Utgraving av fiskeøglen Cryopterygius kristiansenae på Svalbard av . Gjengitt med tillatelse

fossiler i Norge

Fossil av dendroide graptolitter (Rhabdinopora) fra Bygdøy Sjøbad, Oslo (Fra grensen kambrium-ordovicium).
Graptolitter fra Bygdøy Sjøbad, Oslo
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Det finnes fossiler i flere områder i Fastlands-Norge og på kontinentalsokkelen, og svært mange på Svalbard. Store deler av resten av landet består av grunnfjell og omdannede bergarter fra den kaledonske fjellkjeden, og er nesten uten fossiler (se Geologi og landformer i Norge).

Oslofeltet på Østlandet har spesielt rike forekomster av fossiler av trilobitter, blekkspruter, koraller, graptolitter, brachiopoder og snegler fra om lag 500 millioner år tilbake (kambrium, ordovicium, silur).

Norges petroleumsressurser på kontinentalsokkelen stammer fra alger og planter og er omtrent 150 millioner år gamle (jura).

Svalbard har en annen geologi enn Fastlands-Norge, og er kjent for å ha avsetningsbergarter og fossiler fra nær sagt alle tidsperioder.

Fastlandet

Norges eldste fossiler i Finnmark

Typiske representanter for Ediacara-faunaen.
Ediacara
Av .

De eldste fossilene i Norge er stromatolitter, som er dannet ved at blågrønnalger (cyanobakterier) fanger opp kalkslam og lager lagdelte, tueformede strukturer. I Norge er de eldste stromatolittene funnet i Raipasgruppen i Alta, og er opp mot 1950–2100 millioner år gamle, fra prekambrium. I store steinformasjoner laget av bergarten dolomitt i Porsanger i Finnmark finnes det yngre og bedre bevarte stromatolitter.

Digermulhalvøya i Finnmark er det sedimentære avsetninger fra overgangen mellom ediacara og kambrium og fram til ordovicium (rundt 485–541 millioner år siden). Avsetningene inneholder fossiler fra tiden da de første komplekse økosystemene oppstod fra ediacarafaunaen, som er en gruppe organismer som det er uklart om tilhører sopp-, plante- eller dyreriket. En av de mer kjente fossilene som foreløpig ikke er plassert i et rike er den skiveformede Aspidella, som er 560 millioner år gammel. I de samme områdene er det også funnet fossiler av trilobitter og brachiopoder, samt en rekke fossile spor og mikrofossiler.

Fossiler fra 500 millioner år tilbake i Oslofeltet

Oslo-feltet er kjent som et område rikt på fossiler. Disse trilobittene er ca. 450 millioner år gamle.

Trilobitter fra Oslo-feltet
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fossil. En 70 cm lang, godt bevart sjøskorpion fra downtonsk sandstein, funnet på Ringerike.

Sjøskorpionen på Ringerike
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Det mest fossilrike området i Fastlands-Norge er Oslofeltet, som strekker seg fra Langesund i sør til Brumunddal i nord. Det ble dannet ved at avsetninger fra tidsperiodene kambrium, ordovicium og silur (cirka 540–420 millioner år siden) sank ned i en rift som ble til som følge av vulkanisme i karbon og perm (cirka 250–360 millioner år siden). Slik ble disse områdene skånet for den samme erosjonen som resten av Norge, og bevarer dermed mengder av fossiler. Oslofeltet har vært kjent av paleontologer i flere hundre år, særlig for fossiler av trilobitter, blekkspruter, koraller, graptolitter, brachiopoder og snegler.

Det flotteste fossilet fra Fastlands-Norge er den store sjøskorpionen Mixopterus kiaeri fra silur (rundt 428 millioner år gammel). Den er 75 centimeter lang og nesten helt komplett. Den ble funnet i 1911 av professor Johan Aschehoug Kiær på Rudstangen ved TyrifjordenRingerike. På samme sted har det også blitt funnet kjeveløse fisk og flere mindre sjøskorpioner. Fossiler fra kambrium, ordovicium og silur finnes også noen steder i Trøndelag, Nordland og Troms, men har en dårligere oppbevaring enn forekomstene i Oslofeltet og i Finnmark.

Noen steder i Oslofeltet finnes det ferskvannsavsetninger med fossile muslinger og fossile planter, fra tidsperiodene karbon og perm.

Trøndelag

Plantefossiler fra devon (cirka 360–419 millioner år siden) har blitt funnet på Ørlandet og Fosen i Trøndelag og ved Røragen ved Røros, samt ved Hyen i Sogn og Fjordane.

Andøya i Nordland og i Beitstadfjorden i Trøndelag finnes fossiler i jura-krittbergarter (cirka 175–140 millioner år gamle), blant annet av planter. I Ramsåfeltet på Andøya har det også blitt funnet fossiler av fiskeøgler sammen med andre havlevende dyr som muslinger, snegler og blekkspruter.

Nyere fossiler på Østlandet

Fossiler av mammut blir jevnlig funnet på Østlandet, særlig i Gudbrandsdalen. Ofte er dette biter av støttenner og kinntenner, eller små knokkelbiter. Fossilene er et sted mellom 40 000 og 55 000 år gamle (kvartær).

Kontinentalsokkelen

Norges petroleumsressurser finnes i avsetningsbergarter på kontinentalsokkelen, og består av rester av alger og planter, i hovedsak dannet i sein jura. Sokkelen inneholder mange fossiler, og flere grupper mikrofossiler brukes for å tolke alder og type avsetning.

Ett funn er gjort av et større dyr, en bit av dinosauren Plateosaurus ble funnet i en borkjerne i 2006. Den er cirka 200 millioner år gammel, fra tidsperioden trias.

Svalbard

Utgraving av et fossil av svaneøgle fra sein juratid på Svalbard.

Utgraving
Av .
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Svalbard har en annen geologi enn Fastlandet i Norge, og er kjent for å ha avsetningsbergarter og fossiler fra nær sagt alle tidsperioder.

Fra prekambrium finnes det i hovedsak mikrofossiler og stromatolitter, til sammen omtrent 110 arter. Ny-Friesland var det første stedet i verden der det ble funnet fossiler av kroppspanseret til en kjeveløs fisk, omtrent 470 millioner år gammelt. Fra devon (cirka 360–419 millioner år siden) er det funnet en mengde fossiler av tidlige fisker, panserhaier og kvastfinnefisker, samt primitive planter og fotspor etter sjøskorpioner.

Fra trias, jura og kritt finnes det avsetninger både fra havbunn og landjord på Svalbard, og mange områder er rike på fossiler. Fra trias og jura er det funnet fossiler etter hundrevis av marine reptiler (fiskeøgler og svaneøgler), og fra trias er det funnet store mengder haitenner.

I jura-forekomstene er det i tillegg til reptilene bevart andre organismer fra samme økosystem slik som ammonitter, belemnitter og muslinger. Det er også funnet mange fossiler av organismer tilknyttet metanoppkommer. Dette er steder der det stiger metan opp av havbunnen og skaper spesielle miljø. Forskning på alle fossilene fra området i kombinasjon med sedimentene gir en forståelse av havmiljøet gjennom tiden. De fossile skjelettene er i stor grad overraskende tredimensjonale til å ha ligget i kompakt stein i 150 millioner år.

Fossile skjeletter av marine amfibier (temnospondyler) er funnet på flere steder, og i landavsetningene er det bevart dinosaurfotspor fra tidsperioden kritt.

I paleogen (23–66 millioner år siden) var det store blandingsskoger på Svalbard, og torv og algematter fra disse skogene ble senere utsatt for varme og dannet kullforekomstene. Tallrike plantefossiler fra denne tiden finnes også flere steder på Svalbard. I lagene av kull er det funnet fotspor etter en pantodont, en stor planteeter og et av de første store pattedyrene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg