Kautokeino, Breheimen, Hardangervidda (Veig og Dagali), Orkla–Grana og Saltfjellet. En viktig milepæl i vassdragsvernet var fredningen av vassdragene Veig og Dagali og opprettelsen av Hardangervidda nasjonalpark i 1981 på tross av konkrete utbyggingsplaner i området.
Helt frem til 1980-årene ble hver enkelt konsesjonssak fremmet for seg, noe som nesten alltid førte til at verneinteressene led nederlag. Et hovedargument for natur- og miljøverninteressene var derfor at vassdragsutbyggingen skulle foregå etter en landsplan, der det ble foretatt nasjonale prioriteringer av hvilke vassdrag som skal bygges ut, og hvilke som skal vernes. Dette arbeidet kom for alvor i gang etter 1981, og den første Samlet Plan for vassdrag ble behandlet av Stortinget 1984.
Verneplanene har enkelte svakheter. For det første er vassdragene bare vernet ved vedtak i Stortinget, dvs. at de ikke er vernet etter Naturvernloven. Dette gir et svakere vern enn f.eks. naturreservatene og nasjonalparkene har. For det andre er vassdragene bare vernet mot kraftutbygging. Andre inngrep kan bli foretatt uten at vernebestemmelsene kan hindre det. For det tredje har ikke verneplanarbeidet vært tilstrekkelig til å sikre vern av de mest verneverdige vassdragene.
Verneplan I
Verneplan I ble vedtatt av Stortinget 1973. På bakgrunn av utredningene fra to komiteer (Gabrielsen-komiteen 1960–63 og Sperstad-utvalget 1969–70) vedtok Stortinget da en verneplan som varig vernet 95 vassdrag (6,9 TWh), mens 51 andre vassdrag ble vernet i ti år. De fleste av de vernede vassdragene var imidlertid lite kontroversielle i konflikten mellom kraftutbygging og naturvern. De viktigste unntakene var Sjoa med Gjende, Trysilvassdraget med Femund og Kinso/Opsjå på Hardangervidda. I alt 35 vassdrag ble tatt ut av verneplanen og sendt til konsesjonsbehandling.
Verneplan II
Verneplan II inneholdt bl.a. de 35 vassdragene i verneplan I som ble utsatt. Stortinget behandlet verneplanen i 1980. Her ble i alt 51 vassdrag varig vernet, men de utgjorde til sammen bare 1 TWh kraftpotensial. 11 nye vassdrag ble midlertidig vernet (til 1985).
Verneplan III
Verneplan III ble fremlagt 1983 etter et omfattende utredningsarbeid fra Sperstad-utvalget. Alle de aktuelle vassdragene, inkludert de midlertidig vernede, ble kartlagt og vurdert ut fra verneverdi. De ble inndelt i fire verneklasser. Sju vassdrag (Atna, Lyngdalsvassdraget, Vosso, Gaula, Stjørdalsvassdraget, Reisa og Lakselv) fikk høyeste verneklasse. Av disse ble Gaula ikke foreslått vernet, men vassdraget ble likevel tatt med da Stortinget vedtok verneplanen. I forkant av verneplan III ble også Veig og Dagali på Hardangervidda varig vernet. Totalt ble 43 vassdrag (9,2 TWh) vernet.
Verneplan IV
Verneplan IV ble lagt frem 1991 og behandlet av Stortinget i 1993. Planen omfattet hele 207 vassdrag, av disse ble 129 vernet. De viktigste vedtakene innebar vern av Rauma/Ulvåa, Gaular, Strynevassdraget og Lomsdalsvassdraget. Derimot ble bl.a. Tovdalsvassdraget, Øvre Otta og Vefsna stående uten tilfredsstillende vern.
En supplering av verneplanene for vassdrag ble vedtatt av Stortinget i 2005. Regjeringen la frem forslag om vern av 48 vassdrag. Fem av disse ble foreslått ikke vernet i sin helhet. I tillegg ble to vassdrag foreslått vernet etter naturvernloven gjennom en justering av grensene for Saltfjellet nasjonalpark. To vassdrag ble også vernet etter å ha blitt tatt ut i forbindelse med konsesjonsbehandlingen av Sauda-utbyggingen. Vefsna ble ikke tatt med i suppleringen av verneplanen, men det ble varslet at regjeringen vil komme tilbake til vern av dette vassdraget i egen sak. Også flere andre vassdrag ble foreslått vernet under stortingsbehandlingen, men falt ut. Regjeringens forslag innebar vern av vassdrag med et utbyggingspotensial på ca. 7,3 TWh.
Etter den siste suppleringen er ca. 375 vassdrag vernet mot vasskraftutbygging, med et samlet kraftpotensiale på ca. 42 TWh. Med dette er om lag 23 % av det samlede energipotensialet for vannkraft vernet. Av de ca. 140 største vassdragene i landet er 2/3 allerede påvirket av kraftutbygging. Bare fire av de 25 største sjøene er uregulert, og sju av de 11 største fossene er utbygd.