Rauma – elv

Rauma, elv i Lesja kommune (Oppland) og Rauma kommune (Møre og Romsdal), 64 km lang og med et samlet nedslagsfelt på 1202 km². Rauma, som kommer fra Lesjaskogsvatnet (611 moh., 5,4 km²), har også avløp til Gudbrandsdalslågen. Den renner mot nordvest gjennom Romsdalen og faller ved Veblungsnes (Åndalsnes) ut i Romsdalsfjorden.

De viktigste tilløpene til Rauma kommer fra vest og sørvest, blant annet Grøna, Ulvåa, Verma og Istra. Spesielt for flere av tilløpene er at de ved munningen i Rauma danner såkalt mothakedaler (agnordaler). Det kanskje mest typiske eksempelet er Verma som renner mot øst og sørøst før den faller ut i Rauma, men som ved elvemøtet renner mot nordvest. Årsaken til dette fenomenet er at den tertiære landhevingen, som var sterkest i vest, etterlot seg et vannskille mellom Østlandet og Vestlandet mye lenger nordvest enn dagens vannskille. Dette ga vassdragene mot vest et mye brattere løp og på den måten sterkere erosjonskraft, og vannskillet har på den måten over tid flyttet seg østover, en prosess som ikke minst ble forsterket av breerosjon gjennom de siste istidene. Også i dag pågår prosessen med at Rauma og sideelvene på grunn av sine bratte løp graver seg bakover og erobrer deler av Gudbrandsdalens nedbørfelt («elvetyveri»).

Noe etter midten av 1600-tallet ble Lesjaskogsvatnet demt opp for å skaffe vann til driften av Lesja jernverk (se Lesjaverk), og det er dette som er årsaken til at sjøen i dag har utløp ikke bare av Rauma mot vest, men også av Gudbrandsdalen mot øst. Denne oppdemningen førte ellers til at Gudbradsdalslågens nedslagsfelt økte med en tilsvarende reduksjon av Raumas nedslagsfelt .

I Rauma er det utbygd i alt seks kraftverk; fem i Rauma og ett i Lesja kommune. Disse har en samlet maskininstallasjon på 169,4 MW og en midlere årsproduksjon på 801 GWh. Av dette har Grytten kraftverk i Raumas nedre del alene 681 GWh eller 85 prosent. Grytten kraftverk ble satt i drift i 1975 og har en fallhøyde på 953 meter. Til dette kraftverket er overført blant annet øvre del av Mardøla, Glutra og Mongebekken. Se også Mardøla-aksjonen.

Det forelå omfattende planer for kraftutbygging av Rauma/Ulvåa med en samlet kraftmengde (midlere årsproduksjon) på 1220 GWh. Den lokale motstanden var hele tiden betydelig, og den vokste etter at Rauma ble tatt ut av verneplanen for vassdrag i 1973. Etter lang strid og blant annet dissens i verneplanutvalget ble Rauma/Ulvåa varig vernet ved behandlingen av verneplan IV i 1993.

Rauma var tidligere kjent som en god, men noe variabel lakseelv. Lakseparasitten Gyrodactylus salaris har imidlertid siden 1990-tallet ødelagt laksebestanden i elven, og i 2014 nådde den samlede fangsten i Rauma (laks, sjøørret og sjørøye) et bunnivå på bare 152 kg. I årene 2015–2017 lå den samlede fangsten i elva på rundt 400–550 kg årlig; nesten alt dette har vært laks.