den mest populære idretten i verden, både i antallet utøvere og i publikumsinteresse. Spillet er nasjonalidrett nummer én i de fleste av de 208 nasjonene som er medlem av det internasjonale fotballforbundet FIFA (2012).
Regler
Fotball spilles av to lag, hvert med 11 spillere, på en rektangulær bane. Internasjonale mål er 100–110 m × 64–75 m. Midt på hver kortside står målene, to vertikale stolper med en horisontal tverrligger 2,44 m (åtte fot) over bakken. Målet er 7,32 m (24 fot) bredt. Et nett er festet til stolpene og tverrliggeren for å fange opp ballen når den går i mål. Ballen, som gjerne er av lær eller plast, skal veie mellom 410 og 450 gram, med en omkrets på 68–70 cm. Alle internasjonale, offisielle fotballkamper skal spilles på gress. I nasjonale kamper kan også kunstgress og grus brukes som underlag.
Poenget er å score flere mål enn motstanderen i løpet av kampen. Mål kan scores med alle deler av kroppen utenom hendene (armene). Målmannen er den eneste som kan bruke hendene, men bare innenfor sitt eget målfelt, som går 16,5 m ut fra egen mållinje. Målmannen kan (etter en regelendring 1992) heller ikke bruke hendene dersom ballen sparkes til ham fra en medspiller.
En vanlig seniorkamp varer i 2 × 45 minutter, med ti til femten minutters effektiv pause. I utslagsturneringer spilles gjerne ekstraomganger hvis kampen er uavgjort etter full tid. Deretter kan straffesparkkonkurranse eller omkamp tas i bruk for å kåre en vinner. I turneringer som f.eks. VM er avgjørelse på straffesparkkonkurranse blitt mer og mer vanlig. Fra EM-sluttspillet 1996 ble det derfor i ekstraomgangene innført prinsippet om at første mål vinner (sudden death eller golden goal). Dette er senere i stor grad (bl.a. i EM 2004) erstattet av såkalt silver goal, dvs. at kampen blir avbrutt etter én ekstraomgang dersom et av lagene leder, og at kampen spilles ferdig dersom et av lagene tar ledelsen i annen ekstraomgang.
Spillet oppfordrer til mye fysisk kontakt mellom spillerne, men det er strenge regler for hvordan taklinger (det å ta ballen fra motstanderen) kan utføres. Hvis en spiller felles eller ulovlig hindres av en motstander, tildeles laget frispark eller straffespark. Frisparket skal tas fra der forseelsen har skjedd. Straffespark kan bare tildeles innen motstanderens målfelt, og skal alltid tas fra et oppmerket punkt 11 meter fra mål. Er forseelsen spesielt alvorlig, kan den syndige spilleren utelukkes fra resten av kampen (utvisning, rødt kort), eller tildeles advarsel (gult kort). To advarsler i en kamp tilsvarer utvisning.
Kampen ledes av en nøytral dommer, som er enerådende i alle avgjørelser. Han får hjelp av to linjemenn eller assistentdommere, som går langs hver sin sidelinje og følger spillet på én banehalvdel hver. Linjemennes viktigste oppgaver er å varsle dommeren om offside,innkast og hjørnespark. I større kamper er det også en fjerde dommer, som har myndighet over laglederbenkene, ordner med innbytter o.l.
Spillesystemer – formasjoner
En viktig årsak til spillets popularitet er dets enkelhet – alle kan delta. Utstyret er billig og reglene enkle. Når spillet først er i gang, er det likevel uendelig mange kombinasjoner og angrep som kan gjennomføres. Derfor har taktikk alltid spilt en sentral rolle i fotballen.
Utviklingen har stort sett gått i retning av mer defensivt preget spill, med stadig flere spillere i forsvar eller på midtbanen. Mens alle lagene til å begynne med spilte med fem angripere (to ytreløpere, to indreløpere og en senterløper), har de fleste lagene i dag bare to angripere. Organisering av spillerne på banen har blitt svært sentralt, og spillerne har stort sett klart definerte oppgaver, både i forsvar og angrep.
Det første spillesystemet ble kalt 2–3–5, med to forsvarere, tre midtbanespillere og fem angripere. Taktikken ble lagt om etter endringen av offside-regelen i 1925, da færre spillere kunne være mellom angriperen og målet uten at han var offside (fra tre til to). Herbert Chapman, legendarisk manager for Huddersfield og Arsenal, var den som utviklet 2–3–5-systemet videre, og trakk senterhalfen ned fra midtbanen, og indreløperne ned fra angrepet («W-formasjon»). Chapman ledet begge klubbene til tre ligamesterskap i 1920- og 1930-årene, og hans system ble toneangivende i 30 år.
I 1958 vant imidlertid Brasil VM med en ny taktikk: med fire forsvarspillere, to sentrale spillere på midtbanen og fire angripere styrket brasilianerne forsvaret, samtidig som formasjonen oppfordret til teknisk og hurtig spill i angrep, gjerne langs kantene. Real Madrid spilte på samme måte, og vant Europacupen fem år på rad 1956–60.
Utover i 1960-årene ble den ene angriperen flyttet ned til midtbanen, og få år senere ble 4–4–2 den mest populære formasjonen – noe den fortsatt er i dag, selv om en del land spiller med bare tre forsvarere, og heller plasserer fem spillere på midtbanen. Ajax Amsterdam har sin egen, spesielle variant, som først ble utviklet rundt lagets storhetstid i 1970-årene – såkalt totalfotball. Systemet krever stor bevegelse og skifte av posisjoner, og har aldri vunnet stor utbredelse, nettopp fordi det trenger lang innarbeidelse og høy presisjon. På 2000-tallet har også suksessen til Real Madrid gjort 4–2–3–1-formasjonen populær med to defensive og tre offensive midtbanespillere.
Historikk
Fotballspillet har røtter langt tilbake i historien. Spillet er nevnt i 2000 år gammel kinesisk litteratur. I England måtte kong Edvard 2 forby spillet i 1314, fordi kampene ofte ble blodige og forvoldte til dels stor skade på bygninger og deltakere. På den tiden ble fotballen spilt i trange gater, og med færre regler enn det spillet vi kjenner i dag. Spillet fikk ingen offentlig anerkjennelse – sportslige aktiviteter skulle helst utøves gjennom individuelle idretter. I 1477 bestemte kong Edvard 4 at alle menn skulle øves opp i bueskyting, mens fotball var strengt forbudt. De som trosset forbudet, risikerte både bøter og fengselsstraff.
Da den industrielle revolusjon begynte i England mot slutten av 1700-tallet, var det også starten på det som skulle bli den moderne fotballen. Midt på 1800-tallet begynte spillet å få strengere regler. Skillet mellom fotball og rugbyble klarere. I begynnelsen ble fotball kalt «the dribbling game», i motsetning til rugby, som fikk navnet «the running game». I 1863 ble det engelske fotballforbundet, The Football Association, stiftet. Samtidig ble reglene – omtrent de samme som i dag – nedtegnet og vedtatt for all fotball i England. Det ble slutt på å bruke hendene for å drive ballen fremover. De som opponerte mot denne endringen, brøt ut og dannet The Rugby Union i 1871. Denne fotballformen har senere blitt overført til USA, hvor man i 1876 laget amerikansk fotball,en variant av rugby. I USA kalles amerikansk fotball football, mens fotball (etter Football Association) kalles soccer.
Moderne fotball har røtter i arbeiderklassen. Gjennom sosiale reformer og kortere arbeidstid fikk arbeiderne anledning til å delta i spillet etter endt arbeidsdag. Og da de også fikk fri halve lørdagen, økte publikumsinteressen for spillet voldsomt.
Internasjonalt ble spillet eksportert fra England til kontinentet (Danmark, Nederland) og det britiske imperiet på slutten av 1800-tallet. Rundt forrige århundreskifte kom fotballen også til Sør-Amerika. Den første landskampen ble spilt mellom England og Skottland i 1872. I 1904 ble det internasjonale fotballforbundet (Fédération Internationale de Football Association, FIFA) stiftet i Paris. Hovedkvarteret ligger nå i Zürich.
Profesjonell fotball
Etter hvert som spillets popularitet steg, krevde også spillerne sin del av inntektene, og profesjonell fotball ble godkjent i 1885. Lønningene var lave, og i England var det ikke tillatt å tjene mer enn en fastsatt maksimallønn, som ikke var spesielt høyere enn den en vanlig arbeider mottok. Denne ordningen ble først opphevet i 1960-årene.
Det gikk imidlertid lang tid før FIFA aksepterte proffspill. Først i 1920-årene fulgte andre land etter: Tsjekkoslovakia 1925, Ungarn og Østerrike 1926, Spania 1929, Argentina 1930. FIFA forkastet sine amatørregler i 1932. I dag er det flest penger å tjene i europeisk fotball, i England, Italia og Spania.
Norge er et av landene i Europa som holdt lengst fast på amatørfotballen. På forbundstinget i 1984 ble det åpnet for at klubbene kunne betale sine egne spillere. I dag er de fleste toppserieklubber tilnærmet profesjonelle, men norske fotballspillere tjener lite sammenlignet med spillere på kontinentet. Spesielt fra 1950-årene har norske spillere reist utenlands, de siste årene hovedsakelig til England.
Fra England til Sør-Amerika
Mens den moderne fotballen var ung, var det britene som dominerte. OL ble vunnet både i 1908 og 1912. Men engelskmennene viste liten interesse for internasjonale turneringer, og holdt seg borte fra Verdensmesterskapet helt til 1950. I 1966 vant England VM på hjemmebane. Den nasjonale ligaen og cupen i England har imidlertid alltid hatt en sterk posisjon. Fra 1969 har det vært vist engelske seriekamper på norsk fjernsyn, og interessen for engelsk fotball har vært stor også her i landet.
Da Europa ble sterkt svekket under og etter den første verdenskrig, overtok søramerikanske land hegemoniet. Uruguay vant OL i 1924 og det første VM i 1930 (på hjemmebane), og gjentok bedriften i 1950. Italia vant både i 1934 og 1938. Etter den annen verdenskrig har det imidlertid vært Brasil som har dominert, med VM-seirer i 1954, 1958, 1970, 1994 og 2002. Landet har også brakt frem mange av verdens aller beste spillere, som Pelé, Garrincha, Zico, Socrates og Romario. Argentina vant VM 1978 og 1986, og huskes best for stjernespilleren Maradona. I Europa har (Vest-)Tyskland, Italia og Frankrike vært de dominerende lagene. Tyskerne har spilt hele sju VM-finaler etter 1950, med tre VM-titler som resultat. Italia har tre VM-finaler etter 1950, med to tap for Brasil og seier mot nettopp Vest-Tyskland 1982. Frankrike vant VM på hjemmebane 1998, samt EM i 1984 og 2000.
De første Verdensmesterskapene møtte begrenset interesse. Etter hvert økte interessen voldsomt, og fotball-VM er siden 1960-årene trolig den enkeltbegivenhet som får størst oppmerksomhet verden over. Sluttspillet arrangeres hvert fjerde år; siden 1998 deltar 32 land.
Også de store, internasjonale klubbturneringene i Europa ble møtt med skepsis fra starten. Europacupen for serievinnere ble innstiftet i 1955 etter initiativ fra den franske avisen L'Equipe. Det første året ble de engelske ligamestrene, Chelsea, nektet å delta av sitt eget forbund. Først i 1968 klarte et engelsk lag (Manchester United) å vinne den gjeveste turneringen. Real Madrid dominerte Europacupen de første årene, senere overtok lag som Ajax, Bayern München og Liverpool. Fra slutten av 1980-årene var de italienske klubbene Milan og Juventus de førende, men rundt årtusenskiftet har spesielt Real Madrid igjen vært dominerende. Kriteriene for å delta i turneringen har endret seg i slutten av 1990-årene, og Mesterligaen er i dag i praksis en europeisk fotballiga der de største nasjonene kan ha inntil fire deltakende lag samtidig. I 1958 ble det innstiftet en ny turnering, Messebycupen, fra 1971 kalt UEFA-cupen. Europacupen for cupvinnere ble innstiftet 1961, men ble slått sammen med UEFA-cupen 1999. Alle disse turneringene har vært avholdt årlig. I 1958 ble europamesterskapet for landslag opprettet. I likhet med VM arrangeres sluttspillet hvert fjerde år, første gang 1960. I Sør-Amerika har det vært mesterskap for landslag siden 1916.
OL-finaler kvinner
| 1996 i USA |
USA–Kina |
2–1 |
| 2000 i Australia |
Norge–USA |
3–2 |
|
Norge vant på «golden goal» |
|
| 2004 i Hellas |
USA–Brasil |
2–1 (e.o.) |
Finaler Serievinnercupen/Mesterligaen
Frem til 1992 Europacupen for serievinnere, fra 1993 Mesterligaen (Champions' League)
|
|
|
| 1956 |
Real Madrid, Sp. – Stade de Reims, Fr. |
4–3 |
| 1957 |
Real Madrid, Sp. – Fiorentina, It. |
2–0 |
| 1958 |
Real Madrid, Sp. – Milan, It. |
3–2 (e.o.) |
| 1959 |
Real Madrid, Sp. – Stade de Reims, Fr. |
2–0 |
| 1960 |
Real Madrid, Sp. – Eintracht Frankfurt, V-Ty. |
7–3 |
| 1961 |
Benfica, Por. – Barcelona, Sp. |
3–2 |
| 1962 |
Benfica, Por. – Real Madrid, Sp. |
5–3 |
| 1963 |
Milan, It. – Benfica, Por. |
2–1 |
| 1964 |
Inter, It. – Real Madrid, Sp. |
3–1 |
| 1965 |
Inter, It. – Benfica, Por. |
1–0 |
| 1966 |
Real Madrid, Sp. – Partizan Berograd, Jug. |
2–1 |
| 1967 |
Celtic, Skot. – Inter, It. |
2–1 |
| 1968 |
Manchester United, Eng. – Benfica, Por. |
4–1 (e.o.) |
| 1969 |
Milan, It. – Ajax, Ne. |
4–1 |
| 1970 |
Feyenoord, Ne. – Celtic, Skot. |
2–1 (e.o.) |
| 1971 |
Ajax, Ne. – Panathinaikos, He. |
2–0 |
| 1972 |
Ajax, Ne. – Inter, It. |
2–0 |
| 1973 |
Ajax, Ne. – Juventus, It. |
1–0 |
| 1974 |
Bayern München, V-Ty. – Atlético Madrid, Sp. |
1–1, 4–0 |
| 1975 |
Bayern München, V-Ty. – Leeds, Eng. |
2–0 |
| 1976 |
Bayern München, V-Ty. – St. Étienne, Fr. |
1–0 |
| 1977 |
Liverpool, Eng. – Borussia Mönchengladbach, V-Ty. |
3–1 |
| 1978 |
Liverpool, Eng. – FC Brugge, Be. |
1–0 |
| 1979 |
Nottingham Forest, Eng. – Malmö FF, Sver. |
1–0 |
| 1980 |
Nottingham Forest, Eng. – Hamburger SV, V-Ty. |
1–0 |
| 1981 |
Liverpool, Eng. – Real Madrid, Sp. |
1–0 |
| 1982 |
Aston Villa, Eng. – Bayern München, V-Ty. |
1–0 |
| 1983 |
Hamburger SV, V-Ty. – Juventus, It. |
1–0 |
| 1984 |
Liverpool, Eng. – Roma, It. |
1–1 (e.o.) |
|
Liverpool vant 4–2 på straffespark |
|
| 1985 |
Juventus, It. – Liverpool, Eng. |
1–0 |
| 1986 |
Steaua Bucuresti, Ro. – Barcelona, Sp. |
0–0 (e.o.) |
|
Steaua vant 2–0 på straffespark |
|
| 1987 |
FC Porto, Por. – Bayern München, V-Ty. |
2–1 |
| 1988 |
PSV Eindhoven, Ne. – Benfica, Por. |
0–0 |
|
PSV vant 6–5 på straffespark |
|
| 1989 |
Milan, It. – Steaua Bucuresti, Ro. |
4–0 |
| 1990 |
Milan, It. – Benfica, Por. |
1–0 |
| 1991 |
Røde Stjerne, Jug. – Olympique Marseille, Fr. |
0–0 (e.o.) |
|
Røde Stjerne vant 5–3 på straffespark |
|
| 1992 |
Barcelona, Sp. – Sampdoria, It. |
1–0 |
| 1993 |
Olympique Marseille, Fr. – Milan, It. |
1–0 |
| 1994 |
Milan, It. – Barcelona, Sp. |
4–0 |
| 1995 |
Ajax, Ne. – Milan, It. |
1–0 |
| 1996 |
Juventus, It. – Ajax, Ne. |
1–1 (e.o.) |
|
Juventus vant 4–2 på straffer |
|
| 1997 |
Borussia Dortmund, Ty. – Juventus, It. |
3–1 |
| 1998 |
Real Madrid, Sp. – Juventus, It. |
1–0 |
| 1999 |
Manchester United, Eng. – Bayern München, Ty. |
2–1 |
| 2000 |
Real Madrid, Sp. – Valencia, Sp. |
3–0 |
| 2001 |
Bayern München, Ty. – Valencia, Sp. |
1–1 (e.o.) |
|
Bayern vant 5–4 på straffespark |
|
| 2002 |
Real Madrid, Sp. – Bayer Leverkusen, Ty. |
2–1 |
| 2003 |
Milan, It. – Juventus, It. |
0–0 (e.o.) |
|
Milan vant 3–2 på straffespark |
|
| 2004 |
FC Porto, Por. – Monaco, Fr. |
3–0 |
| 2005 |
Liverpool, Eng. – Milan, It. |
3–3 (e.o.) |
|
Liverpool vant 3–2 på straffespark |
|
| 2006 |
Barcelona, Sp. – Arsenal, Eng. |
2–1 |
| 2007 |
Milan, It. – Liverpool, Eng. |
2–1 |
| 2008 |
Manchester United, Eng. – Chelsea. Eng. |
1–1 (e.o.) |
|
Manchester United vant 6–5 på straffespark |
|
Finaler Cupvinnercupen
Cupen ble arrangert 1961–99
| 1961 |
Fiorentina, It. – Glasgow Rangers, Skot. |
2–0, 2–1* |
| 1962 |
Atlético Madrid, Sp. – Fiorentina, It. |
1–1, 3–0 |
| 1963 |
Tottenham, Eng. – Atlético Madrid, Sp. |
5–1 |
| 1964 |
Sporting Lisboa, Por. – MTK Budapest, Un. |
3–3, 1–0 |
| 1965 |
West Ham, Eng. – 1860 München, V-Ty. |
2–0 |
| 1966 |
Borussia Dortmund, V-Ty. – Liverpool, Eng. |
2–1 (e.o.) |
| 1967 |
Bayern München, V-Ty. – Glasgow Rangers, Skot. |
1–0 (e.o.) |
| 1968 |
Milan, It. – Hamburger SV, V-Ty. |
2–0 |
| 1969 |
Slovan Bratislava, Tsj. – Barcelona, Sp. |
3–2 |
| 1970 |
Manchester City, Eng. – Gornik Zabrze, Po. |
2–1 |
| 1971 |
Chelsea, Eng. – Real Madrid, Sp. |
1–1, 2–1 |
| 1972 |
Glasgow Rangers, Skot. – Dynamo Moskva, SSSR |
3–2 |
| 1973 |
Milan, It. – Leeds, Eng. |
1–0 |
| 1974 |
FC Magdeburg, DDR – Milan, It. |
2–0 |
| 1975 |
Dynamo Kiev, SSSR – Ferencvaros, Un. |
3–0 |
| 1976 |
Anderlecht, Be. – West Ham, Eng. |
4–2 |
| 1977 |
Hamburger SV, V-Ty. – Anderlecht, Be. |
2–0 |
| 1978 |
Anderlecht, Be. – Austria Wien, Øs. |
4–0 |
| 1979 |
Barcelona, Sp. – Fortuna Düsselsorf, V-Ty. |
4–3 (e.o.) |
| 1980 |
Valencia, Sp. – Arsenal, Eng. |
0–0 (e.o.) |
|
Valencia vant 5–4 på straffespark |
|
| 1981 |
Dynamo Tbilisi, SSSR – Carl Zeiss Jena, DDR |
2–1 |
| 1982 |
Barcelona, Sp. – Standard Liège, Be. |
2–1 |
| 1983 |
Aberdeen, Skot. – Real Madrid, Sp. |
2–1 |
| 1984 |
Juventus, It. – FC Porto, Por. |
2–1 |
| 1985 |
Everton, Eng. – Rapid Wien, Øs. |
3–1 |
| 1986 |
Dynamo Kiev, SSSR – Atlético Madrid, Sp. |
3–0 |
| 1987 |
Ajax, Ne. – Lokomotive Leipzig, DDR |
1–0 |
| 1988 |
KV Mechelen, Be. – Ajax, Ne. |
1–0 |
| 1989 |
Barcelona, Sp. – Sampdoria, It. |
2–0 |
| 1990 |
Sampdoria, It. – Anderlecht, Be. |
2–0 (e.o.) |
| 1991 |
Manchester United, Eng. – Barcelona, Sp. |
2–1 |
| 1992 |
Werder Bremen, Ty. – Monaco, Fr. |
2–0 |
| 1993 |
Parma, It. – Antwerpen, Be. |
3–1 |
| 1994 |
Arsenal, Eng. – Parma, It. |
1–0 |
| 1995 |
Real Zaragoza, Sp. – Arsenal, Eng. |
2–1 (e.o.) |
| 1996 |
Paris Saint-Germain, Fr. – Rapid Wien, Øs. |
1–0 |
| 1997 |
Barcelona, Sp. – Paris Saint-Germain, Fr. |
1–0 |
| 1998 |
Chelsea, Eng. – VfB Stuttgart, Ty. |
1–0 |
| 1999 |
Lazio, It. – RCD Mallorca, Sp. |
2–1 |
| * |
første året spilt som best av hjemme- og bortekamp |
|
|
Fra 2000 slått sammen med UEFA-cupen |
|
Finaler UEFA-cupen
Frem til 1997 ble cupen avgjort ved samlet resultat i hjemme- og bortekamp; fra 1998 arrangeres finalekamp
| 1971 |
Leeds, Eng. – Juventus, It. |
1–1, 2–2 |
|
Leeds vant på bortemål |
|
| 1972 |
Tottenham, Eng. – Wolverhampton, Eng. |
2–1, 1–1 |
| 1973 |
Liverpool, Eng. – Borussia Mönchengladbach, V-Ty. |
3–0, 0–2 |
| 1974 |
Feyenoord, Ne. – Tottenham, Eng. |
2–0, 2–2 |
| 1975 |
Borussia Mönchengladbach, V-Ty. – FC Twente Enschede, Ne. |
5–1, 0–0 |
| 1976 |
Liverpool, Eng. – FC Brugge, Be. |
3–2, 1–1 |
| 1977 |
Juventus, It. – Athletic Bilbao, Sp. |
1–0, 1–2 |
|
Juventus vant på bortemål |
|
| 1978 |
PSV Eindhoven, Ne. – Bastia, Fr. |
3–0, 0–0 |
| 1979 |
Borussia Mönchengladbach, V-Ty. – Røde Stjerne Beograd, Jug. |
1–0, 1–1 |
| 1980 |
Eintracht Frankfurt, V-Ty. – Borussia Mönchengladbach, V-Ty. |
1–0, 2–3 |
|
Eintracht vant på bortemål |
|
| 1981 |
Ipswich, Eng. – AZ 67 Alkmaar, Ne. |
3–0, 2–4 |
| 1982 |
IFK Göteborg, Sver. – Hamburger SV, V-Ty. |
1–0, 3–0 |
| 1983 |
Anderlecht, Be. – Benfica, Por. |
1–0, 1–1 |
| 1984 |
Tottenham, Eng. – Anderlecht, Be. |
1–1, 1–1 |
|
Tottenham vant 4–3 på straffespark |
|
| 1985 |
Real Madrid, Sp. – Videoton Székesfehérvár, Un. |
3–0, 0–1 |
| 1986 |
Real Madrid, Sp. – 1. FC Köln, V-Ty. |
5–1, 0–2 |
| 1987 |
IFK Göteborg, Sver. – Dundee United, Skot. |
1–0, 1–1 |
| 1988 |
Bayer Leverkusen, V-Ty. – Español Barcelona, Sp. |
3–0, 0–3 |
|
Bayer Leverkusen vant 3–2 på straffespark |
|
| 1989 |
Napoli, It. – VfB Stuttgart, V-Ty. |
2–1, 3–3 |
| 1990 |
Juventus, It. – Fiorentina, It. |
3–1, 0–0 |
| 1991 |
Inter, It. – AS Roma, It. |
2–0, 0–1 |
| 1992 |
Ajax, Ne. – Torino, It, |
0–0, 2–2 |
|
Ajax vant på bortemål |
|
| 1993 |
Juventus, It. – Borussia Dortmund, Ty. |
3–0, 3–1 |
| 1994 |
Inter, It. – Salzburg, Øs. |
1–0, 1–0 |
| 1995 |
Parma, It. – Juventus, It. |
1–0, 1–1 |
| 1996 |
Bayern München, Ty. – Bordeaux, Fr. |
2–0, 3–1 |
| 1997 |
Schalke 04, Ty. – Inter, It. |
1–0, 0–1 |
|
Schalke vant 4–1 på straffespark |
|
| 1998 |
Inter, It. – Lazio, It. |
4–0 |
| 1999 |
Parma, It. – Marseille, Fr. |
2–0 |
| 2000 |
Galatasaray, Tyr. – Arsenal, Eng. |
0–0 (e.o.) |
|
Galatasaray vant 5–4 på straffer |
|
| 2001 |
Liverpool, Eng. – Deportivo Alavés, Sp. |
5–4 (e.o.) |
|
Kampen avgjort på “golden goal” |
|
| 2002 |
Feyenoord, Ne. – Borussia Dortmund, Ty. |
3–2 |
| 2003 |
FC Porto, Por. – Celtic, Skot. |
3–2 (e.o.) |
| 2004 |
Valencia, Sp. – Marseille, Fr. |
2–0 |
| 2005 |
CSKA Moskva, Ru. – Sporting Lisboa, Por. |
3–1 |
| 2006 |
Sevilla, Sp. – Middlesbrough, Eng. |
4–0 |
| 2007 |
Sevilla, Sp. – Espanyol, Sp. |
2–2 |
|
Sevilla vant 3–1 på straffespark |
|
| 2008 |
Zenit St. Petersburg, Ru. – Glasgow Rangers, Skot. |
2–0 |
Verdensmesterskap – finaler
Menn
| 1930 i Uruguay |
Uruguay–Argentina |
4–2 |
| 1934 i Italia |
Italia–Tsjekkoslovakia |
2–1 (e.o.) |
| 1938 i Frankrike |
Italia–Ungarn |
4–2 |
| 1950 i Brasil |
1. Uruguay; 2. Brasil (ingen finale) |
|
| 1954 i Sveits |
Vest-Tyskland–Ungarn |
3–2 |
| 1958 i Sverige |
Brasil–Sverige |
5–2 |
| 1962 i Chile |
Brasil–Tsjekkoslovakia |
3–1 |
| 1966 i England |
England–Vest-Tyskland |
4–2 (e.o) |
| 1970 i Mexico |
Brasil–Italia |
4–1 |
| 1974 i Vest-Tyskland |
Vest-Tyskland–Nederland |
2–1 |
| 1978 i Argentina |
Argentina–Nederland |
3–1 (e.o) |
| 1982 i Spania |
Italia–Vest-Tyskland |
3–1 |
| 1986 i Mexico |
Argentina–Vest-Tyskland |
3–2 |
| 1990 i Italia |
Vest-Tyskland–Argentina |
1–0 |
| 1994 i USA |
Brasil–Italia |
0–0 (e.o) |
|
Brasil vant 3–2 på straffespark |
|
| 1998 i Frankrike |
Frankrike–Brasil |
3–0 |
| 2002 i Japan og Sør-Korea |
Brasil–Tyskland |
2–0 |
| 2006 i Tyskland |
Italia–Frankrike |
1–1 (e.o) |
|
Italia vant 5–3 på straffespark |
|
Kvinner
| 1991 i Kina |
USA–Norge |
2–1 |
| 1995 i Sverige |
Norge–Tyskland |
2–0 |
| 1999 i USA |
USA–Kina |
0–0 (e.o) |
|
USA vant 5–4 på straffespark |
|
| 2003 i USA |
Tyskland–Sverige |
2–1 (e.o) |
|
Tyskland vant på «golden goal» |
|
| 2007 i Kina |
Tyskland–Brasil |
2–0 |
Europamesterskap – finaler
Menn
| 1960 i Frankrike |
Sovjetunionen–Jugoslavia |
2–1 (e.o.) |
| 1964 i Spania |
Spania–Sovjetunionen |
2–1 |
| 1968 i Italia |
Italia–Jugoslavia |
1–1, 2–0 |
| 1972 i Belgia |
Vest-Tyskland–Sovjetunionen |
3–0 |
| 1976 i Jugoslavia |
Tsjekkoslovakia–Vest-Tyskland |
2–2 (e.o.) |
|
Tsjekkoslovakia vant 5–3 på straffespark |
|
| 1980 i Italia |
Vest-Tyskland–Belgia |
2–1 |
| 1984 i Frankrike |
Frankrike–Spania |
2–0 |
| 1988 i Vest-Tyskland |
Nederland–Sovjetunionen |
2–0 |
| 1992 i Sverige |
Danmark–Tyskland |
2–0 |
| 1996 i England |
Tyskland–Tsjekkia |
2–1 |
|
Tyskland vant på «golden goal» |
|
| 2000 i Belgia og Nederland |
Frankrike–Italia |
2–1 (e.o.) |
|
Frankrike vant på «golden goal» |
|
| 2004 i Portugal |
Hellas–Portugal |
1–0 |
Kvinner
| 19841 |
Sverige–England |
1–0, 0–1 |
|
Sverige vant 4–3 på straffespark |
|
| 1987 i Norge |
Norge–Sverige |
2–1 |
| 1989 i Vest-Tyskland |
Vest-Tyskland–Norge |
4–1 |
| 1991 i Danmark |
Tyskland–Norge |
3–1 (e.o.) |
| 1993 i Italia |
Norge–Italia |
1–0 |
| 1995 i Tyskland |
Tyskland–Sverige |
3–2 |
| 1997 i Norge |
Tyskland–Italia |
2–0 |
| 2001 i Tyskland |
Tyskland–Sverige |
1–0 (e.o) |
|
Tyskland vant på «golden goal» |
|
| 2005 i England |
Tyskland–Norge |
3–1 |
e.o. = etter ekstraomganger
1 Arrangert som hjemme- og bortekamp
Engelske cupfinaler fra 1946
| 1946 |
Derby–Charlton |
4–1 (e.o.) |
| 1947 |
Charlton–Burnley |
1–0 (e.o.) |
| 1948 |
Manchester United–Blackpool |
4–2 |
| 1949 |
Wolverhampton–Leicester |
3–1 |
| 1950 |
Arsenal–Liverpool |
2–0 |
| 1951 |
Newcastle–Blackpool |
2–0 |
| 1952 |
Newcastle–Arsenal |
1–0 |
| 1953 |
Blackpool–Bolton |
4–3 |
| 1954 |
West Bromwich–Preston |
3–2 |
| 1955 |
Newcastle–Manchester City |
3–1 |
| 1956 |
Manchester City–Birmingham |
3–1 |
| 1957 |
Aston Villa–Manchester United |
2–1 |
| 1958 |
Bolton–Manchester United |
2–0 |
| 1959 |
Nottingham Forest–Luton |
2–1 |
| 1960 |
Wolverhampton–Blackburn Rovers |
3–0 |
| 1961 |
Tottenham–Leicester |
2–0 |
| 1962 |
Tottenham–Burnley |
3–1 |
| 1963 |
Manchester United–Leicester |
3–1 |
| 1964 |
West Ham–Preston |
3–2 |
| 1965 |
Liverpool–Leeds |
2–1 (e.o.) |
| 1966 |
Everton–Sheffield Wednesday |
3–2 |
| 1967 |
Tottenham–Chelsea |
2–1 |
| 1968 |
West Bromwich–Everton |
1–0 (e.o.) |
| 1969 |
Manchester City–Leicester |
1–0 |
| 1970 |
Chelsea–Leeds |
2–2, 2–1 (e.o.) |
| 1971 |
Arsenal–Liverpool |
2–1 (e.o.) |
| 1972 |
Leeds–Arsenal |
1–0 |
| 1973 |
Sunderland–Leeds |
1–0 |
| 1974 |
Liverpool–Newcastle |
3–0 |
| 1975 |
West Ham–Fulham |
2–0 |
| 1976 |
Southampton–Manchester United |
1–0 |
| 1977 |
Manchester United–Liverpool |
2–1 |
| 1978 |
Ipswich–Arsenal |
1–0 |
| 1979 |
Arsenal–Manchester United |
3–2 |
| 1980 |
West Ham–Arsenal |
1–0 |
| 1981 |
Tottenham–Manchester City |
1–1, 3–2 |
| 1982 |
Tottenham–Queens Park Rangers |
1–1, 1–0 |
| 1983 |
Manchester United–Brighton |
2–2, 4–0 |
| 1984 |
Everton–Watford |
2–0 |
| 1985 |
Manchester United–Everton |
1–0 (e.o.) |
| 1986 |
Liverpool–Everton |
3–1 |
| 1987 |
Coventry–Tottenham |
3–2 (e.o.) |
| 1988 |
Wimbledon–Liverpool |
1–0 |
| 1989 |
Liverpool–Everton |
3–2 (e.o.) |
| 1990 |
Manchester United–Crystal Palace |
3–3, 1–0 |
| 1991 |
Tottenham–Nottingham Forest |
2–1 (e.o.) |
| 1992 |
Liverpool–Sunderland |
2–0 |
| 1993 |
Arsenal–Sheffield Wednesday |
1–1, 2–1 (e.o.) |
| 1994 |
Manchester United–Chelsea |
4–0 |
| 1995 |
Everton–Manchester United |
1–0 |
| 1996 |
Manchester United–Liverpool |
1–0 |
| 1997 |
Chelsea–Middlesbrough |
2–0 |
| 1998 |
Arsenal–Newcastle |
2–0 |
| 1999 |
Manchester United–Newcastle |
2–0 |
| 2000 |
Chelsea–Aston Villa |
1–0 |
| 2001 |
Liverpool–Arsenal |
2–1 |
| 2002 |
Arsenal–Chelsea |
2–0 |
| 2003 |
Arsenal–Southampton |
1–0 |
| 2004 |
Manchester United–Millwall |
3–0 |
| 2005 |
Arsenal–Manchester United |
0–0 (e.o.) (5–4 på straffer) |
| 2006 |
Liverpool–West Ham |
3–3 (e.o) (3–1 på straffer) |
| 2007 |
Chelsea–Manchester United |
1–0 (e.o.) |
Engelske seriemestere
Fra sesongen 1992/93 Premier League
| 1888/89 |
Preston |
| 1889/90 |
Preston |
| 1890/91 |
Everton |
| 1891/92 |
Sunderland |
| 1892/93 |
Sunderland |
| 1893/94 |
Aston Villa |
| 1894/95 |
Sunderland |
| 1895/96 |
Aston Villa |
| 1896/97 |
Aston Villa |
| 1897/98 |
Sheffield United |
| 1898/99 |
Aston Villa |
| 1899/1900 |
Aston Villa |
| 1900/01 |
Liverpool |
| 1901/02 |
Sunderland |
| 1902/03 |
Sheffield Wednesday |
| 1903/04 |
Sheffield Wednesday |
| 1904/05 |
Newcastle |
| 1905/06 |
Liverpool |
| 1906/07 |
Newcastle |
| 1907/08 |
Manchester United |
| 1908/09 |
Newcastle |
| 1909/10 |
Aston Villa |
| 1910/11 |
Manchester United |
| 1911/12 |
Blackburn |
| 1912/13 |
Sunderland |
| 1913/14 |
Blackburn |
| 1914/15 |
Everton |
| 1916–18 |
Ikke arrangert |
| 1919/20 |
West Bromwich |
| 1920/21 |
Burnley |
| 1921/22 |
Liverpool |
| 1922/23 |
Liverpool |
| 1923/24 |
Huddersfield |
| 1924/25 |
Huddersfield |
| 1925/26 |
Huddersfield |
| 1926/27 |
Newcastle |
| 1927/28 |
Everton |
| 1928/29 |
Sheffield Wednesday |
| 1929/30 |
Sheffield Wednesday |
| 1930/31 |
Arsenal |
| 1931/32 |
Everton |
| 1932/33 |
Arsenal |
| 1933/34 |
Arsenal |
| 1934/35 |
Arsenal |
| 1935/36 |
Sunderland |
| 1936/37 |
Manchester City |
| 1937/38 |
Arsenal |
| 1938/39 |
Everton |
| 1940–45 |
Ikke arrangert |
| 1946/47 |
Liverpool |
| 1947/48 |
Arsenal |
| 1948/49 |
Portsmouth |
| 1949/50 |
Portsmouth |
| 1950/51 |
Tottenham |
| 1951/52 |
Manchester United |
| 1952/53 |
Arsenal |
| 1953/54 |
Wolverhampton |
| 1954/55 |
Chelsea |
| 1955/56 |
Manchester United |
| 1956/57 |
Manchester United |
| 1957/58 |
Wolverhampton |
| 1958/59 |
Wolverhampton |
| 1959/60 |
Burnley |
| 1960/61 |
Tottenham |
| 1961/62 |
Ipswich |
| 1962/63 |
Everton |
| 1963/64 |
Liverpool |
| 1964/65 |
Manchester United |
| 1965/66 |
Liverpool |
| 1966/67 |
Manchester United |
| 1967/68 |
Manchester City |
| 1968/69 |
Leeds |
| 1969/70 |
Everton |
| 1970/71 |
Arsenal |
| 1971/72 |
Derby |
| 1972/73 |
Liverpool |
| 1973/74 |
Leeds |
| 1974/75 |
Derby |
| 1975/76 |
Liverpool |
| 1976/77 |
Liverpool |
| 1977/78 |
Nottingham Forest |
| 1978/79 |
Liverpool |
| 1979/80 |
Liverpool |
| 1980/81 |
Aston Villa |
| 1981/82 |
Liverpool |
| 1982/83 |
Liverpool |
| 1983/84 |
Liverpool |
| 1984/85 |
Everton |
| 1985/86 |
Liverpool |
| 1986/87 |
Everton |
| 1987/88 |
Liverpool |
| 1988/89 |
Arsenal |
| 1989/90 |
Liverpool |
| 1990/91 |
Arsenal |
| 1991/92 |
Leeds |
| 1992/93 |
Manchester United |
| 1993/94 |
Manchester United |
| 1994/95 |
Blackburn |
| 1995/96 |
Manchester United |
| 1996/97 |
Manchester United |
| 1997/98 |
Arsenal |
| 1998/99 |
Manchester United |
| 1999/2000 |
Manchester United |
| 2000/01 |
Manchester United |
| 2001/02 |
Arsenal |
| 2002/03 |
Manchester United |
| 2003/04 |
Arsenal |
| 2004/05 |
Chelsea |
| 2005/06 |
Chelsea |
| 2006/07 |
Manchester United |
| 2007/08 |
Manchester United |
Norsk fotball
Fotballspillet kom til Norge fra Storbritannia. Christiania Footballclub ble stiftet i 1885, og var den første fotballklubben i landet. Den første kampen ble spilt i Oslo i 1886. Norges Fotballforbund (NFF) ble dannet i 1902, og samme år introduserte forbundet Norgesmesterskapet i fotball – en utslagsturnering (cupmesterskap) hvor vinneren tildeles Kongepokalen. Finalen for herrer spilles på Ullevaal stadion i Oslo, overføres direkte i fjernsyn og er en stor folkefest særlig for de deltagende lags tilhengere.
NFF ble medlem av FIFA 1908 og spilte samme år sin første landskamp: i Göteborg ble det 3–11-tap for Sverige. De første årene med internasjonal fotball brakte lite heder til våre kanter. Det var først i årene mellom 1929 og 1938 at Norge virkelig hevdet seg internasjonalt. I 1929 ble det seier i det nordiske mesterskapet, og i 1936 vant Norge bronse i OL i Berlin. På vei til bronsefinalen slo laget ut vertene Tyskland 2–0, og i bronsefinalen ble Polen slått 3–2. I 1938 deltok Norge i VM for første gang.
1937 ble endelig et nasjonalt seriesystem innført – Norgesserien. Fredrikstad vant serien de to første sesongene. Pga. krigen ble all offisiell fotball i Norge avlyst, men Norgesserien ble gjenopptatt i 1947. Året etter ble serien erstattet med Hovedserien, som var delt i to avdelinger med åtte lag i hver. Dette systemet varte til 1963. Etter 1963 har seriene blitt avviklet i kalenderåret, mot tidligere høst og vår. Samtidig ble de to avdelingene slått sammen til én i den nye 1. divisjon (ti lag). I 1972 ble de ti til tolv, og i 1995 ble toppserien – som nå kalles eliteserien – utvidet til 14 lag. Fra 1997 er det også bare én avdeling i 1. divisjon (tidl. 2. divisjon). F.o.m. 2009-sesongen er eliteserien utvidet til 16 lag.
Internasjonalt har norske klubblag hatt beskjeden suksess. Lyn nådde kvartfinalen i Europacupen for cupvinnere i 1968–69, mens Rosenborg har etablert seg som et godt europeisk lag i 1990-årene. Laget har nådd kvartfinalen i Mesterligaen (Europacupen for serievinnere). Herrelandslagets største prestasjon etter 1945 var å kvalifisere seg til VM i USA i 1994 og VM i Frankrike fire år etter. Norge ble utslått i gruppespillet i 1994 og i mellomrunden av Italia (0–1) i 1998. I 2000 kvalifiserte laget seg for første gang til EM, der det ble slått ut i gruppespillet.
I Norge har imidlertid kvinnefotballen hatt betydelig suksess. Det første Norgesmesterskapet ble avviklet i 1978, og det første nasjonale seriespillet kom i gang i 1983, med en egen landsdekkende 1. divisjon fra 1987. Det norske kvinnelandslaget var frem til årtusenskiftet et av verdens beste. Norges landslag ble olympiske mestere 2000; OL-bronse 1996. Norge vant VM i 1995, etter seier over Tyskland i finalen (2–0). Norge vant også EM for kvinner i 1987 og 1993, samt det uoffisielle VM 1988. I VM 1999 ble det fjerdeplass, i VM 2003 kvartfinale.
NFF har i mange år vært det klart største særforbundet innen Norges Idrettsforbund. I 2005 hadde fotballforbundet 1814 klubber og 372 000 spillere, av disse var 94 000 kvinner.
Norske serievinnere
Menn
1937–38 Norgesserien, 1948–61 Hovedserien, 1961/62 overgangsserien, 1963–90 1. divisjon, fra 1991 Eliteserien
| 1937/38 |
Fredrikstad |
| 1938/39 |
Fredrikstad |
| 1940–46 |
Ikke arrangert |
| 1947/48 |
Freidig |
| 1948/49 |
Fredrikstad |
| 1949/50 |
Fram |
| 1950/51 |
Fredrikstad |
| 1951/52 |
Fredrikstad |
| 1952/53 |
Larvik Turn |
| 1953/54 |
Fredrikstad |
| 1954/55 |
Larvik Turn |
| 1955/56 |
Larvik Turn |
| 1956/57 |
Fredrikstad |
| 1957/58 |
Viking |
| 1958/59 |
Lillestrøm |
| 1959/60 |
Fredrikstad |
| 1960/61 |
Fredrikstad |
| 1961/62 |
Brann |
| 1963 |
Brann |
| 1964 |
Lyn |
| 1965 |
Vålerengen |
| 1966 |
Skeid |
| 1967 |
Rosenborg |
| 1968 |
Lyn |
| 1969 |
Rosenborg |
| 1970 |
Strømsgodset |
| 1971 |
Rosenborg |
| 1972 |
Viking |
| 1973 |
Viking |
| 1974 |
Viking |
| 1975 |
Viking |
| 1976 |
Lillestrøm |
| 1977 |
Lillestrøm |
| 1978 |
Start |
| 1979 |
Viking |
| 1980 |
Start |
| 1981 |
Vålerengen |
| 1982 |
Viking |
| 1983 |
Vålerengen |
| 1984 |
Vålerengen |
| 1985 |
Rosenborg |
| 1986 |
Lillestrøm |
| 1987 |
Moss |
| 1988 |
Rosenborg |
| 1989 |
Lillestrøm |
| 1990 |
Rosenborg |
| 1991 |
Viking |
| 1992 |
Rosenborg |
| 1993 |
Rosenborg |
| 1994 |
Rosenborg |
| 1995 |
Rosenborg |
| 1996 |
Rosenborg |
| 1997 |
Rosenborg |
| 1998 |
Rosenborg |
| 1999 |
Rosenborg |
| 2000 |
Rosenborg |
| 2001 |
Rosenborg |
| 2002 |
Rosenborg |
| 2003 |
Rosenborg |
| 2004 |
Rosenborg |
| 2005 |
Vålerengen |
| 2006 |
Rosenborg |
| 2007 |
Brann |
Seriemesterskap
| 20 |
Rosenborg |
| 9 |
Fredrikstad |
| 8 |
Viking |
| 5 |
Lillestrøm, Vålerengen |
| 3 |
Larvik Turn, Brann |
| 2 |
Lyn, Start |
| 1 |
Freidig, Fram (Larvik), Skeid, Strømsgodset, Moss |
Kvinner
Første divisjon 1984–95, fra 1996 Eliteserien
| 1984 |
Sprint/Jeløy |
| 1985 |
Nymark |
| 1986 |
Sprint/Jeløy |
| 1987 |
Klepp |
| 1988 |
Asker |
| 1989 |
Asker |
| 1990 |
Sprint/Jeløy |
| 1991 |
Asker |
| 1992 |
Asker |
| 1993 |
Sprint/Jeløy |
| 1994 |
Trondheims/Ørn |
| 1995 |
Trondheims/Ørn |
| 1996 |
Trondheims/Ørn |
| 1997 |
Trondheims/Ørn |
| 1998 |
Asker |
| 1999 |
Asker |
| 2000 |
Trondheims/Ørn |
| 2001 |
Trondheims/Ørn |
| 2002 |
Kolbotn |
| 2003 |
Trondheims/Ørn |
| 2004 |
Røa |
| 2005 |
Kolbotn |
| 2006 |
Kolbotn |
| 2007 |
Røa |
Seriemesterskap
| 7 |
Trondheims/Ørn |
| 6 |
Asker |
| 4 |
Sprint/Jeløy |
| 3 |
Kolbotn |
| 2 |
Røa |
| 1 |
Nymark, Klepp |
Norske cupfinaler
Menn
| 1902 |
Grane–Odd |
2–0 |
| 1903 |
Odd–Grane |
1–0 |
| 1904 |
Odd–Urædd |
4–0 |
| 1905 |
Odd–Akademisk FK |
1–0 |
| 1906 |
Odd–Sarpsborg |
2–1 |
| 1907 |
Mercantile–Sarpsborg |
3–0 |
| 1908 |
Lyn–Odd |
3–2 |
| 1909 |
Lyn–Odd |
4–3 |
| 1910 |
Lyn–Odd |
4–2 |
| 1911 |
Lyn–Urædd |
5–2 |
| 1912 |
Mercantile–Fram |
6–0 |
| 1913 |
Odd–Mercantile |
2–1 |
| 1914 |
Frigg–Gjøvik/Lyn |
4–2 |
| 1915 |
Odd–Kvik, Halden |
2–1 |
| 1916 |
Frigg–Ørn |
2–0 |
| 1917 |
Sarpsborg–Brann |
4–1 |
| 1918 |
Kvik, Halden–Brann |
4–0 |
| 1919 |
Odd–Frigg |
1–0 |
| 1920 |
Ørn–Frigg |
1–0 |
| 1921 |
Frigg–Odd |
2–0 |
| 1922 |
Odd–Kvik, Halden |
5–1 |
| 1923 |
Brann–Lyn |
2–1 |
| 1924 |
Odd–Mjøndalen |
3–0 |
| 1925 |
Brann–Sarpsborg |
3–0 |
| 1926 |
Odd–Ørn |
3–0 |
| 1927 |
Ørn–Drafn |
4–0 |
| 1928 |
Ørn–Lyn |
2–1 |
| 1929 |
Sarpsborg–Ørn |
2–1 (e.o.) |
| 1930 |
Ørn–Drammens B.K. |
4–2 |
| 1931 |
Odd–Mjøndalen |
3–1 |
| 1932 |
Fredrikstad–Ørn |
6–1 |
| 1933 |
Mjøndalen–Viking |
3–1 |
| 1934 |
Mjøndalen–Sarpsborg |
2–1 (e.o.) |
| 1935 |
Fredrikstad–Sarpsborg |
4–0 |
| 1936 |
Fredrikstad–Mjøndalen |
2–0 |
| 1937 |
Mjøndalen–Odd |
4–2 |
| 1938 |
Fredrikstad–Mjøndalen |
3–2 (e.o.) |
| 1939 |
Sarpsborg–Skeid |
2–1 |
| 1940 |
Fredrikstad–Skeid |
3–0 |
| 1945 |
Lyn–Fredrikstad |
1–1, 1–1, 4–0 |
| 1946 |
Lyn–Fredrikstad |
3–2 (e.o.) |
| 1947 |
Skeid–Viking |
2–0 |
| 1948 |
Sarpsborg–Fredrikstad |
1–0 |
| 1949 |
Sarpsborg–Skeid |
3–1 |
| 1950 |
Fredrikstad–Brann |
3–0 |
| 1951 |
Sarpsborg–Asker |
3–2 (e.o.) |
| 1952 |
Sparta–Solberg |
3–2 |
| 1953 |
Viking–Lillestrøm |
2–1 |
| 1954 |
Skeid–Fredrikstad |
3–0 |
| 1955 |
Skeid–Lillestrøm |
5–0 |
| 1956 |
Skeid–Larvik Turn |
2–1 |
| 1957 |
Fredrikstad–Sandefjord |
4–0 |
| 1958 |
Skeid–Lillestrøm |
1–0 |
| 1959 |
Viking–Sandefjord |
2–1 (e.o.) |
| 1960 |
Rosenborg–Odd |
3–3, 3–2 |
| 1961 |
Fredrikstad–Haugar |
7–0 |
| 1962 |
Gjøvik/Lyn–Vard |
2–0 |
| 1963 |
Skeid–Fredrikstad |
2–1 (e.o.) |
| 1964 |
Rosenborg–Sarpsborg |
2–1 |
| 1965 |
Skeid–Frigg |
2–2, 1–1, 2–1 |
| 1966 |
Fredrikstad–Lyn |
3–2 |
| 1967 |
Lyn–Rosenborg |
4–1 |
| 1968 |
Lyn–Mjøndalen |
3–0 |
| 1969 |
Strømsgodset–Fredrikstad |
2–2, 5–3 |
| 1970 |
Strømsgodset–Lyn |
4–2 |
| 1971 |
Rosenborg–Fredrikstad |
4–1 |
| 1972 |
Brann–Rosenborg |
1–0 |
| 1973 |
Strømsgodset–Rosenborg |
1–0 |
| 1974 |
Skeid–Viking |
3–1 |
| 1975 |
Bodø/Glimt–Vard |
2–0 |
| 1976 |
Brann–Sogndal |
2–1 |
| 1977 |
Lillestrøm–Bodø/Glimt |
1–0 |
| 1978 |
Lillestrøm–Brann |
2–1 |
| 1979 |
Viking–Haugar |
2–1 |
| 1980 |
Vålerengen–Lillestrøm |
4–1 |
| 1981 |
Lillestrøm–Moss |
3–1 |
| 1982 |
Brann–Molde |
3–2 |
| 1983 |
Moss–Vålerengen |
2–0 |
| 1984 |
Fredrikstad–Viking |
3–3, 3–2 |
| 1985 |
Lillestrøm–Vålerengen |
4–1 |
| 1986 |
Tromsø–Lillestrøm |
4–1 |
| 1987 |
Bryne–Brann |
1–0 (e.o.) |
| 1988 |
Rosenborg–Brann |
2–2, 2–0 |
| 1989 |
Viking–Molde |
2–2, 2–1 |
| 1990 |
Rosenborg–Fyllingen |
5–1 |
| 1991 |
Strømsgodset–Rosenborg |
3–2 |
| 1992 |
Rosenborg–Lillestrøm |
3–2 |
| 1993 |
Bodø/Glimt–Strømsgodset |
2–0 |
| 1994 |
Molde–Lyn |
3–2 |
| 1995 |
Rosenborg–Brann |
1–1, 3–1 |
| 1996 |
Tromsø–Bodø/Glimt |
2–1 |
| 1997 |
Vålerengen–Strømsgodset |
4–2 |
| 1998 |
Stabæk–Rosenborg |
3–1 (e.o.) |
| 1999 |
Rosenborg–Brann |
2–0 |
| 2000 |
Odd–Viking |
2–1 (e.o) |
| 2001 |
Viking–Bryne |
3–0 |
| 2002 |
Vålerengen–Odd |
1–0 |
| 2003 |
Rosenborg–Bodø/Glimt |
3–1 (e.o.) |
| 2004 |
Brann–Lyn |
4–1 |
| 2005 |
Molde–Lillestrøm |
4–2 (e.o.) |
| 2006 |
Fredrikstad–Sandefjord |
3–0 |
| 2007 |
Lillestrøm–Haugesund |
2–0 |
Antall cupmesterskap
| 12 |
Odd |
| 11 |
Fredrikstad |
| 9 |
Rosenborg |
| 8 |
Lyn, Skeid |
| 6 |
Sarpsborg, Brann |
| 5 |
Viking, Lillestrøm |
| 4 |
Ørn, Strømsgodset |
| 3 |
Frigg, Mjøndalen, Vålerengen |
| 2 |
Mercantile, Bodø/Glimt, Tromsø, Molde |
| 1 |
Grane (Nordstrand), Gjøvik/Lyn, Kvik (Halden), Sparta, Moss, Bryne, Stabæk |
Kvinner
| 1978 |
BUL–Trondheims/Ørn |
1–1 (e.o.) |
|
BUL vant 6–5 på straffespark |
|
| 1979 |
BUL–Sprint/Jeløy |
4–1 |
| 1980 |
BUL–Trondheims/Ørn |
1–1, 2–0 |
| 1981 |
Bøler–Bul |
2–1 |
| 1982 |
BUL–Sprint/Jeløy |
2–1 (e.o.) |
| 1983 |
BUL–Sprint/Jeløy |
2–1 |
| 1984 |
Asker–Sprint/Jeløy |
2–1 (e.o.) |
| 1985 |
Sprint/Jeløy–Asker |
1–0 |
| 1986 |
Sprint/Jeløy–Trondheims/Ørn |
3–0 |
| 1987 |
Sprint/Jeløy–Klepp |
2–1 |
| 1988 |
Sprint/Jeløy–Asker |
1–0 |
| 1989 |
Klepp–Trondheims/Ørn |
2–1 |
| 1990 |
Asker–Sprint/Jeløy |
5–1 |
| 1991 |
Asker–Sandviken |
8–0 |
| 1992 |
Setskog/Høland–Asker |
3–0 |
| 1993 |
Trondheims/Ørn–Asker |
3–2 |
| 1994 |
Trondheims/Ørn–Donn |
5–1 |
| 1995 |
Sandviken–Trondheims/Ørn |
3–2 (e.o.) |
| 1996 |
Trondheims/Ørn–Klepp |
3–0 |
| 1997 |
Trondheims/Ørn–Klepp |
6–1 |
| 1998 |
Trondheims/Ørn–Kolbotn |
4–0 |
| 1999 |
Trondheims/Ørn–Athene Moss |
1–0 |
| 2000 |
Asker–Bjørnar |
4–1 |
| 2001 |
Trondheims/Ørn–Asker |
3–2 |
| 2002 |
Trondheims/Ørn–Arna-Bjørnar |
4–3 (e.o.) |
| 2003 |
Medkila–Kolbotn |
2–1 |
| 2004 |
Røa–Asker |
2–1 |
| 2005 |
Asker–Team Strømmen |
4–0 |
| 2006 |
Røa–Asker |
3–2 |
| 2007 |
Kolbotn–Asker |
4–2 |
Antall cupmesterskap
| 8 |
Trondheims/Ørn |
| 5 |
BUL, Asker |
| 4 |
Sprint/Jeløy |
| 2 |
Røa |
| 1 |
Bøler, Klepp, Setskog/Høland, Sandviken, Medkila, Kolbotn |
e.o. = etter ekstraomganger
Norges landskamper 1908–2007
Spillested, motstander, resultat med Norges mål først
Menn
1908
1910
1911
1912
| Oslo |
Sverige |
1–2 |
|
| Oslo |
Ungarn |
0–6 |
|
| Stockholm |
Danmark |
0–7 |
(OL) |
| Stockholm |
Østerrike |
0–1 |
(OL) |
| Göteborg |
Sverige |
2–4 |
|
1913
| Stockholm |
Sverige |
0–9 |
| Moskva |
Russland |
1–1 |
| Oslo |
Sverige |
1–1 |
1914
| Oslo |
Sverige |
0–1 |
| Oslo |
Russland |
1–1 |
| Stockholm |
Sverige |
0–7 |
1915
| Oslo |
Sverige |
1–1 |
| København |
Danmark |
1–8 |
| Stockholm |
Sverige |
2–5 |
1916
| Oslo |
Danmark |
0–2 |
| Stockholm |
Sverige |
0–6 |
| Oslo |
USA |
1–1 |
| Oslo |
Sverige |
0–0 |
| København |
Danmark |
0–8 |
1917
| Oslo |
Danmark |
1–2 |
| Helsingborg |
Sverige |
3–3 |
| Oslo |
Sverige |
0–2 |
| København |
Danmark |
0–12 |
1918
| Stockholm |
Sverige |
0–2 |
| Oslo |
Danmark |
3–1 |
| Oslo |
Sverige |
2–1 |
| København |
Danmark |
0–4 |
1919
| København |
Danmark |
1–5 |
| Oslo |
Sverige |
4–3 |
| Oslo |
Nederland |
1–1 |
| Göteborg |
Sverige |
5–1 |
| Oslo |
Danmark |
3–2 |
1920
| Oslo |
Danmark |
1–1 |
|
| Oslo |
Sverige |
0–3 |
|
| Antwerpen |
England |
3–1 |
(OL) |
| Brussel |
Tsjekkoslovakia |
0–4 |
(OL) |
| Antwerpen |
Italia |
1–2 |
(OL) |
| Stockholm |
Sverige |
0–0 |
|
1921
| Oslo |
Finland |
3–2 |
| Oslo |
Sverige |
3–1 |
| Stockholm |
Sverige |
3–0 |
| København |
Danmark |
1–3 |
1922
| Stockholm |
Sverige |
0–0 |
| Helsinki |
Finland |
3–1 |
| Fredrikstad |
Danmark |
3–3 |
| Oslo |
Sverige |
0–5 |
1923
| Oslo |
Finland |
3–0 |
| Oslo |
Sveits |
2–2 |
| Oslo |
Sverige |
2–3 |
| København |
Danmark |
1–2 |
| Paris |
Frankrike |
2–0 |
| Hamburg |
Tyskland |
0–1 |
1924
| Oslo |
Tyskland |
0–2 |
| Helsinki |
Finland |
0–2 |
| Oslo |
Danmark |
1–3 |
| Stockholm |
Sverige |
1–6 |
1925
| Oslo |
Finland |
1–0 |
| København |
Danmark |
1–5 |
| Oslo |
Sverige |
3–7 |
1926
| Helsinki |
Finland |
5–2 |
| Stockholm |
Sverige |
2–3 |
| Oslo |
Danmark |
2–2 |
| Fredrikstad |
Polen |
3–4 |
1927
| Oslo |
Danmark |
0–1 |
| Oslo |
Finland |
3–1 |
| Oslo |
Sverige |
3–5 |
| Altona |
Tyskland |
2–6 |
| København |
Danmark |
1–3 |
1928
| Helsinki |
Finland |
6–0 |
| Stockholm |
Sverige |
1–6 |
| Oslo |
Danmark |
2–3 |
| Oslo |
Tyskland |
0–2 |
1929
| Oslo |
Nederland |
4–4 |
| Oslo |
Finland |
4–0 |
| København |
Danmark |
5–2 |
| Oslo |
Sverige |
2–1 |
| Amsterdam |
Nederland |
4–1 |
1930
| Oslo |
Finland |
6–2 |
| Oslo |
Sveits |
3–0 |
| Stockholm |
Sverige |
3–6 |
| Oslo |
Danmark |
1–0 |
| Breslau |
Tyskland |
1–1 |
1931
| København |
Danmark |
1–3 |
| Oslo |
Tyskland |
2–2 |
| Helsinki |
Finland |
4–4 |
| Oslo |
Sverige |
2–1 |
1932
| Oslo |
Estland |
3–0 |
| Oslo |
Finland |
2–1 |
| Göteborg |
Sverige |
4–1 |
| Oslo |
Danmark |
1–2 |
1933
| Bergen |
Wales |
1–2 |
| København |
Danmark |
2–2 |
| Oslo |
Ungarn |
4–2 |
| Helsinki |
Finland |
5–1 |
| Oslo |
Sverige |
0–1 |
| Magdeburg |
Tyskland |
2–2 |
1934
| Oslo |
Østerrike |
4–0 |
| Stockholm |
Sverige |
3–3 |
| Oslo |
Finland |
4–2 |
| Oslo |
Danmark |
3–1 |
1935
| Oslo |
Ungarn |
2–0 |
| København |
Danmark |
0–1 |
| Oslo |
Tyskland |
1–1 |
| Helsinki |
Finland |
5–1 |
| Oslo |
Sverige |
0–2 |
| Zürich |
Sveits |
0–2 |
1936
| Oslo |
Sveits |
1–2 |
|
| Göteborg |
Sverige |
0–2 |
|
| Stockholm |
Sverige |
4–3 |
|
| Berlin |
Tyrkia |
4–0 |
(OL) |
| Berlin |
Tyskland |
2–0 |
(OL) |
| Berlin |
Italia |
1–2 |
(OL) |
| Berlin |
Polen |
3–2 |
(OL) |
| Oslo |
Finland |
0–2 |
|
| Oslo |
Danmark |
3–3 |
|
| Amsterdam |
Nederland |
3–3 |
|
1937
| Oslo |
England |
0–6 |
|
| Oslo |
Italia |
1–3 |
|
| København |
Danmark |
1–5 |
|
| Helsinki |
Finland |
2–0 |
|
| Oslo |
Sverige |
3–2 |
|
| Oslo |
Irland |
3–2 |
(VM-kval.) |
| Berlin |
Tyskland |
0–3 |
|
| Dublin |
Irland |
3–3 |
(VM-kval.) |
1938
| Oslo |
Estland |
1–0 |
|
| Marseille |
Italia |
1–2 |
(VM) |
| Oslo |
Finland |
9–0 |
|
| Oslo |
Sverige |
2–1 |
|
| Oslo |
Danmark |
1–1 |
|
| Stockholm |
Sverige |
3–2 |
|
| Warszawa |
Polen |
2–2 |
|
| Newcastle |
England |
0–4 |
|
1939
| Stockholm |
Sverige |
2–3 |
| København |
Sverige |
1–0 |
| København |
Danmark |
3–6 |
| Oslo |
Tyskland |
0–4 |
| Helsinki |
Finland |
2–1 |
| Oslo |
Sverige |
2–3 |
| København |
Danmark |
1–4 |
1945
| København |
Danmark |
2–4 |
| Oslo |
Danmark |
1–5 |
| Stockholm |
Sverige |
0–10 |
1946
| Oslo |
Danmark |
2–1 |
| Bergen |
Finland |
12–0 |
| København |
Danmark |
0–2 |
| Luxembourg |
Luxembourg |
2–3 |
| Oslo |
Sverige |
0–3 |
| København |
Danmark |
1–7 |
1947
| Oslo |
Polen |
3–1 |
| Helsinki |
Finland |
2–1 |
| Helsinki |
Sverige |
1–5 |
| Reykjavík |
Island |
4–2 |
| Helsinki |
Finland |
3–3 |
| Oslo |
Danmark |
3–5 |
| Stockholm |
Sverige |
1–4 |
1948
| Oslo |
Nederland |
1–2 |
| København |
Danmark |
2–1 |
| Oslo |
USA |
11–0 |
| Oslo |
Finland |
2–0 |
| Oslo |
Sverige |
3–5 |
| Kairo |
Egypt |
1–1 |
1949
| Oslo |
England |
1–4 |
| Oslo |
Jugoslavia |
1–3 |
| Helsinki |
Finland |
1–1 |
| Oslo |
Danmark |
0–2 |
| Stockholm |
Sverige |
3–3 |
1950
| København |
Danmark |
0–4 |
| Bergen |
Luxembourg |
2–2 |
| Oslo |
Finland |
4–1 |
| Oslo |
Sverige |
1–3 |
| Beograd |
Jugoslavia |
0–4 |
| Dublin |
Irland |
2–2 |
1951
| Middlesbrough |
England |
1–2 |
| Oslo |
Irland |
2–3 |
| Rotterdam |
Nederland |
3–2 |
| Trondheim |
Island |
3–1 |
| Helsinki |
Finland |
1–1 |
| Oslo |
Jugoslavia |
2–4 |
| Oslo |
Danmark |
2–0 |
| Göteborg |
Sverige |
4–3 |
1952
| Oslo |
Finland |
1–2 |
|
| Zagreb |
Jugoslavia |
1–4 |
|
| Tampere |
Sverige |
1–4 |
(OL) |
| Oslo |
Finland |
7–2 |
|
| Oslo |
Sverige |
1–2 |
|
| København |
Danmark |
3–1 |
|
1953
| Oslo |
England |
1–1 |
|
| Oslo |
Saarland |
2–3 |
(VM-kval.) |
| Bergen |
Island |
3–1 |
|
| Oslo |
Vest-Tyskland |
1–1 |
(VM-kval.) |
| Helsinki |
Finland |
4–1 |
|
| Oslo |
Danmark |
0–1 |
|
| Oslo |
Nederland |
4–0 |
|
| Stockholm |
Sverige |
0–0 |
|
| Saarbrücken |
Saarland |
0–0 |
(VM-kval.) |
| Hamburg |
Vest-Tyskland |
1–5 |
(VM-kval.) |
1954
| Glasgow |
Skottland |
0–1 |
| Oslo |
Skottland |
1–1 |
| Wien |
Østerrike |
0–5 |
| Malmö |
Danmark |
2–1 |
| Stockholm |
Sverige |
0–3 |
| Reykjavík |
Island |
0–1 |
| Oslo |
Finland |
3–1 |
| Oslo |
Sverige |
1–1 |
| København |
Danmark |
1–0 |
| Dublin |
Irland |
1–2 |
1955
| Oslo |
Ungarn |
0–5 |
| Oslo |
Irland |
1–3 |
| Oslo |
Romania |
0–1 |
| Helsinki |
Finland |
3–1 |
| Oslo |
Danmark |
1–1 |
| Stockholm |
Sverige |
1–1 |
| Amsterdam |
Nederland |
0–3 |
| Karlsruhe |
Vest-Tyskland |
0–2 |
1956
| Oslo |
Polen |
0–0 |
| Oslo |
Vest-Tyskland |
1–3 |
| København |
Danmark |
3–2 |
| Bucureşti |
Romania |
0–2 |
| Oslo |
Finland |
1–1 |
| Oslo |
Sverige |
3–1 |
| Warszawa |
Polen |
3–5 |
1957
| Oslo |
Bulgaria |
1–2 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Ungarn |
2–1 |
(VM-kval.) |
| Turku |
Sverige |
0–0 |
|
| Tampere |
Danmark |
0–2 |
|
| Reykjavík |
Island |
3–0 |
|
| Helsinki |
Finland |
4–0 |
|
| Oslo |
Danmark |
2–2 |
|
| Stockholm |
Sverige |
2–5 |
|
| Sofia |
Bulgaria |
0–7 |
(VM-kval.) |
| Budapest |
Ungarn |
0–5 |
(VM-kval.) |
1958
| Oslo |
Nederland |
0–0 |
| Oslo |
Finland |
2–0 |
| København |
Danmark |
2–1 |
| Oslo |
Øst-Tyskland |
6–5 |
| Oslo |
Sverige |
0–2 |
| Leipzig |
Øst-Tyskland |
1–4 |
1959
| Oslo |
Østerrike |
0–1 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Luxembourg |
1–0 |
|
| Helsinki |
Finland |
4–2 |
|
| København |
Danmark |
1–2 |
(OL-kval.) |
| Reykjavík |
Island |
0–1 |
(OL-kval.) |
| Oslo |
Island |
2–1 |
(OL-kval.) |
| Oslo |
Danmark |
2–4 |
(OL-kval.) |
| Wien |
Østerrike |
2–5 |
(EM-kval.) |
| Göteborg |
Sverige |
2–6 |
|
| Rotterdam |
Nederland |
1–7 |
|
1960
| København |
Danmark |
0–3 |
| Oslo |
Island |
4–0 |
| Oslo |
Østerrike |
1–2 |
| Oslo |
Finland |
6–3 |
| Oslo |
Sverige |
3–1 |
| Dublin |
Irland |
1–3 |
1961
| Bergen |
Mexico |
1–1 |
|
| Oslo |
Tyrkia |
0–1 |
(VM-kval.) |
| Helsinki |
Finland |
1–4 |
|
| Moskva |
Sovjetunionen |
2–5 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Sovjetunionen |
0–3 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Danmark |
0–4 |
|
| Göteborg |
Sverige |
0–2 |
|
| Istanbul |
Tyrkia |
1–2 |
(VM-kval.) |
| Valletta |
Malta |
1–1 |
|
1962
| Oslo |
Nederland |
2–1 |
|
| København |
Danmark |
1–6 |
|
| Oslo |
Sverige |
0–2 |
(EM-kval.) |
| Trondheim |
Malta |
5–0 |
|
| Reykjavík |
Island |
3–1 |
|
| Bergen |
Finland |
2–1 |
|
| Oslo |
Sverige |
2–1 |
|
| Malmö |
Sverige |
1–1 |
(EM-kval.) |
1963
| Oslo |
Polen |
2–5 |
| Bergen |
Skottland |
4–3 |
| Helsinki |
Finland |
0–2 |
| Göteborg |
Sverige |
0–0 |
| Szczecin |
Polen |
0–9 |
| Oslo |
Danmark |
0–4 |
| Zürich |
Sveits |
2–0 |
| Glasgow |
Skottland |
1–6 |
1964
| Oslo |
Irland |
1–4 |
|
| Bergen |
Sveits |
3–2 |
|
| Trondheim |
Finland |
2–0 |
|
| Oslo |
Sverige |
1–1 |
|
| København |
Danmark |
0–2 |
|
| Luxembourg |
Luxembourg |
2–0 |
(VM-kval.) |
| Paris |
Frankrike |
0–1 |
(VM-kval.) |
1965
| Bergen |
Thailand |
7–0 |
|
| Trondheim |
Luxembourg |
4–2 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Jugoslavia |
3–0 |
(VM-kval.) |
| Helsinki |
Finland |
0–4 |
|
| Oslo |
Frankrike |
0–1 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Danmark |
2–2 |
|
| Stockholm |
Sverige |
0–0 |
|
| Beograd |
Jugoslavia |
1–1 |
(VM-kval.) |
1966
| Lisboa |
Portugal |
0–4 |
|
| København |
Danmark |
1–0 |
|
| Oslo |
England |
1–6 |
|
| Stavanger |
Finland |
1–1 |
|
| Oslo |
Sverige |
2–4 |
|
| Sofia |
Bulgaria |
2–4 |
(EM-kval.) |
| Köln |
Vest-Tyskland |
0–3 |
|
1967
| Helsinki |
Finland |
2–0 |
|
| Oslo |
Portugal |
1–2 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Bulgaria |
0–0 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Sverige |
3–1 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Danmark |
0–5 |
|
| Stockholm |
Sverige |
2–5 |
(EM-kval.) |
| Porto |
Portugal |
1–2 |
(EM-kval.) |
1968
| Oslo |
Polen |
1–6 |
|
| København |
Danmark |
1–5 |
|
| Reykjavík |
Island |
4–0 |
|
| Oslo |
Finland |
4–1 |
|
| Oslo |
Sverige |
1–1 |
|
| Stockholm |
Sverige |
0–5 |
(VM-kval.) |
| Strasbourg |
Frankrike |
1–0 |
(VM-kval.) |
1969
| Oslo |
Mexico |
0–2 |
|
| Göteborg |
Sverige |
2–4 |
|
| Oslo |
Sverige |
2–5 |
(VM-kval.) |
| Stavanger |
Bermuda |
3–0 |
|
| Trondheim |
Island |
2–1 |
|
| Helsinki |
Finland |
2–2 |
|
| Lódz |
Polen |
1–6 |
|
| Oslo |
Frankrike |
1–3 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Danmark |
2–0 |
|
| Mexico by |
Mexico |
0–4 |
|
| Guatemala by |
Guatemala |
3–1 |
|
1970
| Oslo |
Tsjekkoslovakia |
0–2 |
|
| Bergen |
Finland |
2–0 |
|
| Reykjavík |
Island |
0–2 |
|
| Oslo |
Sverige |
2–4 |
|
| København |
Danmark |
1–0 |
|
| Oslo |
Ungarn |
1–3 |
(EM-kval.) |
| Lyon |
Frankrike |
1–3 |
(EM-kval.) |
| Sofia |
Bulgaria |
1–1 |
(EM-kval.) |
1971
| Bergen |
Island |
3–1 |
|
| Oslo |
Bulgaria |
1–4 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Vest-Tyskland |
1–7 |
|
| Stavanger |
England |
2–1 |
|
| Malmö |
Sverige |
0–3 |
|
| Helsinki |
Finland |
1–1 |
|
| Oslo |
Frankrike |
1–3 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Danmark |
1–4 |
|
| Budapest |
Ungarn |
0–4 |
(EM-kval.) |
1972
| Tel Aviv |
Israel |
1–2 |
|
| Turku |
Finland |
0–0 |
|
| Oslo |
Uruguay |
0–1 |
|
| Stavanger |
Island |
4–1 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Sverige |
1–3 |
|
| Oslo |
Belgia |
0–2 |
(VM-kval.) |
| Rotterdam |
Nederland |
0–9 |
(VM-kval.) |
1973
| Oslo |
Irland |
1–1 |
|
| København |
Danmark |
0–1 |
|
| Bergen |
Nord-Korea |
3–0 |
|
| Reykjavík |
Island |
4–0 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Nederland |
1–2 |
(VM-kval.) |
| Trondheim |
Danmark |
0–1 |
|
| Brussel |
Belgia |
0–2 |
(VM-kval.) |
| Luxembourg |
Luxembourg |
1–2 |
|
1974
| Rostock |
Øst-Tyskland |
0–1 |
|
| Oslo |
Skottland |
1–2 |
|
| Göteborg |
Sverige |
1–2 |
|
| Oslo |
Finland |
1–2 |
|
| Oslo |
Nord-Irland |
2–1 |
(EM-kval.) |
| Beograd |
Jugoslavia |
1–3 |
(EM-kval.) |
1975
| Helsinki |
Finland |
5–3 |
(OL-kval.) |
| Oslo |
Jugoslavia |
1–3 |
(EM-kval.) |
| Stavanger |
Finland |
1–1 |
(OL-kval.) |
| Stockholm |
Sverige |
1–3 |
(EM-kval.) |
| Reykjavík |
Island |
1–1 |
(OL-kval.) |
| Bergen |
Island |
3–2 |
(OL-kval.) |
| Oslo |
Sverige |
0–2 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Sovjetunionen |
1–3 |
(OL-kval.) |
| Moskva |
Sovjetunionen |
0–4 |
(OL-kval.) |
| Belfast |
Nord-Irland |
0–3 |
(EM-kval.) |
1976
| Dublin |
Irland |
0–3 |
|
| Oslo |
Island |
0–1 |
|
| Stockholm |
Sverige |
0–2 |
(VM-kval.) |
| Bergen |
Danmark |
0–0 |
|
| Vejle |
Danmark |
0–3 |
|
| Oslo |
Sveits |
1–0 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Sverige |
3–2 |
|
1977
| Göteborg |
Sverige |
0–1 |
|
| Oslo |
Danmark |
0–2 |
|
| Reykjavík |
Island |
1–2 |
|
| Oslo |
Finland |
1–1 |
|
| Oslo |
Sverige |
2–1 |
(VM-kval.) |
| Bern |
Sveits |
0–1 |
(VM-kval.) |
1978
| Gijón |
Spania |
0–3 |
|
| Oslo |
Irland |
0–0 |
|
| Oslo |
Danmark |
1–2 |
|
| Helsinki |
Finland |
1–1 |
|
| Oslo |
Østerrike |
0–2 |
(EM-kval.) |
| Lokeren |
Belgia |
1–1 |
(EM-kval.) |
| Glasgow |
Skottland |
2–3 |
(EM-kval.) |
1979
| Oslo |
Portugal |
0–1 |
(EM-kval.) |
| Dublin |
Irland |
0–0 |
(OL-kval.) |
| Bergen |
Irland |
2–1 |
(OL-kval.) |
| Oslo |
Skottland |
0–4 |
(EM-kval.) |
| Göteborg |
Sverige |
0–2 |
|
| Kuopio |
Finland |
1–0 |
(OL-kval.) |
| Oslo |
Sverige |
2–0 |
|
| Wien |
Østerrike |
0–4 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Belgia |
1–2 |
(EM-kval.) |
| Trondheim |
Vest-Tyskland |
2–0 |
(OL-kval.) |
| Stavanger |
Finland |
1–1 |
(OL-kval.) |
| Lisboa |
Portugal |
1–3 |
(EM-kval.) |
| Baunatal |
Vest-Tyskland |
1–0 |
(OL-kval.) |
1980
| Oslo |
Bulgaria |
1–0 |
|
| København |
Danmark |
1–3 |
|
| Oslo |
Island |
3–1 |
|
| Oslo |
Finland |
6–1 |
|
| London |
England |
0–4 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Romania |
1–1 |
(VM-kval.) |
| Bern |
Sveits |
2–1 |
(VM-kval.) |
1981
| Pleven |
Bulgaria |
0–1 |
|
| Oslo |
Ungarn |
1–2 |
(VM-kval.) |
| Bucureşti |
Romania |
0–1 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Sveits |
1–1 |
(VM-kval.) |
| Helsinki |
Finland |
1–3 |
|
| Oslo |
Nigeria |
2–2 |
|
| Oslo |
England |
2–1 |
(VM-kval.) |
| København |
Danmark |
1–2 |
|
| Budapest |
Ungarn |
1–4 |
(VM-kval.) |
1982
| Stavanger |
Finland |
1–1 |
|
| Oslo |
Vest-Tyskland |
2–4 |
|
| Oslo |
Danmark |
2–1 |
|
| Oslo |
Sverige |
1–0 |
|
| Swansea |
Wales |
0–1 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Jugoslavia |
3–1 |
(EM-kval.) |
| Sofia |
Bulgaria |
2–2 |
(EM-kval.) |
| al-Kuwait |
Kuwait |
0–1 |
|
1983
| Århus |
Danmark |
2–2 |
(OL-kval.) |
| Oslo |
Ungarn |
1–1 |
|
| Kuopio |
Finland |
1–1 |
(OL-kval.) |
| Oslo |
Polen |
0–1 |
(OL-kval.) |
| Oslo |
Romania |
0–0 |
|
| Oslo |
Danmark |
1–1 |
(OL-kval.) |
| Oslo |
Bulgaria |
1–2 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Wales |
0–0 |
(EM-kval.) |
| Beograd |
Jugoslavia |
1–2 |
(EM-kval.) |
| Moss |
Finland |
4–2 |
(OL-kval.) |
| Stavanger |
Øst-Tyskland |
1–1 |
(OL-kval.) |
| Poznán |
Polen |
0–1 |
(OL-kval.) |
| Babelsberg |
Øst-Tyskland |
0–1 |
(OL-kval.) |
1984
| Ettelbrück |
Luxembourg |
2–0 |
|
| Székesfehérvár |
Ungarn |
0–0 |
|
| Trondheim |
Wales |
1–0 |
|
| Reykjavík |
Island |
1–0 |
|
| Boston |
Chile |
0–0 |
(OL) |
| Boston |
Frankrike |
1–2 |
(OL) |
| Boston |
Qatar |
2–0 |
(OL) |
| Drammen |
Polen |
1–1 |
|
| Oslo |
Sveits |
0–1 |
(VM-kval.) |
| København |
Danmark |
0–1 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Sovjetunionen |
1–1 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Irland |
1–0 |
(VM-kval.) |
| Kairo |
Egypt |
1–0 |
|
| Ismailia |
Egypt |
1–0 |
|
1985
| Wrexham |
Wales |
1–1 |
|
| Frankfurt/Oder |
Øst-Tyskland |
0–1 |
|
| Dublin |
Irland |
0–0 |
(VM-kval.) |
| Göteborg |
Sverige |
0–1 |
|
| Bergen |
Wales |
4–2 |
|
| Oslo |
Øst-Tyskland |
0–1 |
|
| Oslo |
Egypt |
3–0 |
|
| Lecce |
Italia |
2–1 |
|
| Oslo |
Danmark |
1–5 |
(VM-kval.) |
| Moskva |
Sovjetunionen |
0–1 |
(VM-kval.) |
| Luzern |
Sveits |
1–1 |
(VM-kval.) |
1986
| St. Georges |
Grenada |
2–1 |
|
| Oslo |
Argentina |
1–0 |
|
| Oslo |
Danmark |
1–0 |
|
| Bucureşti |
Romania |
1–3 |
|
| Oslo |
Romania |
2–2 |
|
| Oslo |
Ungarn |
0–0 |
|
| Oslo |
Øst-Tyskland |
0–0 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Sovjetunionen |
0–0 |
(OL-kval.) |
| Simferopol |
Sovjetunionen |
0–4 |
(EM-kval.) |
| Luzern |
Sveits |
0–1 |
(OL-kval.) |
1987
| Wroclaw |
Polen |
1–4 |
|
| Moss |
Tyrkia |
1–1 |
(OL-kval.) |
| Trondheim |
Bulgaria |
0–0 |
(OL-kval.) |
| Oslo |
Italia |
0–0 |
|
| Oslo |
Sovjetunionen |
0–1 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Frankrike |
2–0 |
(EM-kval.) |
| Moskva |
Sovjetunionen |
0–1 |
(OL-kval.) |
| Oslo |
Sverige |
0–0 |
|
| Tromsø |
Sveits |
0–0 |
(OL-kval.) |
| Reykjavík |
Island |
1–2 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Island |
0–1 |
(EM-kval.) |
| Paris |
Frankrike |
1–1 |
(EM-kval.) |
| Magdeburg |
Øst-Tyskland |
1–3 |
(EM-kval.) |
| Sofia |
Bulgaria |
0–4 |
(OL-kval.) |
| Ankara |
Tyrkia |
0–0 |
(OL-kval.) |
1988
| Katrineholm |
Sverige |
0–0 |
|
| Oslo |
Irland |
0–0 |
|
| Oslo |
Brasil |
1–1 |
|
| Oslo |
Bulgaria |
1–1 |
|
| Oslo |
Skottland |
1–2 |
(VM-kval.) |
| Paris |
Frankrike |
0–1 |
(VM-kval.) |
| Pescara |
Italia |
1–2 |
|
| Limassol |
Kypros |
3–0 |
(VM-kval.) |
| Bratislava |
Tsjekkoslovakia |
2–3 |
|
1989
| Athen |
Hellas |
2–4 |
|
| Oslo |
Polen |
0–3 |
|
| Oslo |
Kypros |
3–1 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Østerrike |
4–1 |
|
| Oslo |
Jugoslavia |
1–2 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Hellas |
0–0 |
|
| Oslo |
Frankrike |
1–1 |
(VM-kval.) |
| Sarajevo |
Jugoslavia |
0–1 |
(VM-kval.) |
| al-Kuwait |
Kuwait |
2–2 |
|
| Glasgow |
Skottland |
1–1 |
(VM-kval.) |
1990
| Valetta |
Sør-Korea |
3–2 |
|
| Valetta |
Malta |
1–1 |
|
| Belfast |
Nord-Irland |
3–2 |
|
| Trondheim |
Danmark |
1–2 |
|
| Stavanger |
Sverige |
1–2 |
|
| Moskva |
Sovjetunionen |
0–2 |
(EM-kval.) |
| Bergen |
Ungarn |
0–0 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Kamerun |
6–1 |
|
| Bizerte |
Tunisia |
3–1 |
|
| Nicosia |
Kypros |
3–0 |
(EM-kval.) |
1991
| Wien |
Østerrike |
0–0 |
|
| Oslo |
Kypros |
3–0 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Romania |
1–0 |
|
| Oslo |
Italia |
2–1 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Sverige |
1–2 |
|
| Oslo |
Sovjetunionen |
0–1 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Tsjekkoslovakia |
2–3 |
|
| Szombathely |
Ungarn |
0–0 |
(EM-kval.) |
| Genova |
Italia |
1–1 |
(EM-kval.) |
1992
| Kairo |
Egypt |
0–0 |
|
| Hamilton |
Bermuda |
3–1 |
|
| Århus |
Danmark |
0–1 |
|
| Oslo |
Færøyene |
2–0 |
|
| Oslo |
Skottland |
0–0 |
|
| Oslo |
Sverige |
2–2 |
|
| Oslo |
San Marino |
10–0 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Nederland |
2–1 |
(VM-kval.) |
| Serravalle |
San Marino |
2–0 |
(VM-kval.) |
| London |
England |
1–1 |
(VM-kval.) |
| Guangzhou |
Kina |
1–2 |
|
1993
| Faro |
Portugal |
1–1 |
|
| Doha |
Qatar |
6–1 |
|
| Oslo |
Tyrkia |
3–1 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
England |
2–1 |
(VM-kval.) |
| Rotterdam |
Nederland |
0–0 |
(VM-kval.) |
| Toftir |
Færøyene |
7–0 |
|
| Oslo |
USA |
1–0 |
|
| Oslo |
Polen |
1–0 |
(VM-kval.) |
| Poznan |
Polen |
3–0 |
(VM-kval.) |
| Istanbul |
Tyrkia |
1–2 |
(VM-kval.) |
1994
| Phoenix |
USA |
1–2 |
|
| San Diego |
Costa Rica |
0–0 |
|
| Cardiff |
Wales |
3–1 |
|
| Oslo |
Portugal |
0–0 |
|
| London |
England |
0–0 |
|
| Oslo |
Danmark |
2–1 |
|
| Stockholm |
Sverige |
0–2 |
|
| Washington |
Mexico |
1–0 |
(VM) |
| New York |
Italia |
0–1 |
(VM) |
| New York |
Irland |
0–0 |
(VM) |
| Oslo |
Hviterussland |
1–0 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Nederland |
1–1 |
(EM-kval.) |
| Minsk |
Hviterussland |
4–0 |
(EM-kval.) |
| Valletta |
Malta |
1–0 |
(EM-kval.) |
1995
| Larnaca |
Estland |
7–0 |
|
| Larnaca |
Kypros |
2–0 |
|
| Luxembourg |
Luxembourg |
2–0 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Luxembourg |
5–0 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Ghana |
3–2 |
|
| Oslo |
Malta |
2–0 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Frankrike |
0–0 |
|
| Oslo |
Tsjekkia |
1–1 |
(EM-kval.) |
| Praha |
Tsjekkia |
0–2 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
England |
0–0 |
|
| Rotterdam |
Nederland |
0–3 |
(EM-kval.) |
| Kingston |
Jamaica |
1–1 |
|
| Port of Spain |
Trinidad og Tobago |
2–3 |
|
1996
| Las Palmas |
Spania |
0–1 |
|
| Belfast |
Nord-Irland |
2–0 |
|
| Oslo |
Spania |
0–0 |
|
| Oslo |
Aserbajdsjan |
5–0 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Georgia |
1–0 |
|
| Oslo |
Ungarn |
3–0 |
(VM-kval.) |
| Bern |
Sveits |
1–0 |
(VM-kval.) |
1997
| Melbourne |
Sør-Korea |
0–1 |
|
| Brisbane |
New Zealand |
3–0 |
|
| Sydney |
Australia |
0–1 |
|
| Sharjah |
Forente arabiske emirater |
4–1 |
|
| Oslo |
Finland |
1–1 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Brasil |
4–2 |
|
| Budapest |
Ungarn |
1–1 |
(VM-kval.) |
| Reykjavík |
Island |
1–0 |
|
| Helsinki |
Finland |
4–0 |
(VM-kval.) |
| Baku |
Aserbajdsjan |
1–0 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Sveits |
5–0 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Colombia |
0–0 |
|
1998
| Marseille |
Frankrike |
3–3 |
|
| Brussel |
Belgia |
2–2 |
|
| København |
Danmark |
2–0 |
|
| Oslo |
Mexico |
5–2 |
|
| Molde |
Saudi-Arabia |
6–0 |
|
| Montpellier |
Marokko |
2–2 |
(VM) |
| Bordeaux |
Skottland |
1–1 |
(VM) |
| Marseille |
Brasil |
2–1 |
(VM) |
| Marseille |
Italia |
0–1 |
(VM) |
| Oslo |
Romania |
0–0 |
|
| Oslo |
Latvia |
1–3 |
(EM-kval.) |
| Ljubljana |
Slovenia |
2–1 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Albania |
2–2 |
(EM-kval.) |
| Kairo |
Egypt |
1–1 |
|
1999
| Tel Aviv |
Israel |
1–0 |
|
| Umm el-Fahm |
Estland |
3–3 |
|
| Pisa |
Italia |
0–0 |
|
| Athen |
Hellas |
2–0 |
(EM-kval.) |
| Tbilisi |
Georgia |
4–1 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Jamaica |
6–0 |
|
| Oslo |
Georgia |
1–0 |
(EM-kval.) |
| Tirana |
Albania |
2–1 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Litauen |
1–0 |
|
| Oslo |
Hellas |
1–0 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Slovenia |
4–0 |
(EM-kval.) |
| Riga |
Latvia |
2–1 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Tyskland |
0–1 |
|
2000
| La Manga |
Island |
0–0 |
|
| La Manga |
Danmark |
4–2 |
|
| La Manga |
Sverige |
1–1 |
|
| Istanbul |
Tyrkia |
2–0 |
|
| Lugano |
Sveits |
2–2 |
|
| Oslo |
Belgia |
0–2 |
|
| Oslo |
Slovakia |
2–0 |
|
| Oslo |
Italia |
1–0 |
|
| Rotterdam |
Spania |
1–0 |
(EM) |
| Liege |
Jugoslavia |
0–1 |
(EM) |
| Arnhem |
Slovenia |
0–0 |
(EM) |
| Helsinki |
Finland |
1–3 |
|
| Oslo |
Armenia |
0–0 |
(VM-kval.) |
| Cardiff |
Wales |
1–1 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Ukraina |
0–1 |
(VM-kval.) |
2001
| Hong Kong |
Sør-Korea |
3–2 |
|
| Belfast |
Nord-Irland |
4–0 |
|
| Oslo |
Polen |
2–3 |
(VM-kval.) |
| Minsk |
Hviterussland |
1–2 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Bulgaria |
2–1 |
|
| Kiev |
Ukraina |
0–0 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Hviterussland |
1–1 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Tyrkia |
1–1 |
|
| Chorzow |
Polen |
0–3 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Wales |
3–2 |
(VM-kval.) |
| Jerevan |
Armenia |
4–1 |
(VM-kval.) |
2002
| Brussel |
Belgia |
0–1 |
|
| Tunis |
Tunisia |
0–0 |
|
| Oslo |
Sverige |
0–0 |
|
| Oslo |
Japan |
3–0 |
|
| Bodø |
Island |
1–1 |
|
| Oslo |
Nederland |
0–1 |
|
| Oslo |
Danmark |
2–2 |
(EM-kval.) |
| Bucureşti |
Romania |
1–0 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Bosnia-Hercegovina |
2–0 |
(EM-kval.) |
| Wien |
Østerrike |
1–0 |
|
2003
| Sharjah |
Forente arabiske emirater |
1–1 |
|
| Muscat |
Oman |
2–1 |
|
| Heraklion |
Hellas |
0–1 |
|
| Luxembourg |
Luxembourg |
2–0 |
(EM-kval.) |
| Dublin |
Irland |
0–1 |
|
| Oslo |
Finland |
2–0 |
|
| København |
Danmark |
0–1 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Romania |
1–1 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Skottland |
0–0 |
|
| Zenica |
Bosnia-Hercegovina |
0–1 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Portugal |
0–1 |
|
| Oslo |
Luxembourg |
1–0 |
(EM-kval.) |
| Valencia |
Spania |
1–2 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Spania |
0–3 |
(EM-kval.) |
2004
| Hong Kong |
Sverige |
3–0 |
|
| Hong Kong |
Honduras |
3–1 |
|
| Singapore |
Singapore |
5–2 |
|
| Belfast |
Nord-Irland |
4–1 |
|
| Beograd |
Serbia og Montenegro |
1–0 |
|
| Oslo |
Russland |
3–2 |
|
| Oslo |
Wales |
0–0 |
|
| Oslo |
Belgia |
2–2 |
|
| Palermo |
Italia |
1–2 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Hviterussland |
1–1 |
(VM-kval.) |
| Glasgow |
Skottland |
1–0 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Slovenia |
3–0 |
(VM-kval.) |
| London |
Australia |
2–2 |
|
2005
| Kuwait |
Kuwait |
1–1 |
|
| Manama |
Bahrain |
1–0 |
|
| Amman |
Jordan |
0–0 |
|
| Valletta |
Malta |
3–0 |
|
| Chişinău |
Moldova |
0–0 |
(VM-kval.) |
| Tallinn |
Estland |
2–1 |
|
| Oslo |
Costa Rica |
1–0 |
|
| Oslo |
Italia |
0–0 |
(VM-kval.) |
| Stockholm |
Sverige |
3–2 |
|
| Oslo |
Sveits |
0–2 |
|
| Celje |
Slovenia |
3–2 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Skottland |
1–2 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Moldova |
1–0 |
(VM-kval.) |
| Minsk |
Hviterussland |
1–0 |
(VM-kval.) |
| Oslo |
Tsjekkia |
0–1 |
(VM-kval.) |
| Praha |
Tsjekkia |
0–1 |
(VM-kval.) |
2006
| San Francisco |
Mexico |
1–2 |
|
| Los Angeles |
USA |
0–5 |
|
| Dakar |
Senegal |
1–2 |
|
| Oslo |
Paraguay |
2–2 |
|
| Oslo |
Sør-Korea |
0–0 |
|
| Oslo |
Brasil |
1–1 |
|
| Budapest |
Ungarn |
4–1 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Moldova |
2–0 |
(EM-kval.) |
| Athen |
Hellas |
0–1 |
(EM-kval.) |
| Beograd |
Serbia |
1–1 |
|
2007
| Rijeka |
Kroatia |
1–2 |
|
| Oslo |
Bosnia-Hercegovina |
1–2 |
(EM-kval.) |
| Frankfurt |
Tyrkia |
2–2 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Malta |
4–0 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Ungarn |
4–0 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Argentina |
2–1 |
|
| Chisinau |
Moldova |
1–0 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Hellas |
2–2 |
(EM-kval.) |
| Sarajevo |
Bosnia-Hercegovina |
2–0 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Tyrkia |
1–2 |
(EM-kval.) |
| Valletta |
Malta |
4–1 |
(EM-kval.) |
Til sammen 728 landskamper, hvorav Norge har vunnet 251, spilt 173 uavgjort og tapt 304; målforskjell 1094–1257.
Kvinner
1978
| Kolding |
Sverige |
1–2 |
| Brande |
Danmark |
0–2 |
| Vejle |
Finland |
0–1 |
1979
| Lisleby |
Finland |
0–1 |
| Setskog |
Sverige |
0–1 |
| Oslo |
Danmark |
2–4 |
| Napoli |
Nord-Irland |
4–1 |
| Napoli |
Italia |
1–2 |
1980
| Göteborg |
Danmark |
0–4 |
| Öckerö |
Sverige |
2–2 |
| Göteborg |
Finland |
0–0 |
| Poissy |
Frankrike |
3–0 |
1981
| Moss |
Sveits |
3–0 |
| Karis |
Sverige |
0–2 |
| Porvoo |
Danmark |
0–0 |
| Helsinki |
Finland |
2–3 |
| Cambridge |
England |
3–0 |
1982
| Asker |
Frankrike |
2–1 |
|
| Kolding |
Danmark |
1–1 |
|
| Herning |
Sverige |
1–1 |
|
| Vejle |
Finland |
1–1 |
|
| Tønsberg |
Island |
2–2 |
(EM-kval.) |
| Kotka |
Finland |
3–0 |
(EM-kval.) |
| Stockholm |
Sverige |
0–2 |
(EM-kval.) |
1983
| Reykjavík |
Island |
1–0 |
(EM-kval.) |
| Lillestrøm |
Finland |
3–0 |
(EM-kval.) |
| Elverum |
Sverige |
1–2 |
(EM-kval.) |
1984
| Helmstedt |
Vest-Tyskland |
4–1 |
|
| Lillestrøm |
Sverige |
2–2 |
|
| Tuusula |
Finland |
0–0 |
(EM-kval.) |
| Delemont |
Sveits |
2–0 |
|
1985
| Drunen |
Nederland |
1–1 |
|
| Sundsvall |
Sverige |
0–5 |
|
| Lüneburg |
Vest-Tyskland |
3–2 |
(EM-kval.) |
| Lillestrøm |
Finland |
1–0 |
|
| Oslo |
Danmark |
2–2 |
(EM-kval.) |
1986
| Bergen |
Sverige |
2–3 |
|
| Oslo |
Vest-Tyskland |
0–0 |
(EM-kval.) |
| Dänéken |
Sveits |
8–0 |
|
| Vejle |
Danmark |
5–2 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Finland |
2–0 |
(EM-kval.) |
1987
| Oslo |
Nederland |
0–0 |
|
| Oslo |
Italia |
2–0 |
(EM) |
| Oslo |
Sverige |
2–1 |
(EM-finale) |
| Minneapolis |
USA |
0–3 |
|
| Minneapolis |
Kina |
4–0 |
|
| Minneapolis |
USA |
1–0 |
|
| Kevala |
Finland |
3–3 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Danmark |
0–1 |
(EM-kval.) |
1988
| Shumen |
Bulgaria |
3–0 |
|
| Nesbyen |
Finland |
0–2 |
(EM-kval.) |
| Kina |
Thailand |
4–0 |
(uoff. VM) |
| Kina |
Brasil |
1–2 |
(uoff. VM) |
| Kina |
Australia |
3–0 |
(uoff. VM) |
| Kina |
USA |
1–0 |
(uoff. VM) |
| Kina |
Brasil |
2–1 |
(uoff. VM) |
| Kina |
Sverige |
1–0 |
(uoff. VM) |
| Klepp |
England |
2–0 |
(EM-kval.) |
| Ålborg |
Danmark |
2–3 |
(EM-kval.) |
| Blackburn |
England |
3–1 |
(EM-kval.) |
| Horten |
Nederland |
2–1 |
(EM-kv.f.) |
| Rijsoord |
Nederland |
3–0 |
(EM-kv.f.) |
1989
| Ålesund |
Finland |
8–0 |
|
| Lüdencheid |
Sverige |
2–1 |
(EM) |
| Osnabrück |
Vest-Tyskland |
1–4 |
(EM-finale) |
| Vejle |
Danmark |
2–1 |
|
| Varkaus |
Finland |
1–0 |
(EM-kval.) |
| Kongsvinger |
Belgia |
4–0 |
(EM-kval.) |
1990
| Aya Napa |
Finland |
1–0 |
|
| Aya Napa |
Danmark |
2–0 |
|
| Aya Napa |
Sverige |
1–1 |
|
| Sevastopol |
Sovjetunionen |
2–1 |
|
| Simferopol |
Sovjetunionen |
0–0 |
|
| Den Haag |
Nederland |
0–1 |
|
| Klepp |
England |
2–0 |
(EM-kval.) |
| Porsgrunn |
Finland |
4–0 |
(EM-kval.) |
| Winnipeg |
Canada |
2–0 |
|
| Winnipeg |
USA |
0–4 |
|
| Winnipeg |
USA |
2–4 |
|
| Manchester |
England |
0–0 |
(EM-kval.) |
| Antwerpen |
Belgia |
1–0 |
(EM-kval.) |
| Kristiansand |
Ungarn |
2–1 |
(EM-kv.f.) |
| Budapest |
Ungarn |
2–0 |
(EM-kv.f.) |
1991
| Troia |
Danmark |
2–1 |
|
| Troia |
Finland |
1–0 |
|
| Troia |
Sverige |
1–0 |
|
| Kragerø |
Sovjetunionen |
4–1 |
|
| Skien |
Sovjetunionen |
2–0 |
|
| Oslo |
Nederland |
3–0 |
|
| Hjørring |
Danmark |
0–0 (e.o.) |
(EM) |
| Norge vant 8–7 på straffespark |
| Ålborg |
Tyskland |
1–3 (e.o.) |
(EM-finale) |
| New Britain |
USA |
1–0 |
|
| Boston |
USA |
2–1 |
|
| Suhr |
Sveits |
10–0 |
(EM-kval.) |
| Guangzhou |
Kina |
0–4 |
(VM) |
| Guangzhou |
New Zealand |
4–0 |
(VM) |
| Punyu |
Danmark |
2–1 |
(VM) |
| Jiangmen |
Italia |
3–2 (e.o.) |
(VM) |
| Punyu |
Sverige |
4–1 |
(VM) |
| Guangzhou |
USA |
1–2 |
(VM-finale) |
1992
| Paralimni |
Danmark |
4–0 |
|
| Paralimni |
Sverige |
1–2 |
|
| Marseille |
Frankrike |
0–0 |
|
| Aalst |
Belgia |
0–0 |
(EM-kval.) |
| Geithus |
Sveits |
6–0 |
(EM-kval.) |
| Boston |
USA |
3–1 |
|
| New Britain |
USA |
4–2 |
|
| Kragerø |
Sverige |
3–3 |
|
| Kolbotn |
Belgia |
8–0 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Nederland |
3–0 |
(EM-kv.f.) |
| Raalte |
Nederland |
3–0 |
(EM-kv.f.) |
1993
| Aya Napa |
Danmark |
3–3 |
|
| Aya Napa |
USA |
1–0 |
|
| Aya Napa |
Sverige |
2–1 |
|
| Borås |
Sverige |
2–4 |
|
| Sportilia |
Danmark |
1–0 |
(EM) |
| Cesena |
Italia |
1–0 |
(EM-finale) |
| Gvarv |
Tsjekkia |
6–1 |
(EM-kval.) |
| Råde |
Tyskland |
1–3 |
|
| Bergen |
Ungarn |
8–0 |
(EM-kval.) |
1994
| Algarve |
Finland |
6–0 |
|
| Algarve |
Danmark |
6–1 |
|
| Algarve |
USA |
1–0 |
|
| Brøndby |
Danmark |
5–2 |
|
| Helsinki |
Finland |
2–2 |
(EM-kval.) |
| Budapest |
Ungarn |
4–0 |
(EM-kval.) |
| Harrisburg |
Kina |
2–3 |
|
| Philadelphia |
Tyskland |
3–6 |
|
| Boston |
USA |
1–4 |
|
| Oslo |
Finland |
4–0 |
(EM-kval.) |
| Praha |
Tsjekkia |
9–0 |
(EM-kval.) |
| Mantova |
Italia |
3–1 |
(EM-kv.f.) |
| Oslo |
Italia |
4–2 |
(EM-kv.f.) |
1995
| Kristiansand |
Danmark |
6–2 |
|
| Kristiansand |
Sverige |
4–3 |
(EM) |
| Jönköping |
Sverige |
1–4 |
(EM) |
| Algarve |
Nederland |
0–1 |
|
| Algarve |
Italia |
3–1 |
|
| Algarve |
Sverige |
2–0 |
|
| Algarve |
USA |
3–3 |
|
| Oslo |
Kina |
2–1 |
|
| Lillehammer |
Italia |
4–1 |
|
| Karlstad |
Nigeria |
8–0 |
(VM) |
| Karlstad |
England |
2–0 |
(VM) |
| Gävle |
Canada |
7–0 |
(VM) |
| Karlstad |
Danmark |
3–1 |
(VM) |
| Västerås |
USA |
1–0 |
(VM) |
| Stockholm |
Tyskland |
2–0 |
(VM-finale) |
| Worchester |
Australia |
2–0 |
|
| Philadelphia |
Taiwan |
12–1 |
|
| Washington |
USA |
1–2 |
|
| Ulefoss |
Slovakia |
17–0 |
(EM-kval.) |
1996
| Hamar |
Sverige |
4–0 |
|
| Tampa |
USA |
2–3 |
|
| Jacksonville |
USA |
2–1 |
|
| Vila Real |
Kina |
4–1 |
|
| Vila Real |
Portugal |
3–0 |
|
| Quarteira |
Russland |
3–0 |
|
| Quarteira |
Sverige |
4–0 |
|
| Jena |
Tyskland |
3–1 |
(EM-kval.) |
| Alberga |
Finland |
2–0 |
(EM-kval.) |
| Trondheim |
Tyskland |
0–0 |
(EM-kval.) |
| Kolbotn |
Finland |
7–0 |
(EM-kval.) |
| Washington |
Brasil |
2–2 |
(OL) |
| Washington |
Tyskland |
3–2 |
(OL) |
| Washington |
Japan |
4–0 |
(OL) |
| Athens |
USA |
1–2 («golden goal») |
(OL-semif.) |
| Athens |
Brasil |
2–0 |
(OL bronsekamp) |
| Levice |
Slovakia |
4–0 |
(EM-kval.) |
1997
| Sundsvall |
Sverige |
2–0 |
|
| Silves |
Finland |
5–1 |
|
| Olhao |
Island |
6–0 |
|
| Alvor |
Danmark |
3–0 |
|
| Loule |
Kina |
1–0 |
|
| Trappes |
Frankrike |
0–0 |
|
| København |
Tyskland |
3–0 |
|
| København |
Danmark |
1–1 |
|
| Lillestrøm |
England |
4–0 |
|
| Lillestrøm |
Danmark |
5–0 |
(EM) |
| Moss |
Tyskland |
0–0 |
(EM) |
| Lillestrøm |
Italia |
0–2 |
(EM) |
| Kolbotn |
Australia |
7–1 |
|
| Oslo |
Nederland |
6–1 |
(VM-kval.) |
| Bayreuth |
Tyskland |
0–1 |
(VM-kval.) |
1998
| Guangzhou |
Kina |
2–1 |
|
| Guangzhou |
Sverige |
2–1 |
|
| Guangzhou |
USA |
0–3 |
|
| Olhao |
Kina |
0–1 |
|
| Loule |
Finland |
1–0 |
|
| Lagoa |
USA |
4–1 |
|
| Quarteira |
Danmark |
4–1 |
|
| Sittard |
Nederland |
0–0 |
(VM-kval.) |
| Oldham |
England |
2–1 |
(VM-kval.) |
| Ulefoss |
Tyskland |
3–2 |
(VM-kval.) |
| Uniondale |
Kina |
1–1 |
|
| Kina vant 4–2 på straffespark |
| New York |
Danmark |
1–1 |
|
| Norge vant 4–2 på straffespark |
| Lillestrøm |
England |
2–0 |
(VM-kval.) |
| Moss |
Frankrike |
6–0 |
|
| Göteborg |
Sverige |
2–0 |
|
1999
| Silves |
Finland |
1–0 |
|
| Quarteira |
Sverige |
2–1 |
|
| Albufeira |
USA |
1–2 |
|
| Quarteira |
Danmark |
2–2 |
|
| Norge vant 4–1 på straffespark |
| San Benedetto |
Italia |
2–2 |
|
| Raufoss |
Nederland |
0–0 |
|
| Boston |
Russland |
2–1 |
(VM) |
| Washington |
Canada |
7–1 |
(VM) |
| Chicago |
Japan |
4–1 |
(VM) |
| San José |
Sverige |
3–1 |
(VM) |
| Boston |
Kina |
0–5 |
(VM-semif.) |
| Los Angeles |
Brasil |
0–0 |
(VM bronsekamp) |
| Brasil vant 5–4 på straffespark |
| Follese |
Sveits |
4–0 |
(EM-kval.) |
| Sesimbra |
Portugal |
4–0 |
(EM-kval.) |
2000
| Fort Lauderdale |
USA |
3–2 |
|
| Boca Raton |
USA |
2–1 |
|
| Norwich |
England |
3–0 |
(EM-kval.) |
| Lagoa |
Finland |
2–0 |
|
| Albufeira |
Canada |
2–1 |
|
| Portimao |
Kina |
3–0 |
|
| Loule |
USA |
0–1 |
|
| Moss |
Portugal |
5–0 |
(EM-kval.) |
| Moss |
England |
8–0 |
(EM-kval.) |
| Interlaken |
Sveits |
1–0 |
(EM-kval.) |
| Osnabrück |
USA |
0–1 |
|
| Göttingen |
Tyskland |
4–1 |
|
| Celle |
Kina |
1–0 |
|
| Tromsø |
USA |
1–1 |
|
| Oslo |
USA |
2–1 |
|
| Melbourne |
USA |
0–2 |
(OL) |
| Canberra |
Nigeria |
3–1 |
(OL) |
| Canberra |
Kina |
2–1 |
(OL) |
| Sydney |
Tyskland |
1–0 |
(OL-semif.) |
| Sydney |
USA |
3–2 (“Golden goal”) |
(OL-finale) |
2001
| La Manga |
Sverige |
2–1 |
|
| Bonneuil |
Frankrike |
0–0 |
|
| Vilareal |
Finland |
5–1 |
|
| Olhao |
Kina |
0–2 |
|
| Portimao |
Danmark |
1–0 |
|
| Quarteira |
USA |
4–3 |
|
| Sandnes |
Sverige |
3–1 |
|
| Hønefoss |
Canada |
9–1 |
|
| Ulm |
Frankrike |
3–0 |
(EM) |
| Reutlingen |
Italia |
1–1 |
(EM) |
| Aalen |
Danmark |
0–1 |
(EM) |
| Ulm |
Tyskland |
0–1 |
(EM-semif.) |
| Lillestrøm |
Ukraina |
4–0 |
(VM-kval.) |
| Kongsvinger |
Tsjekkia |
5–0 |
(VM-kval.) |
| Cannes |
Frankrike |
3–0 |
(VM-kval.) |
2002
| Huadu |
USA |
1–0 |
|
| Panyu |
Kina |
3–0 |
|
| Guangzhou |
Tyskland |
1–3 |
|
| Albufeira |
England |
3–1 |
|
| Ferreira |
Sverige |
3–3 |
|
| Lagos |
USA |
3–2 |
|
| Loule |
Kina |
0–1 |
|
| Praha |
Tsjekkia |
5–1 |
(VM-kval.) |
| Halden |
Frankrike |
3–1 |
(VM-kval.) |
| Kiev |
Ukraina |
1–1 |
(VM-kval.) |
| Toronto |
Canada |
2–2 |
|
| Blaine |
USA |
0–4 |
|
| Grimstad |
Tyskland |
1–3 |
|
2003
| Yiwu |
USA |
1–3 |
|
| Wuhan |
Tyskland |
2–2 |
|
| Shanghai |
Kina |
1–1 |
|
| La Manga |
Danmark |
3–3 |
|
| La Manga |
Danmark |
4–0 |
|
| Olhao |
Sverige |
1–1 |
|
| Ferreiras |
USA |
0–1 |
|
| San Antonio |
Canada |
1–0 |
|
| Quarteira |
Frankrike |
1–0 |
|
| Kristiansand |
Belgia |
6–0 |
(EM-kval.) |
| Mandal |
Nederland |
2–0 |
(EM-kval.) |
| Ålesund |
Nigeria |
3–2 |
|
| Kolbotn |
Danmark |
1–1 |
(EM-kval.) |
| Philadelphia |
Frankrike |
2–0 |
(VM) |
| Washington |
Brasil |
1–4 |
(VM) |
| Boston |
Sør-Korea |
7–1 |
(VM) |
| Boston |
USA |
0–1 |
(VM-kv.f.) |
| Las Rosaz |
Spania |
2–0 |
(EM-kval.) |
2004
| Strombeek-Bever |
Belgia |
6–1 |
(EM-kval.) |
| Guia |
Finland |
4–1 |
|
| Olhao |
Italia |
3–0 |
|
| Silves |
Kina |
0–0 |
|
| Loule |
USA |
1–4 |
|
| Wezep |
Nederland |
2–0 |
(EM-kval.) |
| Odense |
Danmark |
1–2 |
(EM-kval.) |
| Hoffenheim |
Tyskland |
1–0 |
|
| Uddevalla |
Sverige |
4–0 |
|
| Bergen |
Italia |
3–1 |
|
| Porsgrunn |
Spania |
2–0 |
(EM-kval.) |
| Reykjavik |
Island |
7–2 |
(EM-kval.) |
| Oslo |
Island |
2–1 |
(EM-kval.) |
2005
| La Manga |
Frankrike |
0–2 |
|
| La Manga |
Frankrike |
0–1 |
|
| Lagos |
Kina |
2–1 |
|
| Silves |
Tyskland |
0–4 |
|
| Loule |
Sverige |
1–1 |
|
| Faro |
Danmark |
2–1 |
|
| Barnsley |
England |
0–1 |
|
| Sarpsborg |
Canada |
3–0 |
|
| Warrington |
Tyskland |
0–1 |
(EM) |
| Warrington |
Frankrike |
1–1 |
(EM) |
| Preston |
Italia |
5–3 |
(EM) |
| Warrington |
Sverige |
3–2 e.o. |
(EM-semif.) |
| Blackburn |
Tyskland |
1–3 |
(EM-finale) |
| Lillestrøm |
Ukraina |
4–1 |
(VM-kval.) |
| Lavravec |
Serbia og Montenegro |
4–0 |
(VM-kval.) |
| Bergen |
Italia |
1–0 |
(VM-kval.) |
2006
| Guangzhou |
USA |
1–3 |
|
| Guangzhou |
Kina |
1–3 |
|
| Guangzhou |
Frankrike |
1–1 |
|
| Lagos |
Sverige |
0–0 |
|
| Alvor |
Finland |
0–0 |
|
| Albufeira |
Tyskland |
0–1 |
|
| Albufeira |
Kina |
1–0 |
|
| Athen |
Hellas |
3–0 |
(VM-kval.) |
| Sandefjord |
Serbia og Montenegro |
3–0 |
(VM-kval.) |
| Halden |
Hellas |
4–0 |
(VM-kval.) |
| Lyngdal |
Danmark |
2–1 |
|
| Lvov |
Ukraina |
1–1 |
(VM-kval.) |
| Rimini |
Italia |
2–1 |
(VM-kval.) |
2007
| Nikosia |
Japan |
0–1 |
|
| Algarve |
Tyskland |
2–1 |
|
| Algarve |
Danmark |
0–1 |
|
| Algarve |
Frankrike |
0–1 |
|
| Lagoa |
Finland |
2–0 |
|
| Kongsvinger |
Finland |
1–1 |
|
| Tel Aviv |
Israel |
3–0 |
(EM-kval.) |
| Lillestrøm |
Østerrike |
3–0 |
(EM-kval.) |
| Rentschler |
USA |
0–1 |
|
| Mainz |
Tyskland |
2–2 |
|
| Hangzhou |
Canada |
2–1 |
(VM) |
| Hangzhou |
Australia |
1–1 |
(VM) |
| Hangzhou |
Ghana |
7–2 |
(VM) |
| Wuhan |
Kina |
1–0 |
(VM-kvartfinale) |
| Tianjin |
Tyskland |
0–3 |
(VM-semifinale) |
| Shanghai |
USA |
1–4 |
(VM-bronsekamp) |
| Stavanger |
Russland |
3–0 |
(EM-kval.) |
Til sammen 338 landskamper, hvorav Norge har vunnet 207, spilt 57 uavgjort og tapt 74; målforskjell 792–346.
Kval. = kvalifisering
Semif. = semifinale
Kv.f. = kvartfinale
Uoff. = uoffisielt
Norske spillere med mer enn 40 landskamper per 1. jan. 2008
Menn
| Kamper |
Spiller |
Klubber |
| 104 |
Thorbjørn Svenssen |
Sandefjord |
| 100 |
Henning Berg |
Lillestrøm, Blackburn, Manchester United, Glasgow Rangers |
| 97 |
Erik Thorstvedt |
Viking, Eik, Borussia Mönchengladbach, IFK Göteborg, Tottenham |
| 86 |
Øivind Leonhardsen |
Molde, Rosenborg, Wimbledon, Liverpool, Tottenham, Aston Villa |
| 83 |
Kjetil Rekdal |
Molde, Borussia Mönchengladbach, Lierse, Rennes, Hertha Berlin |
| 78 |
Erik Mykland |
Start, Utrecht, Linz, Panathinaikos, 1860 München |
| 77 |
Svein Grøndalen |
Raufoss, Rosenborg, Moss |
| 76 |
Tore André Flo |
Tromsø, Brann, Chelsea, Glasgow Rangers, Sunderland, Siena |
| 75 |
Stig Inge Bjørnebye |
Kongsvinger, Rosenborg, Liverpool, Blackburn |
| 72 |
Steffen Iversen |
Tottenham, Wolverhampton, Vålerengen, Rosenborg |
| 71 |
Jan Åge Fjørtoft |
HamKam, Lillestrøm, Rapid Wien, Swindon, Middlesbrough |
| 68 |
John Carew |
Vålerengen, Rosenborg, Valencia, Roma, Besiktas, Lyon, Aston Villa |
| 68 |
John Arne Riise |
Monaco, Liverpool |
| 67 |
Ole Gunnar Solskjær |
Molde, Manchester United |
| 66 |
Terje Kojedal |
HamKam, Mulhouse, Valenciennes |
| 65 |
Jahn Ivar Jakobsen |
Rosenborg, Young Boys, Duisburg, Lierse |
| 64 |
Gunnar Thoresen |
Larvik Turn |
| 64 |
Gunnar Halle |
Lillestrøm, Oldham, Leeds |
| 63 |
André Bergdølmo |
Rosenborg, Ajax, Borussia Dortmund, FC København |
| 62 |
Olav Nilsen |
Viking |
| 62 |
Ronny Johnsen |
Eik, Lyn, Lillestrøm, Besiktas, Manchester United, Aston Villa, Vålerenga |
| 61 |
Roar Johansen |
Fredrikstad |
| 60 |
Rune Bratseth |
Rosenborg, Werder Bremen |
| 58 |
Harry Boye Karlsen |
Larvik Turn, Lyn, Ørn |
| 58 |
Ståle Solbakken |
Lillestrøm, Wimbledon, Aalborg |
| 56 |
Thomas Myhre |
Everton, FC København, Besiktas, Sunderland, Charlton, Viking |
| 55 |
Gøran Sørloth |
Rosenborg, Borussia Mönchengladbach, Bursaspor |
| 54 |
Per Egil Ahlsen |
Fredrikstad, Brann, Fortuna Düsseldorf |
| 54 |
Arne Bakker |
Asker |
| 54 |
Arne Larsen Økland |
Bryne, Bayer Leverkusen, Racing Paris |
| 53 |
Jostein Flo |
Sogndal, Molde, Sheffield United, Strømsgodset |
| 52 |
Asbjørn Hansen |
Sparta, Sarpsborg |
| 52 |
Tor Egil Johansen |
Skeid, Lillestrøm |
| 52 |
Vidar Riseth |
Linz, Celtic, 1860 München, Rosenborg, Lillestrøm |
| 51 |
Reidar Kvammen |
Viking |
| 50 |
Åge Hareide |
Molde, Manchester City, Norwich |
| 50 |
Hallvar Thoresen |
Twente, PSV Eindhoven |
| 50 |
Frode Grodås |
Lillestrøm, Chelsea, Tottenham, Schalke 04 |
| 49 |
Lars Bohinen |
Lillestrøm, Young Boys, Vålerengen, Nottingham Forest, Blackburn |
| 48 |
Henry Johansen |
Vålerengen |
| 48 |
Finn Thorsen |
HamKam, Skeid |
| 47 |
Nils Eriksen |
Odd, Moss |
| 47 |
Tom Lund |
Lillestrøm |
| 46 |
Gunnar Andersen |
Lyn |
| 46 |
Vidar Davidsen |
Frigg, Vålerengen |
| 46 |
Petter Rudi |
Molde, Perugia, Sheffield Wedensday, Lokeren, Beerschot |
| 45 |
Odd Iversen |
Rosenborg, Racing Mechelen, Vålerengen |
| 45 |
Jørgen Juve |
Lyn |
| 45 |
Tore Pedersen |
Fredrikstad FK, Brann, IFK Göteborg, Oldham, Blackburn, Frankfurt |
| 43 |
Harald Berg |
Bodø/Glimt, Lyn, FC den Haag |
| 43 |
Trygve Bornø |
Skeid |
| 43 |
Harald Hennum |
Skeid, Frigg |
| 43 |
Pål Jacobsen |
HamKam, Vålerengen |
| 42 |
Sigbjørn Slinning |
Viking |
| 42 |
Roar Strand |
Rosenborg |
| 41 |
Arne Legernes |
Larvik Turn, Molde, Freidig |
| 41 |
Sverre Andersen |
Viking |
| 41 |
Trond Pedersen |
Start |
| 41 |
Per Skou |
Odd, Lyn |
| 41 |
Brede Hangeland |
Vidar, Viking, FC København, Fulham |
| 40 |
Arne Pedersen |
Fredrikstad |
| 40 |
Christer Basma |
Stabæk, Rosenborg |
| 40 |
Claus Lundekvam |
Brann, Southampton |
|
|
|
Kvinner
| Kamper |
Spiller |
Klubber |
| 188 |
Hege Riise |
Setskog, Nikko, Asker, Carolina Courage, Team Strømmen |
| 172 |
Bente Nordby |
Raufoss/Vind, Sprint/Jeløy, Athene Moss, Carolina Courage, Asker, Djurgården |
| 152 |
Linda Medalen |
Asker, Nikko |
| 151 |
Heidi Støre |
Sprint/Jeløy, Trollhättan, Nikko, Athene Moss |
| 134 |
Unni Lehn |
Trondheims/Ørn, Carolina Courage |
| 120 |
Brit Sandaune |
Trondheims/Ørn |
| 113 |
Solveig Gulbrandsen |
Kolbotn |
| 111 |
Ann Kristin Aarønes |
Spjelkavik, Trondheims/Ørn |
| 110 |
Gunn Nyborg |
Asker, Fortuna Hjørring, Nikko |
| 105 |
Gro Espeseth |
Sandviken, Trondheims/Ørn |
| 98 |
Marianne Pettersen |
Gjelleråsen, Asker, Fulham |
| 97 |
Agnete Carlsen |
Sprint/Jeløy, Kolbotn, Nikko, Athene Moss |
| 96 |
Dagny Mellgren |
Bjørnar, Boston, Klepp, Ålgård |
| 90 |
Tone Haugen |
Trondheims/Ørn, Nikko |
| 89 |
Ane Stangeland Horpestad |
Klepp |
| 87 |
Monica Knudsen |
Asker, Donn, Fortuna Hjørring |
| 84 |
Birthe Hegstad |
Sprint/Jeløy, Klepp, Jardar, Athene Moss |
| 81 |
Trine Rønning |
Trondheims/Ørn, Kolbotn |
| 80 |
Ragnhild Gulbrandsen |
Trondheims/Ørn, Boston, Asker |
| 79 |
Liv Strædet |
Sprint/Jeløy |
| 79 |
Margunn Haugenes |
Sandviken, Asker, Bjørnar, Fulham, Amazon Grimstad |
| 72 |
Gøril Kringen |
Trondheims/Ørn |
| 71 |
Reidun Seth |
Jardar, Gais, Trollhättan, Nymark |
| 68 |
Anne Tønnessen |
Kolbotn, Klepp |
| 68 |
Cathrine Zaborowski |
Asker, NC State |
| 65 |
Anne Nymark Andersen |
Sandviken, Bjørnar |
| 62 |
Anita Rapp |
Asker, New York |
| 60 |
Merete Myklebust |
Spjelkavik, Trondheims/Ørn |
| 58 |
Gunhild Bentzen Følstad |
Trondheims/Ørn |
| 57 |
Tina Svensson |
Asker |
| 57 |
Ingvild Stensland |
Donn, Athene Moss, Kolbotn |
| 51 |
Linda Ørmen |
Sprint/Jeløy, Athene Moss, Kolbotn, Asker, New York |
| 51 |
Marit Fiane Christensen |
Asker, Røa |
| 51 |
Lise Klaveness |
Arna/Bjørnar, Athene Moss, Sandviken, Asker, Umeå |
| 50 |
Nina Nymark Andersen |
Sandviken, Fløya |
| 49 |
Kari Nielsen |
Asker |
| 45 |
Mariann Mortensen |
BUL |
| 43 |
Silje Jørgensen |
Klepp |
Fotball som underholdningsindustri
Stadig bedre taktisk skolerte lag har gått ut over underholdningsverdien i fotball. Tidligere ble det scoret tre–fire mål per kamp, i dag er gjennomsnittet for ligakamper i Europa rundt 2,5 mål per kamp. I de store internasjonale turneringene har frykten for å tape ført til mange målløse kamper og kjedelig spill. Dette – sammen med økte publikumsopptøyer – førte til en betydelig tilskuersvikt fra rundt 1975 og frem til slutten av 1980-årene. De siste årene har imidlertid en rekke land opplevd økende publikumsinteresse igjen. Kombinert med sterkt økende TV-dekning av nasjonale og internasjonale turneringer har dette ført til at fotball i dag er en stor underholdningsindustri. I 1999 undertegnet Barcelona en TV-avtale som sikrer klubben inntekter på rundt en halv milliard kroner i året. Manchester United er verdens største fotballklubb i økonomisk henseende, med en omsetning på rundt 2 milliarder kroner i året.
Anbefalt lenke
Videre lesning
