Rauma, elv i Lesja kommune (Oppland) og Rauma kommune (Møre og Romsdal), 64 km lang og med et samlet nedslagsfelt på 1202 km2. Rauma, som kommer fra Lesjaskogsvatnet (611 moh., 5,4 km2), har også avløp til Gudbrandsdalslågen. Den renner mot nordvest gjennom Romsdalen og faller ved Veblungsnes (Åndalsnes) ut i Romsdalsfjorden.
De viktigste tilløpene til Rauma kommer fra vest og sørvest, blant annet Grøna, Ulvåa, Verma og Istra. Spesielt for flere av tilløpene er at de ved munningen i Rauma danner såkalt mothakedaler (agnordaler). Det kanskje mest typiske eksempelet er Verma som renner mot øst og sørøst før den faller ut i Rauma, men som ved elvemøtet renner mot nordvest. Årsaken til dette fenomenet er at den tertiære landhevingen, som var sterkest i vest, etterlot seg et vannskille mellom Østlandet og Vestlandet mye lenger nordvest enn dagens vannskille. Dette ga vassdragene mot vest et mye brattere løp og på den måten sterkere erosjonskraft, og vannskillet har på den måten over tid flyttet seg østover, en prosess som ikke minst ble forsterket av breerosjon gjennom de siste istidene. Også i dag pågår prosessen med at Rauma og sideelvene på grunn av sine bratte løp graver seg bakover og erobrer deler av Gudbrandsdalens nedbørfelt («elvetyveri»).
Noe etter midten av 1600-tallet ble Lesjaskogsvatnet demt opp for å skaffe vann til driften av Lesja jernverk (se Lesjaverk), og det er dette som er årsaken til at sjøen i dag har utløp ikke bare av Rauma mot vest, men også av Gudbrandsdalen mot øst. Denne oppdemningen førte ellers til at Gudbradsdalslågens nedslagsfelt økte med en tilsvarende reduksjon av Raumas nedslagsfelt .
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.