fossiler i Norge

De eldste fossilene i Norge er stromatolitter, som er dannet ved at blågrønnalger (cyanobakterier) fanger opp kalkslam og lager lagdelte, tueformede strukturer. I Norge er de eldste stromatolittene funnet i Raipasgruppen i Alta, og er opp mot 1950–2100 millioner år gamle, fra prekambrium. I store steinformasjoner laget av bergarten dolomitt i Porsanger i Finnmark finnes det yngre og bedre bevarte stromatolitter.

På Digermulhalvøya i Finnmark er det sedimentære avsetninger fra overgangen mellom ediacara og kambrium og fram til ordovicium (rundt 485–541 millioner år siden). Avsetningene inneholder fossiler fra tiden da de første komplekse økosystemene oppstod fra ediacarafaunaen, som er en gruppe organismer som det er uklart om tilhører sopp-, plante- eller dyreriket. En av de mer kjente fossilene som foreløpig ikke er plassert i et rike er den skiveformede Aspidella, som er 560 millioner år gammel. I de samme områdene er det også funnet fossiler av trilobitter og brachiopoder, samt en rekke fossile spor og mikrofossiler.

• Les mer om fossiler fra prekambrium og ediacara-faunaen

Det mest fossilrike området på fastlandet i Norge er Oslofeltet, som strekker seg fra Langesund i sør til Brumunddal i nord. Det ble dannet ved at avsetninger fra tidsperiodene kambrium, ordovicium og silur (cirka 540–420 millioner år siden) sank ned i en rift som ble til som følge av vulkanisme i karbon og perm (cirka 250–360 millioner år siden). Slik ble disse områdene skånet for den samme erosjonen som resten av Norge, og bevarer dermed mengder av fossiler. Oslofeltet har vært kjent av paleontologer i flere hundre år, særlig for fossiler av trilobitter, blekkspruter, koraller, graptolitter, brachiopoder og snegler.

Det flotteste fossilet fra fastlandet i Norge er den store sjøskorpionen Mixopterus kiaeri fra silur (rundt 428 millioner år gammel). Den er 75 centimeter lang og nesten helt komplett. Den ble funnet i 1911 av professor Johan Aschehoug Kiær på Rudstangen ved Tyrifjorden på Ringerike. På samme sted har det også blitt funnet kjeveløse fisk (for eksempel anaspider) og flere mindre sjøskorpioner. Fossiler fra kambrium, ordovicium og silur finnes også noen steder i Trøndelag, Nordland og Troms, men har en dårligere oppbevaring enn forekomstene i Oslofeltet og i Finnmark.

Noen steder i Oslofeltet finnes det ferskvannsavsetninger med fossile muslinger og fossile planter, fra tidsperiodene karbon og perm. I Asker er det funnet fossiler av strålefinnede fisker og hai fra karbon sammen med konodonter og foraminiferer.

Plantefossiler fra devon (cirka 360–419 millioner år siden) har blitt funnet på Ørlandet og Fosen i Trøndelag og ved Røragen ved Røros, samt ved Hyen i Sogn og Fjordane.

På Andøya i Nordland og i Beitstadfjorden i Trøndelag finnes fossiler i jura-krittbergarter (cirka 175–140 millioner år gamle), blant annet av planter. I Ramsåfeltet på Andøya har det også blitt funnet fossiler av fiskeøgler sammen med andre havlevende dyr som muslinger, snegler og blekkspruter.

Fossiler av mammut blir jevnlig funnet på Østlandet, særlig i Gudbrandsdalen. Ofte er dette biter av støttenner og kinntenner, eller små knokkelbiter. Fossilene er et sted mellom 40 000 og 55 000 år gamle (fra kvartærtiden).

• Les mer om mennesket i kvartær