Anomalocaris Rekonstruksjon
I kambrium skjedde en voldsom økning i det biologiske mangfoldet på Jorda. Her en rekonstruksjon av dyrearten Anomalocaris canadensis som levde i den midtre delen av kambrium.

Kambrium er en periode i geologisk tidsregning. Den strekker fra 541 til 485 millioner år tilbake. Fordi det er funnet så mange fossiler fra kambrium, og færre i tiden før, ser det ut som at det var en stor økning i det biologiske mangfoldetJorden, den såkalte kambriske eksplosjon.

Faktaboks

Etymologi

Navn etter Cambria, det romerske navnet på Wales.

Landområdene lå spredt i kambrium. Norge, med sin del av Det baltiske skjold (Baltica), lå på den sørlige halvkulen. Perioden var rolig, uten særlig tektonisk aktivitet med fjellkjedefoldning og platekollisjoner, og det var bare liten vulkansk aktivitet. Klimaet var varmt, og store deler av de daværende landmassene var oversvømmet av havet.

Plassering i geologisk tidsregning

Kambrium utgjør den eldste delen av æraen paleozoikum. Perioden kambrium deles inn i fire epoker, den eldste kalles terrenuv, deretter kommer serie 2 og miaoling, og til sist kommer furong. Perioden som kom før kambrium heter ediacara, og kambrium ble etterfulgt av ordovicium.

Bergarter

Alunskifer
Alunskifer er en bergart fra omkring 500 millioner år tilbake som finnes i Oslo, på Bornholm og flere steder i Sverige.

Bergartene som ble dannet i den kambriske perioden utgjør det kambriske system eller kambriumsystemet, først definert i 1835 fra Wales i Storbritannia av Adam Sedgwick. Det kambriske systemet omfatter bergarter på alle kontinenter. De fleste av disse er sedimentære avleiringer avsatt i eller ved grunne hav.

Plante- og dyrelivet

Fossil av en hyolitt (Haplophrentis carinatus) fra Burgess Shale i Canada.
Smithsonian National Museum of Natural History.
Lisens: fri

Fossiler av organismer som levde på land eller i ferskvann er ikke kjent fra kambrium. I havet må det ha vært et yrende liv med representanter for de fleste dyregrupper vi kjenner fra i dag (se kambriske eksplosjon). Perioden begynte med at havdyr med kalkskall for første gang i Jordens historie opptrådte i betydelig mengde. Blant de vanligste fossilene er trilobittene, som kan benyttes til detaljert oppdeling i mindre tidsenheter og til jevnføring av lag fra ett område til et annet («trilobittenes tidsalder»). Dernest opptrer rikelig med brachiopoder (armfotinger), arkeocyatider, bløtdyr, pigghuder, svamper og stromatolitter.

Den mest beromte lokaliteten med kambriske fossiler er Burgess Shale i Canada, som også har oppbevaring av bløtvev. Anomalocaris, Hallucigenia, Opabinia og ryggstrengdyret Pikaia er eksempler på dyr som er kjent fra Burgess Shale. De første virveldyrene er kjent fra fossiler fra kambrium, for eksempel Haikouella og Haikouichthys fra Chengjiang i Kina.

Bergarter og fossiler i Norge

Fossil av trilobitten Holmia kjerulfi fra Tømten i Ringsaker. Dyret levde tidlig i kambrium.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

I Norge er avleiringer fra kambrium utbredt særlig på Østlandet og i Finnmark, der de dels ligger med basalkonglomerat og -sandstein på eldre, forvitrede bergarter (grunnfjell) og dels med jevn overgang til eldre, senprekambriske sandsteiner.

Havet trengte inn fra nord over en plant nedslitt landflate (subkambriske peneplan). I Sør-Norge finnes lag fra tidlig kambrium på Ustaoset og ved Mjøsa, blant annet som grønnlige skifere med trilobitten Holmia. Mellomkambrium er representert ved avleiringer i Oslofeltet og Rogaland. Fra senere del av perioden (senkambrium) finner vi mørke skifere og kalksteiner med trilobitter av slektene Paradoxides, Olenus og Peltura.

Den helt sorte alunskiferen fra midt- og senkambrium har et høyt innhold av uran, karbon og jernsulfider, og byr på betydelige bygnings- og helsemessige problemer.

En smal sone med lokalt fossilførende kambriske avleiringer strekker seg også langs randen av Den kaledonske fjellkjede fra Stavangertrakten til Mjøsa gjennom Sverige til Finnmark. Innen Den kaledonske fjellkjede kan det trolig også finnes opprinnelig kambriske bergarter, men de er sterkt omdannet, for eksempel til glimmerskifere og marmor.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg