Jernsulfider, fellesbetegnelse på en rekke binære forbindelser mellom jern og svovel.

Jern(II)sulfid, Fe1−xS, er et typisk eksempel på en kjemisk forbindelse med variabel sammensetning (berthollider). Fargen er normalt mørk grå til brun. Sammensetningen kan variere fra støkiometrisk FeS til jernfattigere Fe1−xS, svarende til formelen Fe0,88S. Parallelt med endringen i sammensetningen skjer en forandring av de magnetiske egenskaper.

Også i naturen forekommer jern(II)sulfid både som ferrimagnetisk magnetkis (pyrrhotitt) med sammensetning mellom Fe0,91S og Fe0,88S, og som paramagnetisk troilitt med støkiometrisk sammensetning FeS. Troilitt er bare funnet i meteoritter. Jernsulfid blir brukt til fremstilling av hydrogensulfid: FeS + 2HCl = FeCl2 + H2S.

Jern(II)disulfid, FeS2, finnes i naturen dels som det hyppig forekommende mineralet pyritt (svovelkis, jernkis), dels som det sjeldnere markasitt, begge med gylden, messing-gul farge (narregull). Pyritt er Norges viktigste mineralforekomst (Løkken i Meldal, Joma, Gjersvik og Skorovatn i Grong m.fl.) og dannet tidligere grunnlag for jernproduksjon. I nærvær av luft dannes jern(III)oksid, Fe2O3, og svoveldioksid SO2: 4FeS2 + 11O2 = 2Fe2O3 + 8SO2. Prosessen kalles røsting og utføres i storteknisk målestokk både for fremstilling av svoveldioksid (sulfittlut for celluloseindustrien) og for fremstilling av svovelsyre. Jern(II)disulfid inneholder Fe2+- og S22−-ioner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.