Striden om kraftutbyggingen i vassdraget Øvre Otta i Oppland, som til slutt endte med en redusert utbygging i de to kraftverkene Framruste og Øyberget.

I 1973 ble det fremlagt utbyggingsplaner for Øvre Otta i samband med planene for utnyttelse av vassdragene i og omkring JotunheimenBreheimen, med en anslått samlet årsproduksjon på ca. 5500 GWh. I 1977–80 ble et nytt prosjekt fremlagt, Breheimen-vest, hvor Øvre Otta var utelatt. Se Breheimen/Stryn.

Under behandlingen av Verneplan IV i 1993 ble følgende sideelver til Øvre Otta vernet: Ostri m/Tundri, Skjøli og Bøvri. For elvene Tora og Føysa samt en del småelver i området (Måråi, Vulu, Mosagrovi, Glitra m.fl.) ble det 1996 søkt konsesjon for utbygging for ca. 1050 GWh kraft. Vulu, Tora og Føysa ville samles i et «takrenneprosjekt» og dermed bli delvis tørrlagte, i et område som fra før av er blant de tørreste i Norge. Ved behandlingen i Stortinget 1999 ble det vedtatt en halv utbygging der de ovennevnte elvene ble spart, og med en mer beskjeden utbygging lenger nede i vassdraget på ca. 540 MW.

Endelig konsesjon på en redusert utbygging ble gitt i 2001. Kraftselskapene Opplandskraft og Tafjord Kraftproduksjon fikk da tillatelse til å bygge Framruste og Øyberget kraftverker med til sammen en årlig produksjon på 650 GWh. Som erstatning for skade i forbindelse med utbyggingen fikk Skjåk kommune tildelt et næringsfond på 5,5 mill. kr. Deler av området ble vernet vernet i forbindelse med planene om opprettelse av Reinheimen nasjonalpark. Lokalt var verneinteressene bl.a. organisert i aksjonen Vern Øvre Otta.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.