Samlet plan for vassdrag er en plan for kategorisering av ulike vassdrag med henblikk på kraftutbygging. Den angir en rekkefølge for eventuell utbygging av vannkraftprosjekter, der prosjekter med lav konfliktgrad og størst lønnsomhet settes øverst, mens konfliktfylte og/eller lite lønnsomme prosjekter kommer nederst. Bakgrunnen for Samlet plan var de sterke konfliktene om vannkraftutbyggingen som toppet seg med Alta-saken i slutten av 1970-årene. Hensikten var gjennom sektorplanlegging å forbedre forvaltningen av vassdragene, og å se fordeler og ulemper med hvert vannkraftprosjekt i en videre samfunnsmessig sammenheng.

Den første planen ble lagt frem for Stortinget 1984 og behandlet 1986, senere oppdatert 1988 og 1993. Vassdragene ble plassert i tre kategorier (siden redusert til to), der kategori I omfatter prosjekter som «kan fremmes for konsesjonsbehandling» og kategori II omfatter prosjekter som «foreløpig ikke kan fremmes for konsesjonsbehandling».

I 2005 ble grensen for saker til behandling i Samlet plan for vassdrag hevet fra 1 MW til 10 MW installert effekt eller en årsproduksjon på 50 GWh, noe som gjør at flere mindre vannkraftprosjekter (småkraftverk) heretter fritas fra behandling i Samlet plan for vassdrag.Samlet Plan oppdateres av Direktoratet for naturforvaltning i samråd med Norges vassdrags- og energidirektorat, som også står for konsesjonsbehandlingen av de enkelte prosjekter.

Av Stortingsmelding 25, 2015-2016 fremgår det at Samlet plan som forvaltningsverktøy skal avvikles. Stortinget har gitt sin tilslutning til forslaget. En avvikling av Samlet plan innebærer at alle større vannkraftprosjekter kan tas opp til konsesjonsbehandling på ordinær måte.

Se også verneplan for vassdrag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.