I 1973 ble det fremlagt utbyggingsplaner for Øvre Otta i samband med planene for utnyttelse av vassdragene i og omkring JotunheimenBreheimen, med en anslått samlet årsproduksjon på ca. 5500 GWh. 1977–80 ble et nytt prosjekt fremlagt, Breheimen-vest, hvor Øvre Otta var utelatt. Se Breheimen/Stryn.

Under behandlingen av Verneplan IV i 1993 ble følgende sideelver til Øvre Otta vernet: Ostri m/Tundri, Skjøli og Bøvri. For elvene Tora og Føysa samt en del småelver i området (Måråi, Vulu, Mosagrovi, Glitra m.fl.) ble det 1996 søkt konsesjon for utbygging for ca. 1050 GWh kraft. Vulu, Tora og Føysa ville samles i et «takrenneprosjekt» og dermed bli delvis tørrlagte, i et område som fra før av er blant de tørreste i Norge. Ved behandlingen i Stortinget 1999 ble det vedtatt en halv utbygging der de ovennevnte elvene ble spart, og med en mer beskjeden utbygging lenger nede i vassdraget på ca. 540 MW.

Endelig konsesjon på en redusert utbygging ble gitt i 2001. Kraftselskapene Opplandskraft og Tafjord Kraftproduksjon fikk da tillatelse til å bygge Framruste og Øyberget kraftverker med til sammen en årlig produksjon på 650 GWh. Som erstatning for skade i forbindelse med utbyggingen fikk Skjåk kommune tildelt et næringsfond på 5,5 mill. kr. Deler av området ble vernet vernet i forbindelse med planene om opprettelse av Reinheimen nasjonalpark. Lokalt var verneinteressene bl.a. organisert i aksjonen Vern Øvre Otta.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.